Ikke dra uten oss!

"Jeg tror ikke at bibliotekenes betydning kommer til å bli redusert, så fremt bibliotekarene klarer å ta inn over seg de digitale endringene i samfunnet." Dette uttalte professor i bibliotek- og informasjonsvitenskap, Ragnar Audunson, på forskning.no 18.01.2010.

Dette er et viktig, og - får vi håpe - riktig utsagn. Jeg velger å tro at det fortsatt vil være behov for bibliotekene våre. Men jeg er også ovebevist om at et bibliotek i morgen ikke kan være det samme som et bibliotek i går, selv om tilgjengeliggjøring av informasjon fortsatt vil være en av våre hovedoppgaver. Men hvordan skal vi gjøre det? Hvordan skal bibliotekene sørge for å holde tritt med samfunnsendringene? Og hvilke samfunnsendringer er det vi skal holde tritt med? Hvordan skal vi rettferdigjøre vår eksistens i morgendagens samfunn? Er bibliotekene i gang med å finne svar på disse spørsmålene? "Jeg spørger kun, mitt kall er ei å svare", for å sitere Ibsen.

Det forhandles om budsjetter. Det skrives strategiplaner og handlingsplaner. Men jeg savner diskusjonene om hva vi vil/skal/må være. For meg holder det ikke å digitalisere gamle bøker. Det er ikke det som skal være jobben vår framover. I alle fall de av oss som ennå (forhåpentligvis) har mange år igjen i bransjen. Derfor er det en del spørsmål som kretser rundt i hodet mitt fra tid til annen:

Hvorfor er vi ikke opptatt av brukeratferd? (Nei - LibQual-undersøkelsen er ikke nok.) Det jobbes mye med brukeratferd ute i den store verden, innen både bibliotek og andre bransjer. Hva med å jobbe konkret med det denne typen forskning forteller oss?

Og hva med markedsføring? Hva med statistikk? Ord som lenge har vært forbundet med en helt annen verden enn vår, og som til og med har vært regnet som enten fy-ord eller fremmedord i enkelte kretser. (Jada, det var nok helst før i tida det... ) Men nå er dette superaktuelle ord for ethvert bibliotek. Kan vi nok om markedsføringsstrategier? Og selv om vi vet hva statistikk er, og kanskje til og med anerkjenner nødvendigheten av statistikk - vet vi hvordan vi skal bruke den til bibliotekets beste?

Hvorfor jobber vi ikke mer aktivt med/i læringsplattformer som Fronter? Ikke det mest fantastiske verktøyet jeg har vært borti, men det er nå engang det som blir brukt ved min institusjon, og brukes av svært mange studenter i svært mange fagmiljø.

Hvorfor jobber vi ikke med å etablere bedre nettbaserte tilbud til den stadig økende gruppen studenter som tar desentraliserte studier? I kampen for å tiltrekke seg flest mulig studenter er fleksible studieformer et satningsfelt for UiT. Det vet vi alle. Det står i planer og strategier. Men hvor er UB? Får studenten på Sortland et tilnærmet like godt tilbud fra biblioteket som campus-studenten?

Hvorfor engasjerer bibliotkansatte seg mer i printere enn i bibliotekenes framtidige kjerneoppgaver. Sannsynligvis fordi vi ikke har tid til å tenke på det som skal skje i morgen, ettersom vi ennå er travelt opptatt med gårdagens arbeisoppgaver. Hva om vi lar oppvasken fra i går stå og bruker ressursene våre til å pakke tursekken og gjøre oss klar til reisen? Vi i bibliotekbransjen vil nemlig svært gjerne være med på reisen framover. Vi ønsker at bibliotekene skal forsette å være aktuelle og hjelpsomme og informative og attraktive og nyttige og nødvendige steder - både fysisk og digitalt. La oss gå i gang med en gang. Første oppgave: tegne kartet og sørge for at kompasset peker i riktig retning.