Everyday is silent and grey?

I have just read the book Humor and Information literacy by Joshua Vossler and Scott Scheidlower. The book is directed at librarian teachers, and contains many good suggestions on how to make your lectures more appealing to students. It is easy to read and have lots of examples and reading it is not a complete waste of time. This little blog post is not about the book, however, it is about what seems to be the fundamental idea behind the book: Information literacy/library instruction/librarians is/are so boring we need to include a handful of jokes.This is exemplified by the following passage: "I cannot imagine that anyone who walks into a library instruction session expects an ideal performance. They are too busy dreading the coming hour of boredom". The authors cite someone else here, so this is not necessarily their viewopint.

I agree with the fact that some library instruction can be dreadfully boring. But so can chemistry, business or art history lectures. But I have yet to meet a lecturer in chemistry who thinks his subject is boring. What have we librarians done to get this reputation, and not least, to think these thoughts about the profession we have voluntarily chosen to work in for a longer or shorter part of our lives?

I don't find my work boring at all. I think I have a truly interesting job which I am very passionate about. I work with the dissemination of knowledge - what could be more exciting than that? When I teach information literacy I teach students how find, use and evaluate information. I try to make them think critically about what they read and write. I try to make them learn more and better. If I actually found these topics boring I should not be allowed to go near a classroom to teach.

My point here is not that I think students find our classes fantastically fascinating. I know they are bored. But they are bored in almost any classroom. I am frequently bored myself when attending lectures, usually because I'm too tired too pay attention. My point is that we as librarians must have another attitude to our job. We apparently need more confidence and more enthusiasm. Without these we shouldn't be teaching. It's as simple as that. An enthusiastic teacher can make anything interesting.

Back to the book: please don't hesitate to bring humour into your teaching, but not because what you're saying is intrinsically boring, but to make your lecture EVEN BETTER.

Vossler, Joshua and Scott Scheilower (2011): Humor and information literacy : practical techniques for library instruction. Santa Barabara: Libraries Unlimited.

Lesegruppa Belyst: September 2013

Etter en lang og fin sommer er aktiviteten på UB igjen på topp. I skrankeområdet vrimler det av studenter, vi kaster oss ut i både det ene og det andre prosjektet og vi kurser og underviser som aldri før. Til tross for, eller kanskje nettopp på grunn av, all denne travelheten er det viktig at vi tar oss tid til å bygge bibliotekkompetanse og diskutere relevante temaer med kollegaer. Ergo lesegruppa Belyst, som altså møtes en gang i måneden.

Høstens første artikkel var "First impressions and the reference encounter: The influence of affect and clothing in librarian approachability." Nå tror jeg ikke man skal begynne å innføre fargekoder for påkledning i skranken, men i det store og hele en meget nyttig artikkel som tar for seg viktige faktorer i ethvert serviceyrke. Hva kan vi bak skranken gjøre for å gjøre det lettere og mer ufarlig for låneren å ta kontakt med oss? Artikkelen viser oss at det i noen tilfeller er svært enkle virkemidler som skal til, for eksempel å bruke navneskilt, smile og få øyenkontakt med låneren. Å være opptatt med en bok eller noe som skjer på PCen virker negativt på brukeren.

Dessverre var det ikke så mange som hadde tid til å møte opp denne gangen, men diskusjonen gikk likevel friskt. Jeg sier dessverre fordi dette er et tema vi i liten grad diskuterer til vanlig her på UB, selv om all fornuft tilsier at det burde være svært sentralt. Vi har alle behov for å tenke over hvordan vi opptrer i skranken. Personlig er jeg avhengig av å få unna andre ting mens jeg sitter i skranken, for eksempel klassifisering og bokbestillinger, så til tider ser jeg ned i en bok eller på PC-skjermen. Ettersom mange av oss har flere arbeidsoppgaver enn man strengt tatt har tid til å gjennomføre er det lite sannsynlig at jeg vil slutte å klassifisere i skranken. Men alt med måte, kan man jo si. Jeg er nok ikke den eneste i bransjen som har hatt stabler med bøker foran meg i skranken. Dette er jeg blitt veldig bevisst på å unngå nå.

