Grove Encyclopedia of Northern Renaissance Art

UB har nettopp kjøpt dette oppslagsverket i elektronisk form. Det betyr at du får tilgang direkte fra kontoret ditt, eventuelt hjemmefra om du bruker VPN. Fordelen med dette formatet foran et vanlig papiroppslagsverk er at alt innhold er søkbart. (Pluss at det tar mindre plass på hylla!) Verket inngår som en del av Oxford Reference Online Premium, hvilket betyr at du også kan søke i alle våre online Oxford-ressurser samtidig om du vil, eventuelt bare kunst-/arkitektur-ressursene. Vi håper dette er et kjærkomment tilbud til alle våre brukere som jobber med temaer som kunst og arkitektur.

Tusenvis av e-bøker

Universitetsbiblioteket har nylig inngått avtale med forlaget Springer om kjøp av 15.000 engelskspråklige e-bøker fra perioden 2005-2012. Boksamlingen består av 13 emnepakker, blant annet Humanities, Social Sciences and Law og Architecture and Design.

Du kan søke i hele teksten til en bok, og hvert kapittel i bøkene kan skrives ut. Du kan søke i forlagets egne nettsider, eller bruke Bibsys Ask.

Foreløpig er utvalget av e-bøker innen humaniora og samfunnsfag vesentlig mindre enn for realfag og teknologi, men antallet øker stadig, og det er ingen tvil om at e-bøkene sakte, men sikkert er på vei inn også på KS-biblioteket. Men om du tviholder på papirboka er det ingen grunn til panikk. Vi kommer til å kjøpe papirbøker i mange år framover! Men ta gjerne en kikk på e-bøkene en gang i blant. Kanskje finner du mye interessant der.

Nok tull for i år

Likte du Pride and prejudice and zombies? Da kan jeg glede deg med at Sense and sensibility and sea monsters nå er klar til utlån! Boka er basert på Jane Austens originale roman, men med diverse monster-tillegg av Ben H. Winters.

Har ikke lest denne selv, men om den litterære kvaliteten ikke holder mål, har den kanskje likevel en viss underholdningsverdi. På baksida av boka loves det nemlig "all-new scenes of giant lobsters, rampaging octopi, two-headed sea serpents, and other biological monstrosoties". Enjoy!

Og ja, nå skal jeg prøve å slutte med disse monsterbok-anbefalingene og konsentrere meg om ordentlige bøker! (Men litt moro må man jo ha det en gang i blant. Også på en tirsdag!)

Or djupe dvalen vart eg atter riven

Dantes Den guddomlege komedien er litt av en "road movie" der den tar oss med til Helvetet,Skiringsheimen og til slutt Paradiset. Dypt fascinerende historie, og til tider svært fengende - også for oss i 2009. Nå finnes historien som lydbok. Den blir lest utrolig vakkert av Anderz Eide. Utgaven som blir lest er oversettelsen til Henrik Rytter/Sigmund Skard og er et utvalg av de viktigste delene av boka. Eide leser så godt at det i seg selv er god nok grunn til å lytte til denne. På meg har det vakre språket og den myke stemmen en nesten magisk, berusende virkning. Om du ikke kjenner så godt til Dante fra før av, kan det være lurt å starte med Skards artikkel, "Mannen og verket", som også er lest inn på lydboka.

UB har denne i MP3-format, som gjør det enkelt å overføre den til din telefon/MP3-spiller/iPod, men som kan gjøre det problematisk å spille den av på en vanlig cd-spiller, i alle fall om den er noen år gammel. (KS lyd/bilde 741)

Mr. Darcy, Vampyre

Pride & Prejudice continues.....

Jeg må bare fortelle om denne boka. Det eksisterer tilsynelatende en hel industri som baserer seg på å friske opp og/eller videreutvikle gamle klassikere. Jeg har tidligere omtalt romanene Pride and prejudice and zombies og Heathcliff's tale. I disse dager strømmer det på med lignende, som regel håpløse, forsøk på å spinne videre på en tidligere suksess, drevet fram delvis av leseres ønsker om å finne ut hva som skjedde etterpå (levde de lykkelig alle sine dager osv.), men mest av alt tror jeg dette er en strålende forretningside, ettersom den ene etter den andre av disse bøkene havner på bestselgerlistene.

Men tilbake til starten - Mr. Darcy, Vampyre. Som dere skjønner er dette en "fortsettelse" av Jane Austens Pride and prejudice. Romanen er skrevet av Amanda Grange (som har spesialisert seg på denne sjangeren) og hun har kastet seg på den blodrøde vampyrbølgen som skyller over underholdningsindustrien for tiden. Og ja, jeg blir jo nysgjerrig! Jeg lar meg gjerne underholde av både Jane Austen og vampyrer, og ser ikke bort fra at en kombinasjon kan fungere godt. Men kanskje er det umulig? Grange lykkes i alle fall ikke. Fortellingen hennes blir tam og innholdsløs, sammenlignet med Austen, til tross for betydelig action i forhold til originalen: vill flukt fra ukjente fiender og et par "nesten-ulykker" der Elizabeth havner i klørne på en slem vampyr. Fortellingen virker ikke troverdig (i den grad en vampyrfortelling noensinne kan bli troverdig!) og mangler den intelligente elegansen og humoren som kjennetegner Austens romaner. Banal er nok et dekkende ord. Hør bare på siste setning før epilogen (NB SPOILER ALERT!): "And there by the sea, in the new light of morning, they came together as one." (s.306) Trenger jeg si mer!

Men altså. Jeg synes faktisk det er morsomt å lese denne typen romaner, og det er ikke noe jeg lider meg gjennom for å kunne slakte dem etterpå! Som underholdning fungerer den faktisk til en viss grad, så lenge man legger vekk forventingene om godt språk og fengslende innhold. Boka står på KS-biblioteket (820 Gra)

Imperishable beauty

Jeg prøver stadig vekk å fremstille meg selv som en praktisk og jordnær person, men av og til lar selv jeg meg forføre av vakre ting, ikke minst smykker. Akkurat nå holder jeg en bok om smykkekunst i hånda, og klarer ikke å la være å bruke noen ekstra minutter på å se på bildene. Boka har en flott tittel: Imperishable beauty: Art nouveau jewelry, og ble utgitt i forbindelse med en utstilling ved The Museum og Fine Arts i Boston i 2008. Boka inneholder nesten 90 fargebilder og burde være en godbit for alle med sans for art nouveau og/eller smykker. Du finner boka på KS-biblioteket.

Litt fredagspoesi

Fan som jeg er av romantikken (som litterær periode), tenkte jeg det passet med et lite dikt i dag. Den årlige Keats-Shelley prisen ble nylig tildelt den buddhistiske dikteren Maitreyabandhu for dette diktet:

"The Small Boy and the Mouse"
by D H Maitreyabandhu

When he closed his eyes and asked the question,

he saw an egg, a boiled egg, lodged

above his heart. The shell had been broken off,

with a teaspoon he supposed, it was pure curd white

and still warm. Inside – he could see inside –

there was a garden with rows of potatoes,

sweet peas in a tangle, and a few tomatoes, red

and green ones, along with that funny sulphur smell

coming from split sacks. There was an enamel bathtub

in the garden, with chipped edges, a brown puddle

staining around itself, and a few wet leaves.

