Avslutning

Denne bloggen sovner nå stille inn etter et langt sykeleie. Årsaken er at jeg ikke lenger er fagreferent, men har gått over i ny stilling på UB som seksjonssjef for vår publikumsavdeling. Ideelt sett burde jeg jo fortsatt bloggen, bare endret tittelen. Men med tanke på arbeidsmengden det siste året prøver jeg å ikke gi meg selv flere oppgaver jeg ikke klarer å gjennomføre.

19 år som fagreferent er altså over. Det er en ganske vemodig setning å skrive. Jeg skifter ikke jobb fordi jeg er lei den gamle. Jeg skifter jobb fordi jeg tror jeg vil trives like godt i den nye stillinga. Og fordi jeg muligens har godt av å komme ut av komfortsonen - som det heter på selvhjelpskursene. (Ikke at jeg har prøvd noen slike, altså!. Hva tar du meg for!)

Fagreferentjobben har beveget seg ganske mange mil siden jeg startet opp i 1996. På den tiden var Internett helt nytt, og jeg husker at jeg var på kurs samme høst for å lære meg enkel html-koding for å kunne lage egne vevsider for biblioteket. Det var faktisk nyttig kunnskap, som jeg seinest for noen måneder siden hadde bruk for. Og det til tross for at jeg ikke skjønner meg så mye på IT. Eller EDB, som det het i gamle dager.

På den tiden var forøvrig hovedingrediensene i jobben min bestilling og klassifisering av bøker. Slikt har det nesten ikke blitt tid til de siste 5 årene. Og det er helt greit. Jeg mener (litt) bestemt at bokvalg bør foretas av brukerne, ikke av fagreferenter. Flere undersøkelser viser uansett at det meste av bøker som blir kjøpt inn til fagbibliotekene blir stående pent og jomfruelig på hylla, nesten urørt av menneskehender. Ja til brukerstyrte bokkjøp, med andre ord.

Klassifisering, på den annen side, skal man foreløpig ikke overlate til brukerne. Dette mener jeg er en oppgave for de som faktisk har utdanning innen dette, altså bibliotekarer. Kom ikke her og fortell meg at man trenger et par PhDer for å avgjøre hvilket emne en bok tilhører. Det man trenger er kunnskap om metadata og klassifikasjon. Det er det få fagreferenter som egentlig har. (No offence!)

Hva skal fagreferenten da gjøre? Jo, fagreferenten skal utvikle gode og ettertraktede bibliotektjenester (sammen med bibliotekarene, selvsagt). Fagreferenten skal tilbringe såpass mye tid sammen med brukerne (studenter, ansatte, institusjonen som helhet) at hun vet hvilke behov som UB må dekke. Gjerne før brukerne vet det selv. Stikkord er kunnskap om teknologi, markedsføring, vitenskap og læring.

Fagreferenten skal utvikle undervisningstilbud som styrker studentenes læring og som gjør dem bedre i stand til å møte kravene fra akademia. Fagreferenten skal gjøre overgangen fra videregående til høyere undervisning mindre smertefull for studentene, og kanskje forhindre at en eller to dropper ut av studiene og dermed ikke får tatt eksamen. Fagreferentene skal yte bedre service enn selveste dama i Shell-reklamen for et tiår eller to siden. Studentene skal vite hva fagreferenten kan hjelpe dem med. Da må fagreferenten være god på formidling.

Fagreferenten skal gjøre livet enklere for forskerne ved å guide dem til de beste kildene og forklare hvordan systematiske søk kan gjennomføres. Fagreferenten skal vise veien fram mot en ny akademisk verden der deling av kunnnskap blir normen, på bekostning av proprietære, internasjonale utgivere som i dag sitter med sugrørene sine godt plassert i pengebingen til de fleste høyere utdanningsinstitusjoner. Fagreferenten skal ordne og systematisere instiusjonens kunnskapsproduksjon og datagrunnlagene for denne kunnskapen, og aller helst tilgjengeliggjøre dette for hele verden. Forskerne skal vite hva fagreferenten kan hjelpe dem med. Da må fagreferenten være god på formidling.

Fagreferenten skal styrke institusjonens rykte, både innad og utad. De skal hjelpe institusjonen til å øke både studie- og publiseringspoengproduksjonen. Fagreferetnene skal synliggjøre UBs tjenester i institusjonens viktigste fora. De skal være 'out there' og 'in here'. Da skjønner vel alle at de ikke har tid til å sitte inne på kontoret sitt og pusle med Dewey og rydde i bokhylla. Ikke sant?

Verdens fineste jobb, sier nå jeg! Selv det å selge kaker i et bakeriutsalg blekner i lengden mot det å være fagreferent. Og nå skal jeg ikke være det lenger. Men det var artig så lenge det varte. Nå skal jeg lære meg noe nytt. Fint det også. Takk for meg!

Usynlig? Jeg?

Ja - jeg er visst det. Nesten.

I går hadde jeg besøk av en student på kontoret. Han trengte hjelp til å finne litteratur til en hjemmeoppgave, og slikt kan jo en fagreferent hjelpe med. Vi søkte og fant litt, og studenten forlot fornøyd kontoret. Men før han gikk sa han: "Du aner ikke hvor mye jeg strevde for å finne deg!". Han fortalte at han rett og slett ikke ante at jeg fantes, før veilederen tipset ham om at UB hadde fagansvarlige som kunne bistå med hjelp til informasjonsinnhenting. Og når han først hadde fått navnet mitt, var det heller ingen enkel sak å finne e-postadressen min. UBs vevside er ikke akkurat godt synlig på UiTs nettsted.

Dette forteller meg minst tre ting:
1. Som fagreferent må jeg bli enda flinkere til å fortelle brukerne at jeg finnes. Men hvordan?
2. UB MÅ bli synligere på nett. Det er tross alt der de fleste starter når de skal finne informasjon om noe.
3. Markedsføring er et tema som må tas mer alvorlig i min bransje.

Enda en blogg....

... spør du kanskje. Med nye nettsider over hele linja, skulle man tro en blogg var unødvendig. Men sannheten er at jeg synes det er så utrolig mye lettere å håndtere en blogg enn mine nye fagsider. Og så er det noe med den uformelle tonen man kan tillate seg i en blogg. Selv en jobbeblogg som denne. Skal prøve å holde denne i live ved å lage minst ett innlegg per uke. Det burde vel holde?