I dag ble det annonsert at den kanadiske forfatteren Alice Munro har vunnet årets Man Booker International-pris. Hun er mest kjent for sine noveller, og utgir til høsten en ny novellesamling med tittelen Too Much Happiness. Universitetsbiblioteket i Tromsø har en rekke av hennes bøker, både på originalspråket engelsk og i norsk oversettelse. (Se liste i Bibsys.)
Filmen Away from her er nylig bestilt til UB og er basert på en av Munros noveller, "The bear came over the mountain".
Benytt anledningen til å lese litt av denne prisvinneren. Novelleformatet er ypperlig for deg som ikke har tid til å kaste deg over lange romaner, og passer jo utmerket på reise, nå som feriesesongen nærmer seg.
onsdag 27. mai 2009
onsdag 20. mai 2009
Bokbestilling
Livet som bibliotekansatt er travlere enn de fleste tror. Det er til enhver tid en rekke oppgaver som blir nedprioritert. I mitt tilfelle har bokbestilling vært en av disse oppgavene. (Fy!) I en lang periode i vinter har jeg bare tatt meg tid til å bestille det som kommer inn av ønsker fra brukere. Disse blir selvsagt alltid prioritert!
Nå har jeg imidlertid fått streng beskejd om å bestille mer for å kunne bruke opp budsjettet i tide. Derfor har jeg kastet meg over bokkataloger fra fjern og nær og bestiller det som virker interssant. Jeg tar gjerne imot hjelp! Har du bokønsker er du hjertelig velkommen til å ta kontakt. Jeg bestiller det meste av faglig relevant litteratur - innen rimelighetens grenser.
Det finnes flere måter å få UB til å kjøpe inn dine bokønsker:
1. Send en e-post til biblioteket, helst til den fagansvarlige (fagreferenten) (finn din fagansvarlige)
2. Lever bokønsker i skranken
3. Kryss av i en bokkatalog og lever på UB/til fagreferenten
Dersom du ønsker at boka skal reserveres på deg må du gi beskjed om dette, og selvsagt oppgi navn.
Nå har jeg imidlertid fått streng beskejd om å bestille mer for å kunne bruke opp budsjettet i tide. Derfor har jeg kastet meg over bokkataloger fra fjern og nær og bestiller det som virker interssant. Jeg tar gjerne imot hjelp! Har du bokønsker er du hjertelig velkommen til å ta kontakt. Jeg bestiller det meste av faglig relevant litteratur - innen rimelighetens grenser.
Det finnes flere måter å få UB til å kjøpe inn dine bokønsker:
1. Send en e-post til biblioteket, helst til den fagansvarlige (fagreferenten) (finn din fagansvarlige)
2. Lever bokønsker i skranken
3. Kryss av i en bokkatalog og lever på UB/til fagreferenten
Dersom du ønsker at boka skal reserveres på deg må du gi beskjed om dette, og selvsagt oppgi navn.
fredag 15. mai 2009
Hauges dagbøker igjen
Har nå ligget til sengs i 5 dager med kombinert bihule- og ørebetennelse. Ytterst kjedelig. De siste par dagene har jeg imidlertid klart å lese litt i det minste. Da føles ikke dagene fullstendig bortkastet. Jeg har for eksempel fått lest ferdig bind 1 av Olav H. Hauges dagbøker. (Har tidligere lest bind 5.)
Bind 1 strekker seg fra 1924 (da forfatteren var 16 år) til 1959, altså en ganske lang periode. Til forskjell fra bind 5 er det forholdsvis lite fra Hauges personlige liv vi møter her. Bind 1 er først og fremst en slags dannelsesreise. Her er litteraturkritikk og –teori, religion og filosofi i imponerende mengder, refleksjoner over det han leser og det som inspirerer ham. Kun innimellom møter vi Hauges dagligliv, og da gjerne helt kort. Han snakker lite om periodene med psykisk sykdom. Krigsårene er fjernet helt. Enten er de kommet bort, eller kanskje sensurert av ham selv eller familien, eller så skrev han kanskje ingenting disse årene. Man får spekulere som man vil. (I følge Bodil Cappelen skrev han ikke dagbok disse årene.)
Men av og til får vi små glimt inn i livet hans. Om frukttrærne, om bygda, om vær og vind. Alltid velformulert, men ofte med en litt bittersøt tone. 20 september 1930 skriver han følgende:
”Det haustar, Inkje nytt, inkje merkeleg. Det berre haustar. Ein fær krjupa inn i seg sjølv og hyggja seg som best ein kann. Kva elles skulde ein gjera? Kva hev andre menneske å segja for ein? I grunnen svært lite. Når alt kjem til alt er ein einsam. Einsemdi er vårt rike.” (s. 105)
I april 1959 skriver han:
”Ja, det er einsame dagar. Det er sjeldan nokon kjem her. Sigurd Undeland har vore upp her nokre gonger i vinter. Håkon Opedal var innum her, det er visst ikkje fleire. … Og ikkje gjeng eg ut heller. Svært sjeldan…. Men er turane fåe, vert reisene i bøkene både mange og lange.” (s. 768)
Man kan nærmest slå opp på en hvilket som helst side og finne gode sitater. Man merker at han er krassere som ung enn på sine eldre dager. Han har ikke mye til overs for den moderne samfunnsutviklinga, men i litteraturens verden er han mer åpen, og forkaster ikke alle modernister. Jeg synes dette er fascinerende og herlig lesning. Mest av alt er jeg glad i språket hans. Han er en ordkunstner av de sjeldne, selv når han skriver om dagligdagse ting. Jeg gleder meg til å kaste meg over bind 2.
Bind 1 strekker seg fra 1924 (da forfatteren var 16 år) til 1959, altså en ganske lang periode. Til forskjell fra bind 5 er det forholdsvis lite fra Hauges personlige liv vi møter her. Bind 1 er først og fremst en slags dannelsesreise. Her er litteraturkritikk og –teori, religion og filosofi i imponerende mengder, refleksjoner over det han leser og det som inspirerer ham. Kun innimellom møter vi Hauges dagligliv, og da gjerne helt kort. Han snakker lite om periodene med psykisk sykdom. Krigsårene er fjernet helt. Enten er de kommet bort, eller kanskje sensurert av ham selv eller familien, eller så skrev han kanskje ingenting disse årene. Man får spekulere som man vil. (I følge Bodil Cappelen skrev han ikke dagbok disse årene.)
Men av og til får vi små glimt inn i livet hans. Om frukttrærne, om bygda, om vær og vind. Alltid velformulert, men ofte med en litt bittersøt tone. 20 september 1930 skriver han følgende:
”Det haustar, Inkje nytt, inkje merkeleg. Det berre haustar. Ein fær krjupa inn i seg sjølv og hyggja seg som best ein kann. Kva elles skulde ein gjera? Kva hev andre menneske å segja for ein? I grunnen svært lite. Når alt kjem til alt er ein einsam. Einsemdi er vårt rike.” (s. 105)
I april 1959 skriver han:
”Ja, det er einsame dagar. Det er sjeldan nokon kjem her. Sigurd Undeland har vore upp her nokre gonger i vinter. Håkon Opedal var innum her, det er visst ikkje fleire. … Og ikkje gjeng eg ut heller. Svært sjeldan…. Men er turane fåe, vert reisene i bøkene både mange og lange.” (s. 768)
Man kan nærmest slå opp på en hvilket som helst side og finne gode sitater. Man merker at han er krassere som ung enn på sine eldre dager. Han har ikke mye til overs for den moderne samfunnsutviklinga, men i litteraturens verden er han mer åpen, og forkaster ikke alle modernister. Jeg synes dette er fascinerende og herlig lesning. Mest av alt er jeg glad i språket hans. Han er en ordkunstner av de sjeldne, selv når han skriver om dagligdagse ting. Jeg gleder meg til å kaste meg over bind 2.
mandag 4. mai 2009
Skanning på UB
Endelig! Ikke bare er det gratis å kopiere på UB i Tromsø, men etter utallige henvendelser er våre kopimaskiner på KS-biblioteket nå tilrettelagt for skanning. Det betyr at du på en enkel måte kan sende dokumenter til e-postadressen din, eller du kan sende viktige artikler til bestevenninna di som ligger hjemme med influensa og ikke kommer seg på biblioteket. I skrivende stund er det bare kopimaskinen i 2. etasje du kan bruke til dette, men den i tredje kommer snart etter. Skann i vei, folkens!
Abonner på:
Innlegg (Atom)