He could see down the plughole, so the sun must have shone,

and he heard his father digging potatoes,

knocking off the soil, and his mother fetching the washing in

because the sky promised a shower. There was a hole

or rather a pipe under the tub, where the water went,

and down at the bottom was a mouse – its ribs were poking out,

its damp fur clung together. The mouse was holding

a black-and-white photograph of a boy

who might have been three or four years old;

the boy was playing with boxes, or were they saucepans

from the kitchen? – he was leaning forward and slightly blurred.

And what was strange about the picture,

apart from being held by a mouse who sat on his haunches

and gripped it in his forepaws, was that the space

around the boy, the paleness around him, expanded,

got very bright and engulfed the mouse, the bathtub, the garden,

and the egg with its shell cracked off.

After that there was nothing, apart from the dark

inside the boy's head and a kind of quiet

he'd never had before. He opened his eyes. All the furniture

looked strange, as if someone had rearranged it.

Kilde: The Guardian, 28/10-2009

UB på tur

Denne fagreferenten (og resten av UB) skal tilbringe de neste to dagene i Harstad på personalseminar. Det innebærer at en del henvendelser, bokbestillinger og andre oppgaver vil bli liggende til fredag. Biblioteket vil imidlertid være åpent som vanlig, så det er ingen grunn til panikk!

Med meg i bagasjen har jeg diverse styringsdokumenter for UiT og UB (påkrevd lesestoff), den siste ECAR-rapporten om studenter og informasjonsteknologi (frivillig, faglig lesestoff) og Mr. Darcy, vampire (frivillig, ytterst ufaglig lesestoff). Jeg tenker det blir vampyr-Darcy jeg kommer til å tilbringe mest tid hos!

Min oppgave på seminaret har ingenting med vampyrer å gjøre, men derimot det litt blodfattige begrepet Web 2.0. (Som kanskje begynner å bli et utvannet og utdatert begrep?) Eller sosiale medier/teknologier om man vil. Det høres litt bedre ut, gjør det ikke? Jeg skal fokusere på hvordan vi på UB kan benytte nye kanaler i vår kommunikasjon med brukerne. Med andre ord demonstrere hvordan Twitter, blogging, RSS og til og med Facebook på hver sin måte kan hjelpe oss med å nå ut med informasjon. Hvor stor interessen er vet jeg i grunnen ikke. Det vil tiden vise. Jeg håper i alle fall på to dager med mange gode diskusjoner og kreative ideer til hvordan vi kan gjøre biblioteket enda bedre. Vi setter også stor pris på at våre brukere kommer med tilbakemeldinger til oss, så har du noen tanker om hva UB kan gjøre for å nå ut til lånerne er du hjertelig velkommen til å ta kontakt - enten her på bloggen, via e-post eller rett og slett ta kontakt med skranken. Din mening betyr mye for oss.

Lytt til Wuthering Heights

Lydbøker er egentlig ikke helt min ting. Synes det er vanskelig å konsentrere meg om det som blir lest, og tankene vandrer snart avgårde til andre ting. Foretrekker helt klart å lese selv. Men noen ganger tilfører den auditive opplevelsen noe ekstra, som du ikke får når du leser selv. Selv er jeg for eksempel svært opptatt av stemmen til den som leser og stemningen som blir formidlet. En av de siste lydbøkene vi har kjøpt inn til UB er favorittromanen min: Wuthering Heights av Emily Brontë. Dette er en BBC-innspilling fra 1995, dramatisert av Bryony Lavery, med John Duttine og Amanda Root som Heathcliff og Cathy. Et hørespill med andre ord, ikke bare en ren opplesning. Har ikke fått hørt gjennom hele ennå, men kan raskt konstantere at dette er helt fabelaktig. (OK, jeg innrømmer at jeg er meget svak for fortellingen, så jeg er kanskje inhabil!) Når jeg lytter til denne skjønner jeg hvorfor så mange liker lydbøker. Og så tenker jeg at jeg kanskje bør bestille inn flere av klassikerne til UB. Wuthering Heights står i lyd/bilde-samlingen på KS-biblioteket (nr. 783). 4 timer og 40 minutter tar hele gjennomhøringen. Det passer vel ypperlig for en mørk høstkveld eller to.

The Booker Prize 2009

Den britiske forfatteren Hilary Mantel vant i går den prestisjetunge Booker-prisen for sin historiske roman Wolf Hall. Hun har gitt ut en rekke romaner, og skriver for tiden på en oppfølger til Wolf Hall, i følge The Independent. UB har flere av bøkene hennes, inkludert vinner-romanen. Les mer på vevsiden til The Man Booker Prizes.

Nytt kunst-tidsskrift

UB har nå abonnement på tidsskriftet ARTnews - foreløpig bare i papirversjon, så dere må besøke KS-biblioteket for å lese det.

Veslebror ser deg

Dette er tittelen på ein roman av Cory Doctorow som kom ut på norsk tidlegare i år, framifrå omsett av Øystein Vidnes. Eigentleg er det ein ungdomsroman, men la ikkje det stoppe deg frå å lese den. Den fungerer heilt fint for vaksne også.

Historien går føre seg i San Fransisco i nær framtid - kanskje allereie i morgon? Hovudpersonen, Marcus, er 17 år og etter eit terroråtak i byen blir han, saman med 3 av venene sine, arrestert utan anna grunn enn at dei var på feil stad til feil tid. Tre av dei slepp ut etter nokre dagar med harde forhør. Ingen veit kva som hende med sistemann.

Terrorpolitiet held byen i eit jerngrep med tryggleikstiltaka sine, og det byggjer seg etter kvart opp ein viss motstand mot desse tiltaka. I spissen for denne motstandsrørsla finn vi Marcus, som med sin teknologiske teft klarer å vere eit steg framfor politiet.

Dette er ein spanande roman om opprør og ungdom, politikk og teknologi og ein aldri så liten dose kjærleik. Godt skriven er den også. God fornøyelse!
UB i Tromsø har boka både på norsk og engelsk. Boka finst også på Tromsø Bibliotek, men då berre på norsk.

PS. Sjølv skal eg til London om kort tid og høyre nettopp Cory Doctorow i foredraget "Copyright, Copyleft, Privacy, Librarians and Freedom". Ja, eg gler meg!

How to read a novel

Dette er tittelen på en bok av John Sutherland. Jeg lånte den for lenge siden med gode intensjoner om å lese den, men tida gikk og mange andre bøker presset seg foran den i køa. Slik er nå engang livet! Men så ble jeg lei av å tørke støv av den og begynte rett og slett å lese den. I mitt hode var dette en bok om romananalyse, og som tidligere litteraturstudent tenkte jeg at jeg ville ha godt av en liten oppfriskning på dette området. Her tok jeg altså feil. Dette er ikke en tekstanalysebok, men en bok om lesing. Boka tar for seg hele leseprosessen, fra det å velge ut hva man skal lese til bokanmeldelser og filmatiseringer. Det fabelaktige med denne boka er at den er så godt skrevet at den fungerer helt utmerket som nattbordlektyre. Anbefales sterkt til alle som liker å lese romaner! Boka finnes selvsagt på UB (82.01-3 Sut)

UB og Forskningsdagene 2009

Universitetsbiblioteket markerer Forskningsdagene 2009 på campus torsdag og fredag 18-19. september. Du finner oss utenfor kantina i Teorifagbygget (Hus 1) og MH-bygget fra 10 - 14. Vi stiller med velvillige og hjelpsomme bibliotekansatte, quiz og sjokolade. Benytt sjansen og spør oss om det du lurer på når det gjelder databaser, søking og bruk av biblioteket.