Det viktigste er imidlertid å se "ufarlig" ut. For de av oss som er befengt med medfødt BRF* krever det faktisk litt øvelse å skulle se smilende og vennlig ut hele tiden:) Men også det kan bli en vane ... I tillegg er det viktig å fange blikket til de lånerne som vandrer litt nølende forbi. Selv om de ikke har tenkt å spørre om noe gir det som regel et god følelse å vite at man blir "sett".

Bibliotekene har et usedvanlig godt rykte på seg, og man skal lete lenge etter noen som har mye å utsette på oss i bransjen. Det kan hende dette skyldes at vi er veldig gode på service. Det kan også skyldes helt andre ting. Mitt inntrykk er uansett at vi kan bli mye bedre i vår kundebehandling. Derfor håper jeg at dette temaet ikke er ferdigdiskutert.



*BRF = tullebegrep som betyr 'bitchy resting face', altså det å se sint/alvorlig/sur ut når man slapper av (eventuelt konsentrerer seg), selv om man ikke er det.

Bonnet, Jennifer L., & McAlexander, Benjamin. (2013). "First Impressions and the Reference Encounter: The Influence of Affect and Clothing on Librarian Approachability." The Journal of Academic Librarianship, 39(4), 335-346. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.acalib.2012.11.025

Lesegruppe: mai 2013

Lesegruppa hadde møte i mai også, men dessverre var jeg opptatt denne gangen også. Månedens tema var artikkelen "Six social-media skills every leader needs" av Roland Deiser og Sylvain Newton. Fra de som var til stede meldes det om bra diskusjon om bibliotekets forhold til sosiale medier.

Lesegruppa har forresten fått et ordentlig navn: Belyst

Håper jeg kan delta neste gang! Dette er en viktig og fin aktivitet på UB:)


Deiser, Roland og Sylvain Newton: "Six social-media skills every leader needs". McKinsey Quarterly, February 2013. http://www.mckinsey.com/insights/high_tech_telecoms_internet/six_social-media_skills_every_leader_needs [Lesedato 10.05.2013]

Sosiale medier igjen

Som forberedelse til UBs lesegruppe i mai har jeg nettopp lest artikkelen "Six social-media skills every leader needs" av Roland Deiser og Sylvain Newton. I tillegg har jeg nylig lest Arne Krokans viktige bok Smart læring: Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Begge disse tekstene har fått meg til å reflektere over måten vi på biblioteket (og Universitetet som helhet) formidler tanker om læring.

Til tross for utallige skremselsoppslag i media om farene ved sosiale medier, er det nokså åpenbart at disse ikke er et forbigående fenomen, selv om noen av aktørene helt sikkert ikke kommer til å leve evig, men bli avløst av nye og mer aktuelle produkter. Det som er kommet for å bli er måten vi kommuniserer og samhandler på. Rask spredning av informasjon forventes i de fleste situasjoner. Det samme gjelder muligheten til å komme med tilbakemeldinger og å få respons på det man skriver på nett. Det er også blitt helt vanlig å utveksle erfaringer og tips med mennesker man aldri har møtt. Nettverk er ikke hva det engang var. Nettverket ditt kan nå strekke seg over både landegrenser, generasjoner og fagområder. Hva gjør dette med samfunnet vårt og har det noe som helst å bety for måten vi driver bibliotek på?

Krokan skriver godt og ikke minst overbevisende om hvor viktig det er for skoleverket å ta inn over seg den effekten nye teknologier har på livene våre. Jeg er riktignok ikke 100 % enig i alt han skriver, men en av tingene han gjentar ofte er hvor viktig det er å se på helheten når man tar i bruk ny teknologi. Om man bare benytter teknologien på eksisterende strukturer vil man kunne gå glipp av økte læringseffekter. Hva er for eksempel e-læring? Kan man ta opp en forelesning på video og legge den på nett og dermed klappe seg på skuldra og si at nå har man lagt til rette for fleksibel læring? Eller som Krokan skriver, er det nok å la elvene skrive inn arbeidsoppgavene i et word-dokument og legge det ut på læringsplattformen? Har man tilført læringsprosessen noe vesentlig på denne måten?

