Bowie og tekstanalyse

Forskning og populærkultur går hånd i hånd som aldri før. Når forskeren i tillegg gjør bruk av populære Web 2.0-kanaler, som for eksempel YouTube, oppnår man oppmerksomhet. Psykolog Nick Troop fra University of Hertfordshire, England, har gjort en språkanalyse av Bowies tekster, og basert på dette, laget en "ideell" Bowie-låt. Synge kan han også!


Les mer på Forskning.no

Bokanbefaling

Har nettopp lest Frances Wilsons The Ballad of Dorothy Wordsworth. Lettlest og fengende om kvinnen som for evig bærer stempelet 'søstera til Wordsworth'. William og Dorothy hadde et nært forhold, og både Wilson og andre forskere antyder at forholdet kan ha tippet over mot det incestuøse. Har ikke lest andre biografier om henne eller William Wordsworth, så noe sammenligningsgrunnlag har jeg ikke, men for meg var dette en bok som var vanskelig å legge fra seg. Hva mer kan man forlange!

Kan biblioteket finne svaret?

Dette er tittelen på doktoravhandlingen til Gunnhild Salvelsen, publisert i 2006. Den tar for seg referansetjenesten i norske folkebibliotek, og beveger seg i så måte litt på siden av det som karakteriserer min arbeidshverdag på et universitetsbibliotek. Likevel er det mye her som jeg synes var nyttig å tenke over når man står i skranken på et bibliotek, både det hun skriver om kvalitet og brukerkontakt. Er vi flinke nok til å la lånerne slippe til med spørsmålene sine? Lytter vi til det de sier? Kommer vi med oppfølgingsspørsmål om noe er uklart? Svarer vi på det de spør om? Ber vi om hjelp fra andre, dersom vi ikke kan svare, eller svarer vi likevel og håper svaret blir sånn noenlunde riktig?

Har alltid gått ut fra at vi som regel gjør ting på den riktige måten. Etter at jeg leste boka er jeg imidlertid blitt litt mer oppmerksom på hvordan vi opptrer bak skranken og hvordan vi behandler lånerne våre. For tida er det semesterstart og vi får enormt mange utenombiblioteklige spørsmål. Også disse spørsmålene fortjener svar, eller i det minste en henvisning til hvor man kan få relevante svar. Et skrekkelig funn i flere bibliotekundersøkelser viser nemlig at lånerne litt for ofte ikke får gode nok svar på det de spør om. En trøst er likevel at "Resultatet av disse undersøkelsene viser at flesteparten av brukerne er godt fornøyd med referansetjenesten, til tross for at de får korrekt svar på bare omkring halvparten av spørsmålene sine" (Salvesen, 34)!!! Jeg håper inderlig de aller fleste får gode og korrekte svar hos oss, og at de ikke er redd for å ta kontakt med oss bak skranken for å få hjelp. Eller er det fortsatt slik at bibliotekaren ses på som en litt streng og utilnærmelig dame med stram hårfrisyre?

Salvesen, Gunhild. Kan biblioteket finne svaret? : en kvalitativ tilnærming til referansetjenesten i norske folkebibliotek. Åbo. Åbo akademis förlag, 2006.

Nye bøker

Prøver meg fram med nye elementer på denne bloggen. Som dere kan se har jeg til høyre laget lenker til nye bøker på UB innenfor mine fagområder. Håper det kan være av interesse. (Og håper at boklistene oppdaterer seg automatisk slik de skal!)

Zombier og sånn

Det er vel ingen hemmelighet at jeg trives med litteraturen fra 1800-tallet, særlig første halvdel. Jeg liker ufarlige, men velskrevne, romaner med happy-ending. Etter at jeg ble ferdig med studietidas pensumlister føler jeg det som et privilegium å velge bort politisk korrekte bøker med til dels tragiske menneskesjebner. (Been there, done that, og så videre... Jeg har med andre ord lest nok av denne typen litteratur.) Derfor kastet jeg for eksempel Hanne Ørstaviks (yuk!) roman Kjærlighet rett i søpla etter at den var lest. Bort med elendigheta! Gi meg Jane Austen og Emily Bronte any day!

Men hva når noen begynner å tulle med 1800-talls heltene? Helt ok, mener jeg, bare det gjøres med stil. Et par av Austens romaner har i år blitt en smule bearbeidet, blant annet Pride and prejudice, som er blitt forvandlet til Pride and prejudice and zombies, med den fengende beskrivelsen "The classic regency romance - now with ultraviolent zombie mayhem". Oppdraget med å slå sammen Austen og zombier ble gitt til amerikaneren Seth Grahame-Smith, som tidligere har jobbet med film og populærkultur. Det blir imidlertid feil å si at han har skrevet denne boka. Det meste er hentet direkte fra originalen. Det han har gjort er å legge til noen zombie-elementer. Dessverre er han ingen stor forfatter, så hans bidrag virker både flatt og lite kreativt sammenlignet med resten av teksten.

Her er et lite eksempel på stilen i boka. I denne scenen møter vi Charlotte Lucas, den uheldige kvinnen som ble gift med Mr. Collins, og som i denne romanen er blitt angrepet av en Zombie, og på vei til å bli en selv.

"She watched him whenever they were at Rosings, and whenever he came to Hunsford; but without much success, for her thoughts often wandered to other subjects. such as the warm, succulent sensation of biting into a fresh brain. ... And upon imagining Mr. Darcy's mind, her thoughts would again turn to the subject of chewing on his salty, cauliflower-like brain." (s. 142)
Slik har du aldri tenkt på Mr. Darcy før, kan jeg tenke meg!

Til tross for at dette ikke er stor litteratur har selve ideen blitt såpass godt mottatt at mange har latt seg friste til å kjøpe romanen. I følge The Guardian klatret boka helt til 3. plass på bestselgerlistene i New York. Og flere slike 'mash-up' bøker er på vei! Sense and sensibility and sea monsters er visstnok neste tittel! Selv synes jeg ideen er morsom, og selv om boka ikke akkurat vil havne på min favorittliste, tror jeg kanskje den kunne bli en ypperlig zombie-film!