Boktips!

Å bli syk midt i travleste høstsemesteret er kjedelig, særlig når man vet at det hoper seg opp med arbeid på kontoret (og i innboksen). Men er man så heldig at man kan tilbringe sykedagene med nesa i ei god bok, ser situasjonen straks litt lysere ut. De siste dagene har jeg kost meg med blant annet disse to bøkene:

1. Vicky Myron: Dewey : the small-town library cat who touched the world
Dette er en ytterst sjarmerende bok, men jeg tror det er en nødvendighet at du liker katter. Og bibliotek. Boka handler om hvordan en stakkars kattunge, plassert i bibliotekets returkasse en iskald januardag i 1988, ble tatt hånd om av bibliotekpersonalet og levde sitt 19 år lange liv på Spencer Public Library i USA. Boka er også, til en viss grad, forfatterens selvbiografi. Og den gir et glimt av livet i en amerikansk småby, spesielt nedgangstidene på slutten av 80-tallet. Det var selvsagt katten Deweys historie som rørte meg aller mest. (UB har boka både på norsk og engelsk.)

2. Sophie Dahl: Playing with the grown-ups
Å være barnebarnet til Roald Dahl skaper nok en viss forventning, særlig når dette barnebarnet er mest kjent som fotomodell. Sophie Dahl ga i fjor ut sin første "ordentlige" roman, en oppveksthistorie med mange trekk fra Dahls eget liv. Historien er på et forunderlig vis morsom og hjerteskjærende på samme tid. Dahl gir oss hovedpersonen Kittys versjon av livet. Vi som lesere ser det hele utenfra, fra en voksen synsvinkinkel. Dermed ser vi det tragiske, vi ser omsorgssvikten som Kitty ikke ser. Heldigvis er ikke dette en roman om elendighet. (Believe me - jeg avskyr romaner som inkluderer barn og elendighet - Ørstadviks roman Kjærlighet gikk for eksempel rett i søpla...) Dahl skriver godt og levende, med et touch av en eksentrisk verden som tilsynelatende bare eksisterer i det Dahlske univers. Jeg leser gjerne mer av henne.

Bowie og tekstanalyse

Forskning og populærkultur går hånd i hånd som aldri før. Når forskeren i tillegg gjør bruk av populære Web 2.0-kanaler, som for eksempel YouTube, oppnår man oppmerksomhet. Psykolog Nick Troop fra University of Hertfordshire, England, har gjort en språkanalyse av Bowies tekster, og basert på dette, laget en "ideell" Bowie-låt. Synge kan han også!


Les mer på Forskning.no

Bokanbefaling

Har nettopp lest Frances Wilsons The Ballad of Dorothy Wordsworth. Lettlest og fengende om kvinnen som for evig bærer stempelet 'søstera til Wordsworth'. William og Dorothy hadde et nært forhold, og både Wilson og andre forskere antyder at forholdet kan ha tippet over mot det incestuøse. Har ikke lest andre biografier om henne eller William Wordsworth, så noe sammenligningsgrunnlag har jeg ikke, men for meg var dette en bok som var vanskelig å legge fra seg. Hva mer kan man forlange!

Kan biblioteket finne svaret?

Dette er tittelen på doktoravhandlingen til Gunnhild Salvelsen, publisert i 2006. Den tar for seg referansetjenesten i norske folkebibliotek, og beveger seg i så måte litt på siden av det som karakteriserer min arbeidshverdag på et universitetsbibliotek. Likevel er det mye her som jeg synes var nyttig å tenke over når man står i skranken på et bibliotek, både det hun skriver om kvalitet og brukerkontakt. Er vi flinke nok til å la lånerne slippe til med spørsmålene sine? Lytter vi til det de sier? Kommer vi med oppfølgingsspørsmål om noe er uklart? Svarer vi på det de spør om? Ber vi om hjelp fra andre, dersom vi ikke kan svare, eller svarer vi likevel og håper svaret blir sånn noenlunde riktig?

Har alltid gått ut fra at vi som regel gjør ting på den riktige måten. Etter at jeg leste boka er jeg imidlertid blitt litt mer oppmerksom på hvordan vi opptrer bak skranken og hvordan vi behandler lånerne våre. For tida er det semesterstart og vi får enormt mange utenombiblioteklige spørsmål. Også disse spørsmålene fortjener svar, eller i det minste en henvisning til hvor man kan få relevante svar. Et skrekkelig funn i flere bibliotekundersøkelser viser nemlig at lånerne litt for ofte ikke får gode nok svar på det de spør om. En trøst er likevel at "Resultatet av disse undersøkelsene viser at flesteparten av brukerne er godt fornøyd med referansetjenesten, til tross for at de får korrekt svar på bare omkring halvparten av spørsmålene sine" (Salvesen, 34)!!! Jeg håper inderlig de aller fleste får gode og korrekte svar hos oss, og at de ikke er redd for å ta kontakt med oss bak skranken for å få hjelp. Eller er det fortsatt slik at bibliotekaren ses på som en litt streng og utilnærmelig dame med stram hårfrisyre?

Salvesen, Gunhild. Kan biblioteket finne svaret? : en kvalitativ tilnærming til referansetjenesten i norske folkebibliotek. Åbo. Åbo akademis förlag, 2006.

Nye bøker

Prøver meg fram med nye elementer på denne bloggen. Som dere kan se har jeg til høyre laget lenker til nye bøker på UB innenfor mine fagområder. Håper det kan være av interesse. (Og håper at boklistene oppdaterer seg automatisk slik de skal!)

Zombier og sånn

Det er vel ingen hemmelighet at jeg trives med litteraturen fra 1800-tallet, særlig første halvdel. Jeg liker ufarlige, men velskrevne, romaner med happy-ending. Etter at jeg ble ferdig med studietidas pensumlister føler jeg det som et privilegium å velge bort politisk korrekte bøker med til dels tragiske menneskesjebner. (Been there, done that, og så videre... Jeg har med andre ord lest nok av denne typen litteratur.) Derfor kastet jeg for eksempel Hanne Ørstaviks (yuk!) roman Kjærlighet rett i søpla etter at den var lest. Bort med elendigheta! Gi meg Jane Austen og Emily Bronte any day!

