Sosiale medier igjen

Som forberedelse til UBs lesegruppe i mai har jeg nettopp lest artikkelen "Six social-media skills every leader needs" av Roland Deiser og Sylvain Newton. I tillegg har jeg nylig lest Arne Krokans viktige bok Smart læring: Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Begge disse tekstene har fått meg til å reflektere over måten vi på biblioteket (og Universitetet som helhet) formidler tanker om læring.

Til tross for utallige skremselsoppslag i media om farene ved sosiale medier, er det nokså åpenbart at disse ikke er et forbigående fenomen, selv om noen av aktørene helt sikkert ikke kommer til å leve evig, men bli avløst av nye og mer aktuelle produkter. Det som er kommet for å bli er måten vi kommuniserer og samhandler på. Rask spredning av informasjon forventes i de fleste situasjoner. Det samme gjelder muligheten til å komme med tilbakemeldinger og å få respons på det man skriver på nett. Det er også blitt helt vanlig å utveksle erfaringer og tips med mennesker man aldri har møtt. Nettverk er ikke hva det engang var. Nettverket ditt kan nå strekke seg over både landegrenser, generasjoner og fagområder. Hva gjør dette med samfunnet vårt og har det noe som helst å bety for måten vi driver bibliotek på?

Krokan skriver godt og ikke minst overbevisende om hvor viktig det er for skoleverket å ta inn over seg den effekten nye teknologier har på livene våre. Jeg er riktignok ikke 100 % enig i alt han skriver, men en av tingene han gjentar ofte er hvor viktig det er å se på helheten når man tar i bruk ny teknologi. Om man bare benytter teknologien på eksisterende strukturer vil man kunne gå glipp av økte læringseffekter. Hva er for eksempel e-læring? Kan man ta opp en forelesning på video og legge den på nett og dermed klappe seg på skuldra og si at nå har man lagt til rette for fleksibel læring? Eller som Krokan skriver, er det nok å la elvene skrive inn arbeidsoppgavene i et word-dokument og legge det ut på læringsplattformen? Har man tilført læringsprosessen noe vesentlig på denne måten?

Svaret er selvsagt nei i de fleste tilfeller. Man kan ikke klistre ny teknologi på gamle arbeidsprosesser og forvente mirakler. Jeg sier ikke at man skal kvitte seg med de gamle arbeidsprosessene, men noen ganger forandrer verden seg i såpass rask takt at det vil være merkelig om ikke ringvirkningene skal nå landets utdanningsinstitusjoner.

Dette er tanker som bør ligge til grunn for vår undervisning i informasjonskompetanse. Vårt mantra er jo på en måte livslang læring, og er det noe man må være forberedet på i yrkesliv og samfunn ellers er det nettopp endring. Lærer studentene å lære? Lærer de å utnytte teknologien til å skape nettverk og bygge kunnskap i felleskap? Lærer de noe som helst om sosiale medier og faglig oppdatering? Eller fokuserer vi vår undervisning på 'søk og finn'-elementene ved kildebruk. Og hvem er det egentlig som har ansvaret for studentenes digitale kompetanse?

Jeg har dessverre ikke svar på dette Men noen må gå foran og vise vei. Noen må tørre å ta i bruk undervisningsformer og læremidler som er mer i tråd med det arbeidslivet etter hvert vil etterspørre. Jeg tenker at informasjonskompetansebegrepet også skal romme håndtering av sosiale medier som kunnskapskanaler. Vi på UB kan godt utvikle vår kompetanse på dette feltet, mener jeg. Som alle andre utdanningsbibliotek er vår rolle å støtte opp om studentenes læring. Jeg tror ikke jeg personlig er i stand til å utføre spesielt store endringer til høstens undervisning. Men jeg tenker tanken fra tid til annen. Og små endringer hjelper også. Innbiller jeg meg.

Ny bok: Informasjonskompetanse

Det siste året har en kollega, Vibeke Bårnes, og jeg jobbet jevnt og trutt med et bokprosjekt. I august ble "barnet" vårt sendt ut til landets bokhandlere, klar til å beskues av interesserte lesere. Boka heter Informasjonskompetanse: En håndbok i kildebruk og referanseteknikker og kom ut på Høyskoleforlaget.

Hovedmålgruppa for boka er studenter, men vi ser at den også kan ha stor verdi for f.eks. lærere, bibliotekansatte og andre som jobber med behandling av informasjon.

Vi har tatt utgangspunkt i den undervisninga vi har drevet på med ved Universitetsbiblioteket i Tromsø de siste 7-8 årene. Boka har derfor et mer praktisk enn teoretisk preg. Blant temaene vi tar opp kan vi blant annet nevne søketips, kildekritikk, plagiering, referanser og oppgaveskriving. (Fullstendig innholdsfortegnelse.)

Selve bokprosessen har vært overraskende smertefri. Fra UB fikk vi lov til å bruke ca. 40 arbeidsdager på skrivearbeidet. Resten har vi mer eller mindre gjort på fritida. Vibeke og jeg skrev hver våre deler, men har selvsagt kommet med innspill til hverandres kapitler og vi synes selv at resultatet har blitt både helhetlig og oversiktlig. Det aller verste i løpet av denne prosessen var korrekturlesingen, som kan tære på selv den mest tålmodige. Selvsagt blir man lei av å lese det samme gang etter gang, og selvsagt oppdager man ting som bør endres og forbedres ved hver eneste gjennomlesning :-) Heldigvis hadde vi en klar frist å forholde oss til, ettersom vi så det som vesentlig at boka skulle være i butikken ved semesterstart. Og det var den!

Foreløpig har vi ikke fått mange tilbakemeldinger, men vi går ut fra at det kommer etter hvert. Til å være første forsøk er vi ganske fornøyd, men det betyr ikke at det ikke finnes rom for forbedring. Ta gjerne kontakt med en av oss forfatterne om du har meninger om eller synspunkt på bokas tema og innhold. Førstkommende torsdag, 8. september, skal det være lanseringsfest på Akademisk Kvarter ved Universitetet i Tromsø. Alle er hjertelig velkommen dit!