Avslutning

Denne bloggen sovner nå stille inn etter et langt sykeleie. Årsaken er at jeg ikke lenger er fagreferent, men har gått over i ny stilling på UB som seksjonssjef for vår publikumsavdeling. Ideelt sett burde jeg jo fortsatt bloggen, bare endret tittelen. Men med tanke på arbeidsmengden det siste året prøver jeg å ikke gi meg selv flere oppgaver jeg ikke klarer å gjennomføre.

19 år som fagreferent er altså over. Det er en ganske vemodig setning å skrive. Jeg skifter ikke jobb fordi jeg er lei den gamle. Jeg skifter jobb fordi jeg tror jeg vil trives like godt i den nye stillinga. Og fordi jeg muligens har godt av å komme ut av komfortsonen - som det heter på selvhjelpskursene. (Ikke at jeg har prøvd noen slike, altså!. Hva tar du meg for!)

Fagreferentjobben har beveget seg ganske mange mil siden jeg startet opp i 1996. På den tiden var Internett helt nytt, og jeg husker at jeg var på kurs samme høst for å lære meg enkel html-koding for å kunne lage egne vevsider for biblioteket. Det var faktisk nyttig kunnskap, som jeg seinest for noen måneder siden hadde bruk for. Og det til tross for at jeg ikke skjønner meg så mye på IT. Eller EDB, som det het i gamle dager.

På den tiden var forøvrig hovedingrediensene i jobben min bestilling og klassifisering av bøker. Slikt har det nesten ikke blitt tid til de siste 5 årene. Og det er helt greit. Jeg mener (litt) bestemt at bokvalg bør foretas av brukerne, ikke av fagreferenter. Flere undersøkelser viser uansett at det meste av bøker som blir kjøpt inn til fagbibliotekene blir stående pent og jomfruelig på hylla, nesten urørt av menneskehender. Ja til brukerstyrte bokkjøp, med andre ord.

Klassifisering, på den annen side, skal man foreløpig ikke overlate til brukerne. Dette mener jeg er en oppgave for de som faktisk har utdanning innen dette, altså bibliotekarer. Kom ikke her og fortell meg at man trenger et par PhDer for å avgjøre hvilket emne en bok tilhører. Det man trenger er kunnskap om metadata og klassifikasjon. Det er det få fagreferenter som egentlig har. (No offence!)

Hva skal fagreferenten da gjøre? Jo, fagreferenten skal utvikle gode og ettertraktede bibliotektjenester (sammen med bibliotekarene, selvsagt). Fagreferenten skal tilbringe såpass mye tid sammen med brukerne (studenter, ansatte, institusjonen som helhet) at hun vet hvilke behov som UB må dekke. Gjerne før brukerne vet det selv. Stikkord er kunnskap om teknologi, markedsføring, vitenskap og læring.

Fagreferenten skal utvikle undervisningstilbud som styrker studentenes læring og som gjør dem bedre i stand til å møte kravene fra akademia. Fagreferenten skal gjøre overgangen fra videregående til høyere undervisning mindre smertefull for studentene, og kanskje forhindre at en eller to dropper ut av studiene og dermed ikke får tatt eksamen. Fagreferentene skal yte bedre service enn selveste dama i Shell-reklamen for et tiår eller to siden. Studentene skal vite hva fagreferenten kan hjelpe dem med. Da må fagreferenten være god på formidling.

Fagreferenten skal gjøre livet enklere for forskerne ved å guide dem til de beste kildene og forklare hvordan systematiske søk kan gjennomføres. Fagreferenten skal vise veien fram mot en ny akademisk verden der deling av kunnnskap blir normen, på bekostning av proprietære, internasjonale utgivere som i dag sitter med sugrørene sine godt plassert i pengebingen til de fleste høyere utdanningsinstitusjoner. Fagreferenten skal ordne og systematisere instiusjonens kunnskapsproduksjon og datagrunnlagene for denne kunnskapen, og aller helst tilgjengeliggjøre dette for hele verden. Forskerne skal vite hva fagreferenten kan hjelpe dem med. Da må fagreferenten være god på formidling.

Fagreferenten skal styrke institusjonens rykte, både innad og utad. De skal hjelpe institusjonen til å øke både studie- og publiseringspoengproduksjonen. Fagreferetnene skal synliggjøre UBs tjenester i institusjonens viktigste fora. De skal være 'out there' og 'in here'. Da skjønner vel alle at de ikke har tid til å sitte inne på kontoret sitt og pusle med Dewey og rydde i bokhylla. Ikke sant?

Verdens fineste jobb, sier nå jeg! Selv det å selge kaker i et bakeriutsalg blekner i lengden mot det å være fagreferent. Og nå skal jeg ikke være det lenger. Men det var artig så lenge det varte. Nå skal jeg lære meg noe nytt. Fint det også. Takk for meg!

Ikke dra uten oss!

"Jeg tror ikke at bibliotekenes betydning kommer til å bli redusert, så fremt bibliotekarene klarer å ta inn over seg de digitale endringene i samfunnet." Dette uttalte professor i bibliotek- og informasjonsvitenskap, Ragnar Audunson, på forskning.no 18.01.2010.