Men hva når noen begynner å tulle med 1800-talls heltene? Helt ok, mener jeg, bare det gjøres med stil. Et par av Austens romaner har i år blitt en smule bearbeidet, blant annet Pride and prejudice, som er blitt forvandlet til Pride and prejudice and zombies, med den fengende beskrivelsen "The classic regency romance - now with ultraviolent zombie mayhem". Oppdraget med å slå sammen Austen og zombier ble gitt til amerikaneren Seth Grahame-Smith, som tidligere har jobbet med film og populærkultur. Det blir imidlertid feil å si at han har skrevet denne boka. Det meste er hentet direkte fra originalen. Det han har gjort er å legge til noen zombie-elementer. Dessverre er han ingen stor forfatter, så hans bidrag virker både flatt og lite kreativt sammenlignet med resten av teksten.

Her er et lite eksempel på stilen i boka. I denne scenen møter vi Charlotte Lucas, den uheldige kvinnen som ble gift med Mr. Collins, og som i denne romanen er blitt angrepet av en Zombie, og på vei til å bli en selv.

"She watched him whenever they were at Rosings, and whenever he came to Hunsford; but without much success, for her thoughts often wandered to other subjects. such as the warm, succulent sensation of biting into a fresh brain. ... And upon imagining Mr. Darcy's mind, her thoughts would again turn to the subject of chewing on his salty, cauliflower-like brain." (s. 142)
Slik har du aldri tenkt på Mr. Darcy før, kan jeg tenke meg!

Til tross for at dette ikke er stor litteratur har selve ideen blitt såpass godt mottatt at mange har latt seg friste til å kjøpe romanen. I følge The Guardian klatret boka helt til 3. plass på bestselgerlistene i New York. Og flere slike 'mash-up' bøker er på vei! Sense and sensibility and sea monsters er visstnok neste tittel! Selv synes jeg ideen er morsom, og selv om boka ikke akkurat vil havne på min favorittliste, tror jeg kanskje den kunne bli en ypperlig zombie-film!

Framtidens bibliotek

Strever ennå med å komme meg ut av feriemodus, men denne videoen fra JISC (Joint Information Systems Committee) synes jeg er en fin måte å starte høstsemesteret med. Den heter Libraries of the future og varer i nesten 10 minutter. Den kommer ikke med noe nytt og revolusjonerende, men peker på en del elementer det er verdt å ta med seg videre for oss som jobber i det som noen velger å tro er et utrydningstruet yrke.

Har du tid til overs kan du også ta en titt på videoene fra Libraries of the future-debatten som ble holdt i oxford i april i år.

Ny database på UB: German Literary Expressionism Online

Dette er en viktig database for alle som er interessert i ekspresjonismen, særlig innen litteratur og kunst, men andre fagområder vil også finne nytte i denne. Her er fulltekstutgaven av en rekke tidsskrift, årbøker og andre tekster, alt sammen søkbart. Av eksempler på hva du kan finne kan jeg nevne film- og litteraturanmeldelser (bl.a. Hamsun og Ibsen), tekster av Karl Marx, Egon Schiele, Rosa Luxemburg, Tristan Tzara og mange flere, dikt, manifest og mye, mye mer. Av tidsskriftene finner man blant annet Die Aktion, DADA og Cabaret Voltaire. De fleste tekstene er på tysk, men søkegrensnittet og hjelpetekster er på engelsk.

Tekstene kan skrives ut, men da må du klikke på Download-knappen og velge hvilke sidetall du vil ha. Akkurat dette kan være litt forvirrende. Sidetallet finner du i linja over selve teksten. Står det for eksempel Image 78 er det side 78 du skal skrive ut. NB. Selv om teksten på skjermen kan virke noe svak, blir utskriftene utmerket!

Alle artiklene er skannet i sin helhet, slik at også bilder/tegninger er tatt med.

Databasen er tilgjengelig online for alle UiTs studenter og ansatte. Benytter du deg av hjemmekontor må du huske på å koble til VPN for å få tilgang. Vel bekomme!

http://db.saur.de/LEX/welcome.jsf

God sommer!

Fagreferenten er nå kun få dager unna sommerferie. Og i år blir det en ferie mer eller mindre uten internett. Trur eg. Derfor benytter jeg nå sjansen til å ønske alle en riktig god sommer, særlig alle trofaste bibliotekbrukere.

En ferie uten lesestoff er ingen god ferie, i mine øyne. Selv tar jeg med meg boka I play the drums in a band called okay : a novel in short stories av Toby Litt, så den er for tiden utlånt på Universitetsbiblioteket! Den er forhåpentligvis både morsom og fengende. Vi får se!

Mange velger litt lettere lesestoff for strand- og slaraffenliv. Selv tar jeg gjerne en dose 'chic lit'. Noe av denne typen 'damelitteratur' er slett ikke verst, og for ikke så lenge siden ble en av våre lånere både overrasket og glad over at UB hadde både Sophie Kinsella og Marion Keyes i hyllene. Til og med i norsk oversettelse! Også akademikere trenger avslapningslesestoff en gang i blant.

For de av dere som skal ut på tur og trenger informasjon om landet dere skal til har UB en haug med reiselitteratur. Både reiseguider og reiseskildringer. Det meste befinner seg på KS-bibliotekets tredje etasje og har nummer som starter på 914 eller 910.4. Under sistnevnte nummer (910.4 Mor) finner du blant annet en helt spesiell reiseskildring som jeg anbefaler på det varmeste, mest for underholdningsverdiens skyld: The clumsiest people in Europe (Or Mrs. Mortimer's bad-tempered guide to the Victorian world).

I denne boka forteller den gode Mrs. Mortimer oss alt som er galt (og noe som er bra) med verdens land og folk. Hun er ikke nådig i sine beskrivelser. Det meste er i grunnen galt, og aller verst er katolisismen! Om Norge skriver hun blant annet "After service the Sabbath is not kept holy. There is dancing, and drinking, and merry-making. No wonder therefore that most people are very ignorant" (s. 83) Svenskene slipper heller ikke unna: "You are ready to think the Swedes are a wise and good people. Not so. There is no country in Europe where so many people are put in prison." (s. 80) Et annet typisk eksempel på stilen hennes er: "The poor people of Mexico canot bear working, and they bring up their children in idleness". (s. 182) Generelt gjenspeiler betraktningene hennes antakelig samtiden - boka ble skrevet på midten av 1800-tallet, så det vi vil kalle rasisme, ble nok ikke slått like hardt ned på da. Hun er veldig opptatt av arbeidsmoral og religion, men også av det forkastelige ved slaveri.

Man skulle tro Mrs. Mortimer var en meget bereist kvinne, men sannheten er at skildringene hennes antakelig stammer fra datidens tabloidpresse og andres reisebøker. I følge forordet (s.7) til boka var hun på to utenlandsreiser i løpet av sitt liv, den ene gikk til Frankrike og Belgia, og den andre så langt som til Skottland! God boksommer!

Bokanbefaling

Jeg tar sjansen og anbefaler en bok jeg ikke har lest selv! I følge The Independent er denne boka "306 pages of pure pleasure." Det er det sannelig ikke ofte man leser i bokanmeldelser. Brandon Robshaw i Independent i dag, søndag 7. juni, skriver følgende: "Just as there are songs which announce themselves as great from the opening chords, there are some books that you just know are going to be great from the first page, the first paragraph, the first line. Zoë Heller's third novel, The Believers, is just such a book."
Slike ord får i alle fall meg til å interessere meg for boka.

