The Guardian har kjørt en serie de kaller "1000 novels everyone must read". Flere har merket seg denne artikkelen, blant annet Eirik Newth som i sin forfatterblogg har regnet ut at det vil ta en normalleser rundt 40 år med lesing å komme gjennom 1000 bøker. Sukk! Jeg kjenner på dette daglig i min jobb på UB. Jeg jobber med vakre kunstbøker og spennende skjønnlitteratur. Blant annet. Kontoret mitt har til enhver tid en rekke bøker jeg så gjerne skulle ha lest. Jeg har en lang reservasjonsliste på bøker jeg ønsker å lese. Jeg har en hel haug hjemme som venter på å bli lest. Mange blir levert inn igjen uten at jeg rakk å lese dem. Det er skrekkelig! Alt man ikke rekker. Jeg leste en spalte i Forskerforum (10/2006) en gang om en stipendiat som ble spurt om hvilken jobb hun kunne tenke seg om hun måtte bytte: "Jeg ville blitt bibliotekar. Tenk å kunne lese skjønnlitteratur med god samvittighet!" Vel - om det skulle være noen tvil: vi leser ikke bøker i arbeidstida på UB i alle fall!!! Men vi har jo den fordelen at vi har alt vi ønsker oss av lesestoff innen rekkevidde. (Som å jobbe i et bakeriutsalg for en kakemons. Ja - jeg har prøvd det også!)
Øverst på pulten min nå ligger The importance of being Kennedy, en roman av Laurie Graham. Den venter tålmodig på å få bli med meg hjem. "A bittersweet comedy about Americas royal family" står det på coveret. Og dermed lar jeg meg friste. Igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar