En arbeidsgruppe oppnevnt av Bibsys' styre leverte før jul en behovsanalyse som konkluderer med at "tida nå er inne for å foreta et systemskifte hvor egenutviklinga må vike for anskaffelsen av et kommersielt produkt." (s. 23)
Som bruker av Bibsys i mange år, først som student, og nå som fagreferent, er jeg fullt klar over at flere aspekter ved Bibsys er modne for modernisering. Men det å droppe Bibsys til fordel for et kommersielt system gjør meg en smule skeptisk. Min meget begrensa erfaring med kommersielle biblioteksystemer er dessverre ikke spesielt bra. Det viktigste for meg er at bibliotekkatalogen skal holde høy kvalitet og tjene BRUKERENE på en best mulig måte. Og brukerene, det er både jeg, som legger inn informasjon, og du, som henter ut informasjon ved søking.
I Sverige ble det i 2007 undersøkt muligheter for et felles lånesystem, og i konklusjonen der skrives det at resulatet "ger inte anledning att tro att det på den kommersiella marknaden finns färdiga system som inte bara har den funktionalitet vi önskar utan också tillfredsställer våra krav avseende SOA [Service Oriented Architecture]." (s.17) (Les hele den svenske rapporten.)
Kanskje ikke nøyaktig samme sak, men likevel et hint om at kommersielle produkter ikke alltid er den beste løsning. Vi venter i spenning!
Jeg deler din skepsis. En ting som slår meg er at man har hoppet bukk over et tredje alternativ, nemlig "open source". Man trenger ikke "finne opp hjulet" på nytt men man bør også ha et system som på en effektiv måte kan tilpasses og utvikles til våre egne behov. Gjenbruk, brukermedvirkning og åpenhet er viktige stikkord.
SvarSlettHvilke behov er det denne analysen har tatt utgangpunkt i? Det er vanskelig å få øye på noe særlig stort innslag av brukerne i dette utvalget, og jeg tenker da spesielt på studentene, forskerne og bibliotekarene. Som bruker kan jeg ikke si annet enn at Bibsys overgår det meste av andre bibliotekssystemer jeg har brukt, selv om jeg innrømmer at jeg har et litt begrenset erfaringsgrunnlag.
SvarSlettOm vi ser på det kommersielle systemet som UB i dag bruker for elektroniske tidsskrifter må det kunne karakteriseres som en relativt lite vellykket investering. Spør hvilken som helst av mine kollegaer om de kjenner til Ofelas, og jeg vil tro at svært mange kan bekrefte at de ikke kjenner til dette og/eller at de ikke bruker dette systemet. Her gjør Google (f.eks. i Scholar-versjonen) en utmerket jobb for å finne frem til tidsskrifter i fulltekst som leveres av UB i Tromsø. Hver eneste gang jeg forsøker meg på å bruke Ofelas så river jeg meg i håret i frustrasjon over hvor mange klikk jeg må gjennom før jeg endelig finner artikkelen. Dette gjør meg betenkt i forhold til hva kommersielle systemer kan bidra med av merverdi.
I tillegg er det jo et åpenbart problem med å gå til et kommersielt system: Hva gjør man den dagen leverandøren bestemmer seg for å jekke opp prisen? Og prisen kommer til å gå opp (bare se på prisøkningene på elektroniske tidsskrifter). Det er en velkjent taktikk i forretningslivet å lokke kundene inn med lave priser, for så å skru opp prisen når det er for sent for kjøperne å snu og er innelåst til dette systemet. Samme type argumentasjon kan bidra til å forklare de tildels svært kraftige prisøkningene man har sett på elektroniske tidsskrifter (når man sier opp papirutgavene, kjøper pakker med elektroniske tidsskrifter uten nødvendigvis å ha avklart hva som skjer med backkatalogen ved oppsigelse), så har man et problem. Gir man slipp på Bibsys-miljøet vil man også stå uten en troverdig trussel om å forlate den kommersielle verden til fordel for noe man utvikler selv. Dette er en velkjent problemstilling innen mitt eget fagfelt, økonomi.
mvh Jan Yngve Sand