Zoe Heller har kanskje mange av dere hørt om i forbindelse med filmen Notes on a scandal, som var basert på hennes andre roman. Vi har selvsagt hennes nyeste bok på UB i Tromsø (820 Hel) og den norske oversettelsen, Det du tror på, kommer om ikke så lenge. God bok! (Som de sa på barne-tv da jeg var ung!)

Verdens miljødag

I dag, 5. juni, er det FNs internasjonale miljødag. Bibliotek er jo på mange måter en miljøvennlig tanke. Uten biblioteket ville forskere og studenter ha måttet kjøpe det de trengte av bøker og dermed bidratt til økt forbruk av f.eks. papir. I tillegg har vi de siste årene anskaffet stadig flere elektroniske dokumenter. Dermed kuttes verdens papirforbruk, hvilket er bra for skogene våre, og dermed kloden vi lever på. Elektroniske dokumenter trenger heller ikke pakkes inn og distribueres via fly/tog/bil. Bibliotekarer er dessuten kjent for å være ekstra spreke og miljøvennlige og sykler eller går gjerne til jobb, isteden for å ta bilen! (Den siste setninga er overhodet ikke basert på noe som helst vitenskapelig forskning, men passet fint inn, synes du ikke?)

Having said all this..... enhver som har vært innom KS-biblioteket i det siste har kanskje sett den store pleksiglass-søylen som står borte ved printerne. Denne skal vise hvor mye papir som blir liggende igjen etter våre brukere. Dette er papir som brukerne har skrevet ut, men som de tydeligvis ikke har bruk for. Papirbunken vokser fortere enn vi liker å innrømme. På NH-biblioteket regnet de ut at det i løpet av et år ble lagt igjen nesten 65.000 A4-ark. Det utgjør ca. et halvt TONN papiravfall i året! Selv om vi resirkulerer er dette tankevekkende. Det spekuleres i om vi bør begynne å ta betalt for bruk av printerne for å redusere papirsløsingen, selv om vi har som prinsipp at alt på biblioteket skal være gratis.

Gjør ditt beste for et bedre miljø. Tenk før du skriver ut! Og husk: Ti av ti trær foretrekker elektroniske tidsskrift.

Man Booker International 2009

I dag ble det annonsert at den kanadiske forfatteren Alice Munro har vunnet årets Man Booker International-pris. Hun er mest kjent for sine noveller, og utgir til høsten en ny novellesamling med tittelen Too Much Happiness. Universitetsbiblioteket i Tromsø har en rekke av hennes bøker, både på originalspråket engelsk og i norsk oversettelse. (Se liste i Bibsys.)
Filmen Away from her er nylig bestilt til UB og er basert på en av Munros noveller, "The bear came over the mountain".

Benytt anledningen til å lese litt av denne prisvinneren. Novelleformatet er ypperlig for deg som ikke har tid til å kaste deg over lange romaner, og passer jo utmerket på reise, nå som feriesesongen nærmer seg.

Bokbestilling

Livet som bibliotekansatt er travlere enn de fleste tror. Det er til enhver tid en rekke oppgaver som blir nedprioritert. I mitt tilfelle har bokbestilling vært en av disse oppgavene. (Fy!) I en lang periode i vinter har jeg bare tatt meg tid til å bestille det som kommer inn av ønsker fra brukere. Disse blir selvsagt alltid prioritert!

Nå har jeg imidlertid fått streng beskejd om å bestille mer for å kunne bruke opp budsjettet i tide. Derfor har jeg kastet meg over bokkataloger fra fjern og nær og bestiller det som virker interssant. Jeg tar gjerne imot hjelp! Har du bokønsker er du hjertelig velkommen til å ta kontakt. Jeg bestiller det meste av faglig relevant litteratur - innen rimelighetens grenser.

Det finnes flere måter å få UB til å kjøpe inn dine bokønsker:
1. Send en e-post til biblioteket, helst til den fagansvarlige (fagreferenten) (finn din fagansvarlige)
2. Lever bokønsker i skranken
3. Kryss av i en bokkatalog og lever på UB/til fagreferenten

Dersom du ønsker at boka skal reserveres på deg må du gi beskjed om dette, og selvsagt oppgi navn.

Hauges dagbøker igjen

Har nå ligget til sengs i 5 dager med kombinert bihule- og ørebetennelse. Ytterst kjedelig. De siste par dagene har jeg imidlertid klart å lese litt i det minste. Da føles ikke dagene fullstendig bortkastet. Jeg har for eksempel fått lest ferdig bind 1 av Olav H. Hauges dagbøker. (Har tidligere lest bind 5.)

Bind 1 strekker seg fra 1924 (da forfatteren var 16 år) til 1959, altså en ganske lang periode. Til forskjell fra bind 5 er det forholdsvis lite fra Hauges personlige liv vi møter her. Bind 1 er først og fremst en slags dannelsesreise. Her er litteraturkritikk og –teori, religion og filosofi i imponerende mengder, refleksjoner over det han leser og det som inspirerer ham. Kun innimellom møter vi Hauges dagligliv, og da gjerne helt kort. Han snakker lite om periodene med psykisk sykdom. Krigsårene er fjernet helt. Enten er de kommet bort, eller kanskje sensurert av ham selv eller familien, eller så skrev han kanskje ingenting disse årene. Man får spekulere som man vil. (I følge Bodil Cappelen skrev han ikke dagbok disse årene.)

Men av og til får vi små glimt inn i livet hans. Om frukttrærne, om bygda, om vær og vind. Alltid velformulert, men ofte med en litt bittersøt tone. 20 september 1930 skriver han følgende:
”Det haustar, Inkje nytt, inkje merkeleg. Det berre haustar. Ein fær krjupa inn i seg sjølv og hyggja seg som best ein kann. Kva elles skulde ein gjera? Kva hev andre menneske å segja for ein? I grunnen svært lite. Når alt kjem til alt er ein einsam. Einsemdi er vårt rike.” (s. 105)
I april 1959 skriver han:
”Ja, det er einsame dagar. Det er sjeldan nokon kjem her. Sigurd Undeland har vore upp her nokre gonger i vinter. Håkon Opedal var innum her, det er visst ikkje fleire. … Og ikkje gjeng eg ut heller. Svært sjeldan…. Men er turane fåe, vert reisene i bøkene både mange og lange.” (s. 768)

Man kan nærmest slå opp på en hvilket som helst side og finne gode sitater. Man merker at han er krassere som ung enn på sine eldre dager. Han har ikke mye til overs for den moderne samfunnsutviklinga, men i litteraturens verden er han mer åpen, og forkaster ikke alle modernister. Jeg synes dette er fascinerende og herlig lesning. Mest av alt er jeg glad i språket hans. Han er en ordkunstner av de sjeldne, selv når han skriver om dagligdagse ting. Jeg gleder meg til å kaste meg over bind 2.

Skanning på UB

Endelig! Ikke bare er det gratis å kopiere på UB i Tromsø, men etter utallige henvendelser er våre kopimaskiner på KS-biblioteket nå tilrettelagt for skanning. Det betyr at du på en enkel måte kan sende dokumenter til e-postadressen din, eller du kan sende viktige artikler til bestevenninna di som ligger hjemme med influensa og ikke kommer seg på biblioteket. I skrivende stund er det bare kopimaskinen i 2. etasje du kan bruke til dette, men den i tredje kommer snart etter. Skann i vei, folkens!

Mary Wollstonecraft: 250 år

I dag, 27. april, er det 250 år siden den britiske forfatteren, feministen, filosofen og reiseskribenten Mary Wollstonecraft ble født. Mest kjent i dag er kanskje hennes verk A vindication of the rights of women som kom i 1792, der hun blant annet tar til orde for kvinners rett til utdanning. For oss i Skandinavia er også hennes reiseskildring særlig interessant. I 1796 publiserte hun Letters Written in Sweden, Norway, and Denmark, basert på en reise hun foretok sammen med sin datter og en hushjelp. Boka ble godt mottatt og er nok hennes mest populære verk. Vel verdt å lese den dag i dag. Hun legger blant annet merke til en viss forskjell mellom nordmenn og svensker: "Behold us now in Norway; and I could not avoid feeling surprise at observing the difference in the manners of the inhabitants of the two sides of the river; for every thing shews that the norwegians are more industrious and more opulent." (Letter V, s. 57)

Hennes personlige liv var preget av engasjement og lidenskap, ulykkelige kjærlighetsforhold og selvmordforsøk. I mars 1797 giftet hun seg med William Godwin, men dessverre var lykken ytterst kortvarig. Hun døde i barsel i august 1797 etter å ha fått datteren, Mary. (Mary giftet seg senere med poeten Shelley og skrev romanen Frankenstein.)

De fleste av Wollstonecrafts verker finnes tilgjengelig i både bokform og som elektroniske dokumenter. UB har selvsagt bøkene hennes i begge formater. Vi har også en rekke bøker om Wollstonecraft, om du vil sette deg mer inn i hennes liv og verk. Befinner du deg ikke i nærheten av et bibliotek for øyeblikket, finnes det meste av henne også fritt tilgjengelig på nett, både hos Project Gutenberg og Google Books.

Biblioteket som sosialt rom

I dag har jeg nettopp vært i et møte om plass-situasjonen på KS-biblioteket. Dvs. hvordan skal vi utnytte plassen best mulig? Hvordan vil vi presentere samlingene våre? Hva kan vi fjerne/flytte på? Teknisk avdeling har dessverre, så langt jeg vet, ikke konkrete planer om å ruste opp bygningen, selv om behovet er akutt. Vi kan imidlertid foreta enkelte justeringer. Og vi kan ønske oss framtidige løsninger: For eksempel bort med egne q-hyller, Dewey i stedet for UDK, kaffebar (sukk!), flere hyller, men færre bøker i hyllene, flere grupperom/sosiale rom, bort med teppegulv, nye utstillingsmontere, radiobrikkemerking ....

Thomas Brevik befinner seg for øyeblikket i Bergen og blogger fra Halmstadkonferansen om nettopp biblioteket som rom. Her er mange gode punkter: http://bloggbib.net/?p=280

Usynlig? Jeg?

Ja - jeg er visst det. Nesten.

I går hadde jeg besøk av en student på kontoret. Han trengte hjelp til å finne litteratur til en hjemmeoppgave, og slikt kan jo en fagreferent hjelpe med. Vi søkte og fant litt, og studenten forlot fornøyd kontoret. Men før han gikk sa han: "Du aner ikke hvor mye jeg strevde for å finne deg!". Han fortalte at han rett og slett ikke ante at jeg fantes, før veilederen tipset ham om at UB hadde fagansvarlige som kunne bistå med hjelp til informasjonsinnhenting. Og når han først hadde fått navnet mitt, var det heller ingen enkel sak å finne e-postadressen min. UBs vevside er ikke akkurat godt synlig på UiTs nettsted.

Dette forteller meg minst tre ting:
1. Som fagreferent må jeg bli enda flinkere til å fortelle brukerne at jeg finnes. Men hvordan?
2. UB MÅ bli synligere på nett. Det er tross alt der de fleste starter når de skal finne informasjon om noe.
3. Markedsføring er et tema som må tas mer alvorlig i min bransje.

Brukerundersøkelse

Er du student eller ansatt ved Universitetet i Tromsø? Da skal du ha mottatt informasjon om vår store brukerundersøkelse. Vi håper du tar deg tid til å fylle ut skjemaet. Vi jobber hele tiden for å gjøre UB et best mulig bibliotek, og denne undersøkelsen er et ledd i dette arbeidet.
Undersøkelsen er åpen til 29. april. Benytt sjansen NÅ! Ikke bare får du muligheten til å gjøre biblioteket enda bedre - du har også sjansen til å vinne en iPod Nano.

Om Internett

Kom over dette ordtaket på Twitter her forleden:
"If television is a babysitter, the Internet is a drunk librarian who won't shut up"

Vet ikke hvem som først uttalte det, men ganske godt sagt er det!

Det er ikke greit å være bibliotekar

Bøker skal bestilles og klassifiseres og katalogiseres og studenter skal gjøres informasjonskompetente og ansatte skal få tilgang til den litteraturen de trenger så raskt som mulig og man må følge med på den teknologiske utviklinga og passe på at man ikke overskrider budsjettet og at alt gjøres systematisk og ordentlig.... En gang i blant går det galt. Ikke så ofte. Men av og til en sjelden gang hvert skuddår. Som oftest er det ingen som merker noe, og man kan rette opp feilen i all stillhet. Med mindre saken havner i media...

Da Chris Stringers bok Homo Britannicus: The Incredible Story of Human Life in Britain en smule feilaktig ble plassert blant litteratur om homofili ved Manchester University Library var det i forrige uke flere aviser som fant det moro å kommentere saken. Fadesen ble påpekt av en student, og boken ble sporenstreks plassert på rett sted - blant arkeologibøkene. Den skydlige bibliotekaren søkte antakelig tilflukt i Deweys samlede verker noen dager, mens forfatteren selv tok det hele med et smil. Fin publisitet for boka var det jo, tross alt!

Påskeferie!

Man skal ikke tilbringe påskeferien foran PCen. Man skal ut på skitur med kvikklunsj og kakao! Derfor hadde jeg egentlig tenkt at denne bloggen skulle forholde seg stille et par uker. Men nå har det seg sånn at jeg ikke er noen spesiell tilhenger av skiturer (selv om jeg trives godt med både kakao og kvikklunsj!) Påsken tilbringes derfor i mitt ferieparadis, Nord-England. Hva gjør så en bibliotekansatt på ferie? Jo, oppsøker bibliotek. (Blant annet!) Sist jeg var i Manchester gikk jeg forbi John Rylands Library i Deansgate minst 14 ganger, og hver gang tenkte jeg at jeg skulle stikke innom. Det ble det aldri noe av. Derfor benyttet jeg sjansen denne gangen, og dro med meg hele familien på bibliotekbesøk.

For tiden vises 2 utstillinger der, i tillegg til de permanente utstillingene. Akkurat nå vises "Histories of Healing: Celebrating 175 years of the Manchester Medical Society" og "A Small Eternity: The Shape of the Sonnet through Time". Naturlig nok fant jeg den siste mest interessant. Biblioteket eier en hel rekke viktige bøker og manuskripter, blant annet Gutenberg-bibelen, men denne er ikke til allmenn beskuelse. Selv var jeg aller mest fascinert av bygningen, en flott steinbygning i (ny?)gotisk stil fra slutten av 1800-tallet. Skal man først bygge bibliotek, skal det gjøres med stil, synes å ha vært mottoet, og det heier vi på, enten det dreier seg om vårt lokale Tromsø bibliotek, eller andre vakre bibliotekbygninger rundt om i verden. Biblioteket har forresten både kafe og souvenirbutikk, så dermed var hele familien fornøyd!

(Ettersom det ikke var tillatt å ta bilder inne i biblioteket, har jeg nøyd meg med å "låne" disse bildene.)

Bibsys brukermøte 2009

Advarsel! Dette innlegget er mest for svært bibliotekinteresserte.

På tirsdag og onsdag denne uka var jeg i Fredrikstad på Bibsys brukermøte. Her presenterer Bibsys sine produkter og planer for videre utvikling, og det legges opp til en rekke bibliotekrelaterte foredrag om det som rører seg nasjonalt og internasjonalt på denne fronten.

Første dag dreide seg utelukkende om Bibsys. Etter velkomsttale og informasjon om Fredrikstad og Høgskolen i Østfold, samt interessante ord fra Georg Apenes, fikk vi en skikkelig sjarmoffensiv fra Bibsys. På 90 minutter fikk vi presentert og demonstrert den nye generasjonen Bibsys. Presentasjonene var godt laget, og man kan rett og slett ikke la være å bli imponert over den kommende ASK 2 og den nye registreringsklienten EMBLA. Det ser virkelig lovende ut. Sigrid Smedsrud gjorde en god markedsføringsjobb! (Sistemann ut, Manfred Hauer, fenget imidlertid ikke fullt så mye.)

Etter lunsj (Laks, potet, fennikel + ostekake) fikk vi et nokså kjedelig musikkinnslag. Hvorfor skal slike konferanser alltid servere oss klarinett og piano? Det blir bare så altfor snilt og intetsigende. Neste musikkstykke begynte bra med kontrabass og gitar, men så kom en syngedame og gjorde det hele uinteressant...)

Hovedtemaet for ettermiddagen var den beryktede Behovsanalysen av Bibsys. (Og vi vet alle hva jeg mener om den...) Jeg hadde lovet mine venner og kolleger at jeg ikke skulle si noe i debatten - har lett for å bli litt for revet med... Men det samme hadde tydeligvis alle andre lovet også. Tilsynelatende. Minimal deltakelse. De tre "unge" herrene i panelet snakket løst og fast om sine ting. Til tider sa de akkurat det samme alle tre. Og salen - fyllt med 2-300 bibliotekarer satt fullstendig tause. Kun Jan Erik Garshol (Bibsys) og Espen Skjoldal (Bib.dir. ved Univ. i Stavanger) sto fram med sine synspunkter. (Gratulerer forsinka med den store dagen, by the way, Espen!)
Betyr dette at alle var enige i Behovsanalysens konklusjoner? Kanskje? Anser vi dette som en tapt sak vi ikke orker å bruke mer energi på? Merkelige greier.

Dagen ble avsluttet med mottakelse på Høgskolen i Østfold, 3-retters festmiddag, inkludert pasjonsfruktdessert (JA til mer pasjonsfrukt!) og hyggelig selskap ved bordet. Og helt til slutt overraskende (til bibliotekbransjen å være) høy stemning i hotellets Skybar.

Siste dag hadde vi valget mellom en håndfull foredrag. Jeg var heldig med 2 av mine valg. Ole Husby snakket om UBiT 2010 i en hel time uten å bli kjedelig. Han presenterte en rekke ting de jobber med i Trondheim, som jeg håper vi andre kan stjele/låne/bli inspirert av. Mye av det han sa var i alle fall ting jeg mener er viktig for et universitetsbibliotek å holde på med.
Etter lunsj (en litt slapp lunsjtallerken, med en ubestemmelig fromasj til dessert), lot jeg meg imponere av Nina Furu sitt foredrag "Hvordan gjøre biblioteket synlig på nett?". Dessverre måtte jeg dra før hun var ferdig for å rekke flyet mitt, men det jeg hørte virket i alle fall svært logisk. Tenk om webfolka hos oss hadde hørt dette foredraget, tenkte jeg! Vi har mye å lære på denne fronten. Noe av det hun sa gjelder forøvrig også vår generelle kommunikasjon med brukerne, det være seg skriftlig eller muntlig. Forstår de egentlig hva vi sier? Har en mistanke om at de ikke alltid gjør det.

Det jeg savnet ved dette møtet var mer informasjon om foredragene onsdag, slik at man i større grad visste hva man gikk til. Men alt i alt er jeg svært fornøyd med mine drøye to dager i Fredrikstad. Haugevis av trivelige bibliotekansatte, gjensyn med folk jeg har truffet på andre konferanser, god stemning, god mat, bra hotell. Men kom jeg meg til Gamlebyen? Nei, dessverre.

Fredag!

Da jeg begynte i denne jobben hadde jeg absolutt ingen anelse om hva en fagreferent er, langt mindre hva en fagreferent gjør dagen lang. Ettersom årene har gått lurer jeg nå mer på hva en fagreferent IKKE gjør. En liten oppsummering av denne uka:
3 møter, 5 timer i skranken (som regel travelt, men alltid hyggelig å treffe brukerne av biblioteket), klassifisering av nye bøker, bestilling av nye bøker, vurdering av nye tidsskrift, arbeid med databaser og fagsider, daglig gjennomgang av mine RSS-feeds og gode intensjoner om å lese artiklene jeg skriver ut, og ikke minst har jeg fulgt med på arbeidet rundt høringsrunden angående Behovsanalysen av Bibsys med entusiasme (og en bitte liten porsjon) frustrasjon. En helt vanlig uke med andre ord.

Fredagene er som regel litt roligere enn andre ukedager, og er ofte møtefri. I dag har jeg fått unna en del bøker og andre ting som har blitt liggende, og ser fram til noen hyggelige timer på jobb før helga tar til. Første punkt er felles lunsj med de andre fagreferentene. Det er alltid hyggelig å treffes på tvers av avdelingene. (Noe vi gjør litt for sjelden.) Og litt senere i dag samles UB til et internseminar om Darwin ved fagreferenten i biologi, Frode Skarstein. En riktig trivelig fredag, og det er godt etter en travel uke.

Og nå nettopp fikk jeg inn en roman jeg har tenkt å kose meg med i helga: Whatever makes you happy av William Sutcliffe. Fin jobb, dette!

Bibliotekets fagsider

Som kjent har biblioteket fått nye fagsider, i tråd med UiTs nye nettsider. Jeg har selvfølgelig laget fagsider for mine fag: engelsk, kunstvitenskap og allmenn litteraturvitenskap. Men nå har jeg fått flere oppfordringer om å gjøre fagsidene mer visuelle, dvs. legge inn flere bilder.