Svaret er selvsagt nei i de fleste tilfeller. Man kan ikke klistre ny teknologi på gamle arbeidsprosesser og forvente mirakler. Jeg sier ikke at man skal kvitte seg med de gamle arbeidsprosessene, men noen ganger forandrer verden seg i såpass rask takt at det vil være merkelig om ikke ringvirkningene skal nå landets utdanningsinstitusjoner.

Dette er tanker som bør ligge til grunn for vår undervisning i informasjonskompetanse. Vårt mantra er jo på en måte livslang læring, og er det noe man må være forberedet på i yrkesliv og samfunn ellers er det nettopp endring. Lærer studentene å lære? Lærer de å utnytte teknologien til å skape nettverk og bygge kunnskap i felleskap? Lærer de noe som helst om sosiale medier og faglig oppdatering? Eller fokuserer vi vår undervisning på 'søk og finn'-elementene ved kildebruk. Og hvem er det egentlig som har ansvaret for studentenes digitale kompetanse?

Jeg har dessverre ikke svar på dette Men noen må gå foran og vise vei. Noen må tørre å ta i bruk undervisningsformer og læremidler som er mer i tråd med det arbeidslivet etter hvert vil etterspørre. Jeg tenker at informasjonskompetansebegrepet også skal romme håndtering av sosiale medier som kunnskapskanaler. Vi på UB kan godt utvikle vår kompetanse på dette feltet, mener jeg. Som alle andre utdanningsbibliotek er vår rolle å støtte opp om studentenes læring. Jeg tror ikke jeg personlig er i stand til å utføre spesielt store endringer til høstens undervisning. Men jeg tenker tanken fra tid til annen. Og små endringer hjelper også. Innbiller jeg meg.

UKSG 2013

Should have done this earlier. Impressions and memories are already fading, so I only have a few notes to help me remember. Some things are not easily forgotten, however. This year's highlight: The bumper cars:) This year's disappointment: The food:(

And what about the rest? As usual UKSG is a wonderful conference, which I truly recommend to anyone working in libraries. I'll be extra bold and claim it's the best European library conference I know of. I've been twice now, and the quality and relevance of the presentations are usually of a slightly higher standard than I've seen anywhere else.

This year's opening session however, failed to impress me, with one of the speakers being both dull and uninteresting. But from then on everything got better. My favourite on day 1 was Laurel Haak from ORCID, speaking about connecting research and researchers. In addition, Brian Kelly deserves mention for his talk about "Spotting tomorrows key technologies" and how we need to base our decisions on evidence.

Day 2 got a flying start with very good presentations by Lynn Connaway and Joshua Harding, both focusing on students and their expectations of libraries. If you have time, watch Hardings presentation on YouTube! He might not represent your average student today, but maybe tomorrow!

Of the break-out sessions I particularly liked Liz Waller and Sarah Thompson who talked about the work that has been done at the University Library of York to enhance user satisfaction. "Great expectations: how libraries are changing to meet student needs" was the title of their talk. (Couldn't find it on SlideShare.)

I also enjoyed several sessions on metrics (and altmetrics). Linda Bennett, Paul Groth and Mike Taylor all gave illuminating talks on the topic.

Day 3 had to be cut very short for my part in order to catch the direct flight from London to Tromsø, but managed to be present at the first couple of hours before rushing to the train station. After Simon Inger it was farewell to Bournemouth from me.

There's more to UKSG than just the presentations. The fact that this is a conference for both librarians and publishers makes it stand out from the rest. I like that we are presented with other viewpoints than just the librarian's. And I like the way these two different cultures come together at UKSG. Yes, they are constantly trying to sell you their products, but they are also showing you the information world from their point of view. Which can actually be useful for libraries.