Dette er et viktig, og - får vi håpe - riktig utsagn. Jeg velger å tro at det fortsatt vil være behov for bibliotekene våre. Men jeg er også ovebevist om at et bibliotek i morgen ikke kan være det samme som et bibliotek i går, selv om tilgjengeliggjøring av informasjon fortsatt vil være en av våre hovedoppgaver. Men hvordan skal vi gjøre det? Hvordan skal bibliotekene sørge for å holde tritt med samfunnsendringene? Og hvilke samfunnsendringer er det vi skal holde tritt med? Hvordan skal vi rettferdigjøre vår eksistens i morgendagens samfunn? Er bibliotekene i gang med å finne svar på disse spørsmålene? "Jeg spørger kun, mitt kall er ei å svare", for å sitere Ibsen.

Det forhandles om budsjetter. Det skrives strategiplaner og handlingsplaner. Men jeg savner diskusjonene om hva vi vil/skal/må være. For meg holder det ikke å digitalisere gamle bøker. Det er ikke det som skal være jobben vår framover. I alle fall de av oss som ennå (forhåpentligvis) har mange år igjen i bransjen. Derfor er det en del spørsmål som kretser rundt i hodet mitt fra tid til annen:

Hvorfor er vi ikke opptatt av brukeratferd? (Nei - LibQual-undersøkelsen er ikke nok.) Det jobbes mye med brukeratferd ute i den store verden, innen både bibliotek og andre bransjer. Hva med å jobbe konkret med det denne typen forskning forteller oss?

Og hva med markedsføring? Hva med statistikk? Ord som lenge har vært forbundet med en helt annen verden enn vår, og som til og med har vært regnet som enten fy-ord eller fremmedord i enkelte kretser. (Jada, det var nok helst før i tida det... ) Men nå er dette superaktuelle ord for ethvert bibliotek. Kan vi nok om markedsføringsstrategier? Og selv om vi vet hva statistikk er, og kanskje til og med anerkjenner nødvendigheten av statistikk - vet vi hvordan vi skal bruke den til bibliotekets beste?

Hvorfor jobber vi ikke mer aktivt med/i læringsplattformer som Fronter? Ikke det mest fantastiske verktøyet jeg har vært borti, men det er nå engang det som blir brukt ved min institusjon, og brukes av svært mange studenter i svært mange fagmiljø.

Hvorfor jobber vi ikke med å etablere bedre nettbaserte tilbud til den stadig økende gruppen studenter som tar desentraliserte studier? I kampen for å tiltrekke seg flest mulig studenter er fleksible studieformer et satningsfelt for UiT. Det vet vi alle. Det står i planer og strategier. Men hvor er UB? Får studenten på Sortland et tilnærmet like godt tilbud fra biblioteket som campus-studenten?

Hvorfor engasjerer bibliotkansatte seg mer i printere enn i bibliotekenes framtidige kjerneoppgaver. Sannsynligvis fordi vi ikke har tid til å tenke på det som skal skje i morgen, ettersom vi ennå er travelt opptatt med gårdagens arbeisoppgaver. Hva om vi lar oppvasken fra i går stå og bruker ressursene våre til å pakke tursekken og gjøre oss klar til reisen? Vi i bibliotekbransjen vil nemlig svært gjerne være med på reisen framover. Vi ønsker at bibliotekene skal forsette å være aktuelle og hjelpsomme og informative og attraktive og nyttige og nødvendige steder - både fysisk og digitalt. La oss gå i gang med en gang. Første oppgave: tegne kartet og sørge for at kompasset peker i riktig retning.

Fredag!

Da jeg begynte i denne jobben hadde jeg absolutt ingen anelse om hva en fagreferent er, langt mindre hva en fagreferent gjør dagen lang. Ettersom årene har gått lurer jeg nå mer på hva en fagreferent IKKE gjør. En liten oppsummering av denne uka:
3 møter, 5 timer i skranken (som regel travelt, men alltid hyggelig å treffe brukerne av biblioteket), klassifisering av nye bøker, bestilling av nye bøker, vurdering av nye tidsskrift, arbeid med databaser og fagsider, daglig gjennomgang av mine RSS-feeds og gode intensjoner om å lese artiklene jeg skriver ut, og ikke minst har jeg fulgt med på arbeidet rundt høringsrunden angående Behovsanalysen av Bibsys med entusiasme (og en bitte liten porsjon) frustrasjon. En helt vanlig uke med andre ord.

Fredagene er som regel litt roligere enn andre ukedager, og er ofte møtefri. I dag har jeg fått unna en del bøker og andre ting som har blitt liggende, og ser fram til noen hyggelige timer på jobb før helga tar til. Første punkt er felles lunsj med de andre fagreferentene. Det er alltid hyggelig å treffes på tvers av avdelingene. (Noe vi gjør litt for sjelden.) Og litt senere i dag samles UB til et internseminar om Darwin ved fagreferenten i biologi, Frode Skarstein. En riktig trivelig fredag, og det er godt etter en travel uke.

Og nå nettopp fikk jeg inn en roman jeg har tenkt å kose meg med i helga: Whatever makes you happy av William Sutcliffe. Fin jobb, dette!