Javel da, jeg skal tenke på saken! Skal prøve å finne noen kjekke forfattere eller kunstnere å legge inn. Kanskje til og med få det gjort i løpet av neste uke. Følg med, følg med! :-)

En helt annen ting, som jeg synes det er enda viktigere å være opptatt av, er UBs manglende synlighet på UiTs startside. Er det bare jeg, eller er det flere som strever med å finne biblioteket nå?

Farvel til Bibsys (as we know it)?

En arbeidsgruppe oppnevnt av Bibsys' styre leverte før jul en behovsanalyse som konkluderer med at "tida nå er inne for å foreta et systemskifte hvor egenutviklinga må vike for anskaffelsen av et kommersielt produkt." (s. 23)

Som bruker av Bibsys i mange år, først som student, og nå som fagreferent, er jeg fullt klar over at flere aspekter ved Bibsys er modne for modernisering. Men det å droppe Bibsys til fordel for et kommersielt system gjør meg en smule skeptisk. Min meget begrensa erfaring med kommersielle biblioteksystemer er dessverre ikke spesielt bra. Det viktigste for meg er at bibliotekkatalogen skal holde høy kvalitet og tjene BRUKERENE på en best mulig måte. Og brukerene, det er både jeg, som legger inn informasjon, og du, som henter ut informasjon ved søking.

I Sverige ble det i 2007 undersøkt muligheter for et felles lånesystem, og i konklusjonen der skrives det at resulatet "ger inte anledning att tro att det på den kommersiella marknaden finns färdiga system som inte bara har den funktionalitet vi önskar utan också tillfredsställer våra krav avseende SOA [Service Oriented Architecture]." (s.17) (Les hele den svenske rapporten.)

Kanskje ikke nøyaktig samme sak, men likevel et hint om at kommersielle produkter ikke alltid er den beste løsning. Vi venter i spenning!

Budsjett del 2: bøker

Gledelige nyheter for alle som fortsatt synes bøker er en kjekk ting å ha på biblioteket! Alle fagområder på UB har fått en pen økning av bokbudsjettet i år. For mine to fagområder, kunst og litteratur, har økningen vært på henholdsvis 44 % og 52 % i forhold til fjorårets tildeling. Dette er jeg svært fornøyd med.

For å få bedre kontroll på økonomien har vi fagansvarlige fått streng beskjed om å bruke mesteparten av pengene i vårsemesteret. Innen 1. august skal 80 % av budsjettet være brukt. Jeg har planer om å gjøre mitt beste for å klare dette, så her er det bare å kaste seg over bokkatalogene! Så gjenstår det å se om de resterende midlene holder hele høstsemesteret!

Alt man skulle lest

The Guardian har kjørt en serie de kaller "1000 novels everyone must read". Flere har merket seg denne artikkelen, blant annet Eirik Newth som i sin forfatterblogg har regnet ut at det vil ta en normalleser rundt 40 år med lesing å komme gjennom 1000 bøker. Sukk! Jeg kjenner på dette daglig i min jobb på UB. Jeg jobber med vakre kunstbøker og spennende skjønnlitteratur. Blant annet. Kontoret mitt har til enhver tid en rekke bøker jeg så gjerne skulle ha lest. Jeg har en lang reservasjonsliste på bøker jeg ønsker å lese. Jeg har en hel haug hjemme som venter på å bli lest. Mange blir levert inn igjen uten at jeg rakk å lese dem. Det er skrekkelig! Alt man ikke rekker. Jeg leste en spalte i Forskerforum (10/2006) en gang om en stipendiat som ble spurt om hvilken jobb hun kunne tenke seg om hun måtte bytte: "Jeg ville blitt bibliotekar. Tenk å kunne lese skjønnlitteratur med god samvittighet!" Vel - om det skulle være noen tvil: vi leser ikke bøker i arbeidstida på UB i alle fall!!! Men vi har jo den fordelen at vi har alt vi ønsker oss av lesestoff innen rekkevidde. (Som å jobbe i et bakeriutsalg for en kakemons. Ja - jeg har prøvd det også!)

Øverst på pulten min nå ligger The importance of being Kennedy, en roman av Laurie Graham. Den venter tålmodig på å få bli med meg hjem. "A bittersweet comedy about Americas royal family" står det på coveret. Og dermed lar jeg meg friste. Igjen.

Budsjett del 1: tidsskrift

Hvert år kjøper jeg rundt tusen nye bøker. Eller deromkring. Ofte på oppfordring fra studenter og fagmiljø. Og jeg kjøper som regel alt som blir foreslått. Tidsskrift befinner seg i en litt mer komplisert kategori. Tingen med tidsskrift er at de må betales hvert år. Så før jeg bestiller et nytt tidsskrift må jeg forsikre meg om at det vil være kroner nok til å fortsette abonnementet også de kommende år. For 2009 har UB satt av 300.000 kr til nye tidsskrift. Det er ganske bra. Så nå er jeg på tidsskriftønskerinnsamling! Alle vi fagansvarlige på UB får muligheten til å komme med forslag til nye tidsskrift fram til 1. mars. DU har nå muligheten til å foreslå tidsskrift. Send meg en e-post om du vil være med på å fornye tidsskriftutvalget på UB.
Men husk: siste frist er 1. mars.

Hyllerydding

Starten på bibliotekåret for oss på UB betyr hyllerydding. Noen har kanskje observert oss UB-ansatte ved hyllene der vi tørker støv og svette og, i noens ører, bråker litt. (Fy!!!) En gang i året har vi nemlig en total gjennomgang av alle hyllene på biblioteket. (Vi prøver i alle fall.) Det vil si at vi sjekker at alle bøkene står på sin riktige plass. De fleste bøkene gjør gjerne det. Men av og til finner vi bøker fullstendig på villspor. Noen såpass borte vekk at de er blitt registrert som tapt i Bibsys. Slikt gjør en bibliotekansatt glad. Å finne tilbake fortapte bøker! :-)

En annen ting noen av oss strever med, er å få plass til bøkene i hyllene. (Som synes å krympe fra år til år. Hyllene altså!) Eneste utvei er å sette en stor mengde bøker i et av våre magasiner i kjelleren. Særlig på kunstvitenskap-hyllene må mye finne veien til kjellerdypet. Jeg kan jo ikke bare kaste bøkene fordi de ikke får plass!!! Derfor vil kanskje noen av dere oppdage at favorittboka nå står i magasin. Har jeg satt bøker i magasin som absolutt burde stå oppe på de åpne hyllene er det lov å gi meg et hint, så tar jeg den opp igjen. For øyeblikket er jeg nesten ferdig med min andel av ryddinga. Bare to reoler i referansesamlinga i første etasje gjenstår. (Og når jeg en gang får tid skal jeg kaste meg over britisk litteratur, der jeg ser det er fryktelig dårlig med plass for enkelte forfattere.)

Enda en blogg....

... spør du kanskje. Med nye nettsider over hele linja, skulle man tro en blogg var unødvendig. Men sannheten er at jeg synes det er så utrolig mye lettere å håndtere en blogg enn mine nye fagsider. Og så er det noe med den uformelle tonen man kan tillate seg i en blogg. Selv en jobbeblogg som denne. Skal prøve å holde denne i live ved å lage minst ett innlegg per uke. Det burde vel holde?