As always UKSG is a very social conference. There are plenty of networking opportunities, and best of all: there's always dancing after the conference dinner. (For any foreign readers: no one dances at Norwegian library events!) Every year has its own theme and this year's was 'fun fair'. I truly hadn't suspected that they'd actually create a fun fair at the dinner location, but they had. With rodeo bulls and bumper cars and what not. My initial skepticism to the bumper cars evaporated fairly quickly after the first ride, and I laughed and screamed through several more:) In another room, a grumpy DJ played old and new classics and provided a bit of exercise for dance hungry librarians. (He refused to play any of my song suggestions, so I wasn't impressed at all!) Kudos to the Swedish delegation for stamina on the dance floor, by the way:) The quiz night was also fun, but I'm deeply disappointed that the quizmaster couldn't come up with newer artists in the music section than Rick Astley. We're not all half retired, even though we work in libraries!

Last, but not least: I've spent the last 10-20 years trying to persuade people that British cuisine is so much better than its reputation and can compete with the French kitchen any day. But what is wrong with Bournemouth? I've never had so much horrible food at a conference before. Apart from a very nice meal on Sunday evening with CUP, the rest of the meals consisted of cardboard in various shapes and textures. The quiz-food was absolutely horrid! Hope things taste better in Harrogate next year:)

Videos from the plenary sessions are available on YouTube.

PS. Apologies to all the other great speakers who are not mentioned here, simply because my notes weren't good enough!

LILAC 2013

Two conferences in Britain in a fortnight is hard work, especially with Easter and a few days back in Norway in between. But I am far from complaining. Both conferences were really good, and Britain is after all my favourite country to visit.

The reson for attending LILAC (Librarians’ Information Literacy Annual Conference) this year was that I gave a poster presentation together with my colleague, Torstein Låg. The presentation went well, I think, with quite a few attendants coming over to talk to us.

This was my first LILAC. For some strange reason, I've never been before, but I'll certainly do my best to come back. Since information literacy is one of my key fields of interest, this is really a useful conference. In adition to all the good talks, meeting so many like-minded people is really a value in itself. I particularly liked the focus on building up library competence in pedagogy, an issue which is not prioritised a lot where I work.

When looking at my notes, I see I attended 16 talks and presentations these 2.5 days. And almost all of them were interesting and well presented. I've struggled hard to pick out just a handful.

The first keynote speaker was Steve Wheeler who did an excellent job at getting our attention giving us an outline of what he called Learning 2.0: Digital pedagogy. Much of what he said about knowledge, libraries and transliteracy felt very relevant, but I wished for more depth in his presentation. (Which I suppose I can get my reading his texts.) (Video of the keynote will apparently be published on the LILAC web site.)

Lauren Smith's talk on critical information literacy was also very interesting, and I truly believe it is essential to adress the aspect of critical thinking to a much bigger extent than now when we teach students information literacy. 

Andrew Walsh and Nicola Howorth gave an inspiring talk on their project '9 research things' directed at PhD-reasearchers. (I think.) Would very much have liked to try something similar back home! The same can be said for the induction activity 'Murder in the library', introduced to us by Olivia Else from the University of York. Maybe a bit too ambitious for a small university like mine, but absolutely worth having a look at.

Finally I have to mention Sheila Webber who gave (at least) two talks plus a poster presentation. Her enthusiasm made me very happy to be among the audience. I especially liked her talk about deep critical information behaviour. I found a lot of what she said about the library's interaction with users very to the point and relevant, for instance stop telling useres how easy everything is when we teach searching library resources etc.

The last name I want to mention is Lucy Collins, because she, and quite a few others, stressed the importance of us librarians taking some sort of graduate certificate in university teaching and learning. I think this is essential to raise the level of our IL teaching to a more theory based reflection on what it means to be information literate for today's students (and researchers).

There were a handful of other presenters I also liked a lot, and the fact that the list is longer than I have time to write about, is a good sign of the quality of LILAC 2013. I probably must bribe someone to get to visit LILAC 2014, but I will try anyway. (Or maybe I should write that it was an awful conference to make sure no one else from Tromsø wants to go there next year!)

Lesegruppa: April 2013

Månedens artikkel var Meadow & Meadows "Search query quality and web scale discovery: A qualitative and quantitative analysis" fra 2012. (Prøv å si denne tittelen kjapt noen ganger!)
Selv måtte jeg ofre meg for skranketjeneste, så jeg kunne ikke delta på selv, men det rapporteres om godt oppmøte og god diskusjon og innledning ved kollega Torstein Låg.

Artikkelen analyserer søkestrenger i Summons ved Montana State university og ser på om implementering av nytt discovery-system har innvirkning på kvaliteten på brukernes søk. Temaet er svært viktig, synes jeg. Det er nødvendig for oss å forstå brukernes atferd i biblioteket og hvordan våre ressurser utnyttes, for å kunne utvikle våre tjenester på best mulig måte. Selve artikkelen var nok litt for overflatisk til at jerg vil beskrive den som spesielt nyttig, men den funket tydeligvis bra som grunnlag for videre diskusjon.

Meadow, K. og J. Meadow (2012). "Search query quality and web scale discovery: A qualitative and quantitative analysis". College & Undergraduate Libraries 19(2-4): 163-175.
DOI:10.1080/10691316.2012.693434

Hvor dynamiske og endringsvillige er bibliotekene?

Det stormer forsiktig under den speilblanke UB-overflaten. Årsaken: Etter en lang prosess og utredning om intern omorganisering er det flere og flere av de ansatte som ser behov for at UB som organisasjon må endre seg i takt med tidens skiftende behov og forventninger til våre tjenester. Alle vi ansatte har fått mulighet til å ytre vår mening om en slik prosess. Noen få av de som sendte inn innlegg ønsket å bevare tingenes tilstand. De fleste som hadde gjort seg opp en mening ønsket imidlertid endring, inkludert meg selv. Hovedpoenget er at vi ønsker oss bedre muligheter til samarbeid og kommunikasjon for å kunne yte best mulig service til våre brukere på UiT. For å få til dette synes jeg det er logisk at de som jobber med de samme oppgavene også tilhører samme avdeling og forholder seg til samme leder. Per i dag er vi for eksempel 11 fagansvarlige ved UB, fordelt på 3 avdelinger, med tilhørende avdelingsledere og formelle og uformelle 'fagreferentledere' . Noen av oss treffes av og til på tvers av avdelingene, men andre ser vi bare på julefesten, og knapt nok det. (For de uinnvidde kan jeg nevne at alle tre avdelingene ligger på campus, ikke spesielt mange meter unna hverandre.) Det sier seg selv at dette føles noe arkaisk og ikke spesielt effektivt.

Jeg ser følgende årsaker til at en endring er nødvendig:

Ytre faktorer:

Digitale tilstander:
En svært stor del av våre (økonomiske) ressurser går med til digitale tjenester. Dette kommer til å øke. Det er ingen som helst grunn til å tro at den digitale utviklingen vil snu eller stoppe opp i uoverskuelig framtid. Det er dermed her vi må bruke våre personalressurser. Det er også grunn til å tro at flere av oppgavene vi bedriver i dag vil falle bort med økt digitalisering av tjenester. Her tenker jeg spesielt på oppgaver som har med den trykte boka å gjøre – katalogisering, merking, klassifisering. Nye modeller for bestilling (PDA) vil også kunne forskyve noe av dette arbeidet fra UB til brukeren. Vi må derfor dreie vårt arbeidsfokus til det området som trenger det, altså formidling og administrering av de digitale tjenestene.

Nye undervisningsformer:
I kampen om studentene har fleksibilisering av utdanning seilt opp som et stort satsningsområde ved UiT. Det betyr at UB må sørge for at også studenter som ikke befinner seg på campus skal få et adekvat bibliotektilbud. For å få dette til trenger vi økt kompetanse på nett-pedagogikk og teknologi. Om man i tillegg regner med at flertallet av våre brukere kun benytter seg av våre digitale tjenester, og sjelden eller aldri besøker våre fysiske fasiliteter, krever dette også nytenkning omkring hvordan vi presenterer oss for resten av UiT.

En ny type brukere?
Et absolutt usikkert moment, men vi bruker lite tid på å sette oss inn i brukeratferd. Vi vet lite om hva brukere ønsker av UB og hva de faktisk gjør når de er her. Det vi faktisk kan observere er at det er mye folk på biblioteket, men vi kan ikke si noe om det er UB som lesesal eller UB som PC-stue eller UB som bibliotek som er det viktigste for dem. Vi møter også en generasjon som er vokst opp med Google og som betrakter livet på nett som forholdsvis ‘enkelt’. Er våre nettressurser tilpasset denne brukergruppen. Er vår egen nettside tilpasset UB som mer enn fysiske bygninger? (Svaret er nei!)

Økonomi?
Ingen vil påstå at UBs økonomi i dag legger begrensninger på vår utvikling. Det er imidlertid ikke gitt at vi ikke før eller senere vil måtte leve med reduserte budsjetter. I diskusjonen som da eventuelt følger har UB en jobb å gjøre med å rettferdiggjøre sin eksistens. Hvor godt kjenner UiTs ansatte og studenter våre tjenester? Og hvor godt kjenner UBs ansatte UiT? Begge deler krever betydelig innsats fra vår side. Vi må i mye større grad jobbe med synliggjøring av UB utad i institusjonen, og for å gjøre dette på en god måte må vi ha mye større kunnskap om UiT som institusjon. Flere av oss må følge med på hva som skjer i styrer og utvalg ved UiT, hvilke saker som blir diskutert, hvilke emner som er populære, hvilke strategier som legges og hvilke satsningsområder som planlegges. Skal vi kunne rettferdiggjøre våre forslag til budsjetter må vi kunne overbevise om at UB er en “aktiv samarbeidspartner” på UiT (som det heter i vår visjon). Da må vi framstå som en samlet og kompetent organisasjon.

Indre faktorer:

Ledelse:
Vi har en uryddig ledelsesstruktur med formelle og uformelle småledere på hvert nes med meget variert ansvarsfordeling. Mange ledere betyr vanskeligheter med å oppnå konsensus og det betyr vanskeligheter med å framstå som en samlet organisasjon. Slik det er i dag opererer vi som flere separate enheter. Den noe “byråkratiske” holdningen til forespørsler og initiativ virker også dempende på personalets vilje til prøve nye ting. Dette er et resultat av at mange hoder i flere ledd skal foreta beslutninger på saker som noen ganger kunne vært foretatt på individuelt nivå. Det er også viktig å skille mellom det å lede og det å utføre detalj-jobber. En leder skal sørge for at maskineriet virker og skal ikke selv være maskinen. Når UB skal rekruttere ledere bør det være lederegenskapene/-kompetansen som blir tillagt mest vekt, ikke fagkombinasjonen.

Organsiasjonsstruktur
UBs struktur er mer eller mindre basert på modulene i Bibsys, hvilket sikkert var helt genialt i 1984, men som nå ikke lenger er riktig. Våre avdelinger er basert på fag og ikke funksjon. I en tid da det var sett på som vesentlig å være nær den fysiske boka kunne man til en viss grad forsvare å ha parallelle avdelinger på campus der enkelte faggrupper sto i fokus. I dag er dette lite effektivt og fruktbart og oppleves som mer til hinder for enn oppfordring til utvikling på UB. Det er ingen vesensforskjell i det utlåns-, katalog- eller fagreferentarbeid som utføres i forhold til for eksempel lingvistikk eller biologi, til tross for at fagene og fagkulturene er forskjellige. Det foregår dessuten en god del tverrfaglig og tverrfakultetlig samarbeid som UB som organisasjon ikke er god nok til å håndtere. For å bygge opp merkevaren UB på en helhetlig måte, trenger vi en mer helhetlig struktur, der de som jobber med de samme oppgavene snakker sammen bedre enn i dag, og der ansvar og beslutningsmyndighet er forenklet og tydelig.

Kommunikasjon:
Dagens struktur på UB er dårlig tilrettelagt for god og rask kommunikasjon. Jo flere ledd informasjonen skal gjennom, jo større er sjansen for at vi ender opp med ‘hviskeleken’, altså at det opprinnelige budskapet forvrenges eller i beste fall misforstås. Med et personale som er spredt på 7 forskjellige bygninger burde det for lengst vært diskutert hvordan få til best mulig kommunikasjon. Det er vesentlig å ha som premiss at det ikke skal være nødvendig å være i samme rom som noen for å få fatt i den man trenger å vite. Forbedring av internwebsidene og økt brukt av raske kommunikasjonsformer, for eksempel chat, er ønsket.

Konklusjon:
For å kunne møte disse utfordringene på best mulig måte er det nødvendig at vi foretar visse endringer i vår organisasjonsstruktur. Jeg kan vanskelig se at det å fortsette som før, eventuelt bare med mindre justeringer, vil kunne medføre den styrkingen av UB som vi trenger framover. Jeg ser derfor en funksjonsbasert organisasjon som det beste utgangspunktet for videre arbeid.

Det jeg spesielt håper skal komme ut av denne prosessen er en opprensking i en noe overgrodd organisasjon. På samme måte som man beskjærer bærbusker for å slippe til lys og luft for å fremme vekst og fruktbarhet og hindre soppsykdommer og annet grums, mener jeg man må foreta grep (beskjæringer!) i vår struktur som vil løfte hele organisasjonen.

Lesegruppa: mars 2013

Lesegruppa vår har nå overlevd to møter, hvilket er dobbelt så mange som sist vi forsøkte. Suksess, med andre ord! Følgende artikkel ble diskutert denne runden:
Dempsey, Lorcan. (2012). "Thirteen Ways of Looking at Libraries, Discovery, and the Catalog: Scale, Workflow, Attention". Educause Review Online (December 10).

Her var det mye å ta tak i, og mangt som angår oss både i dag og i morgen. Fin diskusjon som sikkert kunne vart en hel time til om vi ville. (Alltid et godt tegn!) Om ikke annet gir artikkelen en god forklaring på en rekke begreper som svirrer rundt oss og som alle bibliotekansatte bør ha en viss forståelse av. Man bør for eksempel vite hva som menes med web scale og discovery-løsninger. Og man bør vite hva som menes med oustside-in og inside-out i biblioteksammenheng. Her får man en grei forklaring på hva som menes med disse ordene. Til syvende og sist vil jeg si at artikkelen særlig oppfordrer oss til følgende tiltak: Markedsføring! Det er vel absolutt ingen i vår bransje som mener mindre markedsføring av ressurser og tjeneseter er veien å gå. Likevel overtales vi bare svært sakte ... Det er så mange andre viktige saker som kommer i veien - vi må merke bøker, tenke på Dewey, sitte i møter, skrive rapporter ... I stedet bør vi snarest kaste oss ut i morgendagen. Mener nå jeg:-)

Lesegruppe: februar 2013

Lesesirkler er svært populært. De finnes i alle mulige varianter og alt fra motorsykkelhåndbøker til middelalderromanser leses og diskuteres med stor (eller litt mindre) iver. Også mange arbeidsplasser har gått i gang med lesesirkler. Her på UB Tromsø har vi forsøkt det en gang før (i løpet av mine 16 år på biblioteket), men det ble med forsøket. Nå har vi gitt oss selv en ny sjanse og startet opp en lesegruppe for bibliotekrelevant faglitteratur. Navn på lesegruppa er ennå ikke klart, men vi jobber med saken!

