Dette er tittelen på doktoravhandlingen til Gunnhild Salvelsen, publisert i 2006. Den tar for seg referansetjenesten i norske folkebibliotek, og beveger seg i så måte litt på siden av det som karakteriserer min arbeidshverdag på et universitetsbibliotek. Likevel er det mye her som jeg synes var nyttig å tenke over når man står i skranken på et bibliotek, både det hun skriver om kvalitet og brukerkontakt. Er vi flinke nok til å la lånerne slippe til med spørsmålene sine? Lytter vi til det de sier? Kommer vi med oppfølgingsspørsmål om noe er uklart? Svarer vi på det de spør om? Ber vi om hjelp fra andre, dersom vi ikke kan svare, eller svarer vi likevel og håper svaret blir sånn noenlunde riktig?
Har alltid gått ut fra at vi som regel gjør ting på den riktige måten. Etter at jeg leste boka er jeg imidlertid blitt litt mer oppmerksom på hvordan vi opptrer bak skranken og hvordan vi behandler lånerne våre. For tida er det semesterstart og vi får enormt mange utenombiblioteklige spørsmål. Også disse spørsmålene fortjener svar, eller i det minste en henvisning til hvor man kan få relevante svar. Et skrekkelig funn i flere bibliotekundersøkelser viser nemlig at lånerne litt for ofte ikke får gode nok svar på det de spør om. En trøst er likevel at "Resultatet av disse undersøkelsene viser at flesteparten av brukerne er godt fornøyd med referansetjenesten, til tross for at de får korrekt svar på bare omkring halvparten av spørsmålene sine" (Salvesen, 34)!!! Jeg håper inderlig de aller fleste får gode og korrekte svar hos oss, og at de ikke er redd for å ta kontakt med oss bak skranken for å få hjelp. Eller er det fortsatt slik at bibliotekaren ses på som en litt streng og utilnærmelig dame med stram hårfrisyre?
Salvesen, Gunhild. Kan biblioteket finne svaret? : en kvalitativ tilnærming til referansetjenesten i norske folkebibliotek. Åbo. Åbo akademis förlag, 2006.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar