Midt oppe i alt dette skal altså UiT velge ny ledelse. To rektorteam har kastet seg inn i kampen om denne prestisjetunge oppgaven. I utgangspunktet synes jeg valget blir lett for min egen del. Jeg skal derfor ikke gå så mye inn på de to teamenes valgprogram. Det jeg heller tenkte å fokusere på er hva et akademisk bibliotek egentlig forventer av institusjonens øverste ledelse.
Det er nemlig ikke så enkelt å sette ord på dette fant jeg ut straks jeg begynte å fundere på saken. Rektor og hans team befinner seg nemlig tilsynelatende langt unna det vi driver med her på biblioteket. Naturlig nok. Men indirekte er de med på å bestemme retningen UiT skal ta, og siden UB følger med i samme reisefølget som resten av UiT, betyr kanskje rektorteamets veivalg mer for oss enn vi egentlig tenker over.
Synlighet
Så hva trenger vi? Det første som slår meg er synlighet. Vi "kjemper" fortsatt for en bedre plassering på UiTs vevsider. Men dette er i grunnen en bagatell. Enda viktigere er det at vi ikke blir "glemt" når nye enheter opprettes, eller nye fag startes opp. Når nye satsningsområder lanseres med brask og bram, håper vi alltid at noen husker på å involvere bibliotektjenester der dette er relevant. Og det er oftere relevant enn man kanskje skulle tro. Vi har sett en langsom forbedring de siste årene, og det hender faktisk at vår kompetanse vil bedt med i diverse råd og utvalg. Det er en slik synlighet vi ønsker.Open access
På UB er vi gode på teknologi og informasjon. Og ettersom bransjen har endret seg drastisk de siste tiårene har vi også blitt flinke til å fange opp ny utvikling innen særlig informasjonsteknologi. Vi har også vært flinke til å utvide, eller kanskje endre, det som anses å være våre kjerneoppgaver. Når teknologien overtar mange av de tradisjonelle bibliotekoppgavene og papirbøkene erstattes av datafiler, hva skal vi da fordrive tiden med? Pusse støv av gamle bokhyller? Vi er imidlertid de siste som klager over svunne tider. Vi finner nye områder å bruke vår mangfoldige kompetanse på. Et eksempel er arbeidet med open access, der UiT (ved hjelp av UB) er kommet ganske langt. Dette har blitt et naturlig satsningsområde fra vår side, fordi vi med selvsyn har sett den voldsomme prisøkningen på tidsskrift og en voksende grådighetskultur i deler av publiseringsbransjen, samtidig som store deler av verden stenges ute fra forskningsresultater de ikke har råd til å kjøpe tilgang til. Vi håper derfor UiT vil fortsette å fronte open access.Informasjonskompetanse
Et annet område vi har satset mye på er informasjonskompetanse. Dette fryktelige ordet er nok ikke spesielt utbredt utenfor bibliotekkretser, men kort sagt dreier det seg om kildebruk, det dreier seg om å utvikle kritisk tenkning til informasjon, og det dreier seg om å tilegne seg skriveferdigheter i henhold til akademiske normer. Mens det har vært en stor økning i antall plagiatsaker ved UiO og mange andre universiteter og høgskoler, holder tallene for UiT seg stabile. Dette kan selvsagt skyldes mange årsaker, og vi på UB tror på ingen måte at det skyldes vår satsning på dette feltet, men kanskje er det en av dråpene som er med på å holde tallene nede. Vi har innsett at med den enorme mengden informasjon som er tilgjengelig ved hjelp av få tastetrykk er det ikke lenger spesielt nødvendig å lære studentene (og andre) hvordan man skal finne informasjon. Langt viktigere er det å hjelpe studentene til å kunne evaluere og bruke det de finner på en fruktbar og etisk riktig måte. Dette har UiT også tatt inn i sitt reglement, blant annet i Forskrift for studier, og vi håper at det nye rektorteamet også vil ha en aktiv holdning til viktigheten av at informasjonskompetanse integreres i alle fag, både via UBs mange introduksjonskurs og videre oppfølging av faglærere, gjerne i samarbeid med UB.Læringsmiljø
En gang i tiden for ikke så altfor lenge siden hørte vi stadig stemmer som proklamerte at bibliotekene kommer til å bli spøkelseshus for gamle bøker med tjenester som ingen lenger har bruk for. Ja, disse stemmene høres fortsatt av og til. Men jeg inviterer herved begge rektorteamene på besøk på for eksempel KS-biblioteket en tilfeldig hverdag. Da vil de observere at det sitter folk overalt. De fleste er studenter, selv om vi også ønsker byens øvrige befolkning hjertelig velkommen til å bruke våre tjenester. Jeg vil faktisk påstå at det yrer av liv på UB for tida, mer enn for eksempel for 10 år siden. De låner fortsatt bøker. De skriver fortsatt ut pensumlistene og artikler og annet studiemateriale. Og det er fortsatt STOR pågang på de rundt 25 PCene vi stiller til rådighet på akkurat mitt bibliotek. (Og nei, de er ikke bare på Facebook og YouTube!) Men mest av alt virker det som om UB er blitt et yndet arbeidssted for dem, enten de ønsker fred og ro til å lese, eller plass til å diskutere og samarbeide med sine medstudenter. Dette mener vi er med på å gjøre UiT til et attraktivt studiested.Å tilby studentene gode ressurser, informasjonsfaglig veiledning og velegnete arbeidsplasser kan være med på å bidra til at kvaliteten på studenttilværelsen øker. Vi ønsker å være hjertet til UiT, et sted der alle kan føle seg velkommen til å benytte seg av våre tjenester, både digitalt og på campus. For tida foregår en mindre renovering på KS-biblioteket. Det har lenge vært nødvendig. For til tross for både studenters og ansattes stadig økende netttilværelse, betyr våre fysiske omgivelser fortsatt mye. Vi håper derfor at det framtidige rektorteam er enige med oss i at bibliotekets fysiske rom fortjener opprustning i takt med tiden.
Jeg ønsker begge teamene lykke til og oppfordrer samtidig alle på UiT til å bidra med sin stemme. Godt valg!