Vi møtes en gang i måneden - i arbeidstida, og i motsetning til vanlige lesesirkler er det verken vin eller kaker som er midtpunktet. Hva vi skal lese avgjøres ved "folkeavsteming" og første artikkel ut ble Andre Walsh: "Mobile Information Literacy: a preliminary outline of information behaviour in a mobile environment"

Artikkelen fra 2012 er basert på en liten kvalitativ undersøkelse (intervjuer med 5 personer).
Hovedtema er informasjonskompetanse, mobile teknologier og brukeratferd. Noen av funnene var:

• Søking foregår overalt og når som helst
• Søkene er korte og presise, kontekst- og gjerne stedsrelatert
• Mobilsøk brukes til søk som ikke krever analyse/evaluering
• Man vurderer kilden, heller enn informasjonen
• Mobilen fungerer som en forlengelse av vår hukommelse

Etter en kort presentasjon tok vi for oss en håndfull tema vi anser som relevant for vår institusjon. Vi diskuterte blant annet om dette har betydning for UBs undervisning, hvilke forventninger våre brukere har til biblioteket og hvordan våre ressurser fungrer på mobile enheter.

Hoverformålet med lesegruppa er å ha en felles arena der vi diskuterer bibliotekfaglig litteratur og dermed prøver å heve kompetansen til den enkelte og samtidig forbedre bibliotekets tjenester. I tillegg er det en mulighet til å treffe kolleger på tvers av avdelinger, hvilket ikke skjer altfor ofte hos oss.

Vi anser første treff som vellykket og er meget spente på om noen dukker opp til neste lesegruppe!

Rektorvalg ved UiT

Det skjer mye for tida ved Universitetet i Tromsø, og mye påvirker også hverdagen vår på UB. Vi har blant annet fått en splitter ny avdeling på UB: RESULT (Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi). Dette er et gledelig tilskudd til UB-staben, og vi gleder oss til å bli bedre kjent med avdelingen samt å utforske mulighetene til spennende samarbeidsprosjekter. Videre regner vi med at den forestående fusjonen med Høgskolen i Finnmark vil få betydning for oss på biblioteket også. I tilegg til dette står UB overfor en større intern omorganiseringsprosess som de fleste av oss ansatte har høye forventninger til. Puh! 2013 blir neppe et kjedelig år! 

Midt oppe i alt dette skal altså UiT velge ny ledelse. To rektorteam har kastet seg inn i kampen om denne prestisjetunge oppgaven. I utgangspunktet synes jeg valget blir lett for min egen del. Jeg skal derfor ikke gå så mye inn på de to teamenes valgprogram. Det jeg heller tenkte å fokusere på er hva et akademisk bibliotek egentlig forventer av institusjonens øverste ledelse.

Det er nemlig ikke så enkelt å sette ord på dette fant jeg ut straks jeg begynte å fundere på saken. Rektor og hans team befinner seg nemlig tilsynelatende langt unna det vi driver med her på biblioteket. Naturlig nok. Men indirekte er de med på å bestemme retningen UiT skal ta, og siden UB følger med i samme reisefølget som resten av UiT, betyr kanskje rektorteamets veivalg mer for oss enn vi egentlig tenker over. 

Synlighet

Så hva trenger vi? Det første som slår meg er synlighet. Vi "kjemper" fortsatt for en bedre plassering på UiTs vevsider. Men dette er i grunnen en bagatell. Enda viktigere er det at vi ikke blir "glemt" når nye enheter opprettes, eller nye fag startes opp. Når nye satsningsområder lanseres med brask og bram, håper vi alltid at noen husker på å involvere bibliotektjenester der dette er relevant. Og det er oftere relevant enn man kanskje skulle tro. Vi har sett en langsom forbedring de siste årene, og det hender faktisk at vår kompetanse vil bedt med i diverse råd og utvalg. Det er en slik synlighet vi ønsker. 

Open access

På UB er vi gode på teknologi og informasjon. Og ettersom bransjen har endret seg drastisk de siste tiårene har vi også blitt flinke til å fange opp ny utvikling innen særlig informasjonsteknologi. Vi har også vært flinke til å utvide, eller kanskje endre, det som anses å være våre kjerneoppgaver. Når teknologien overtar mange av de tradisjonelle bibliotekoppgavene og papirbøkene erstattes av datafiler, hva skal vi da fordrive tiden med? Pusse støv av gamle bokhyller? Vi er imidlertid de siste som klager over svunne tider. Vi finner nye områder å bruke vår mangfoldige kompetanse på. Et eksempel er arbeidet med open access, der UiT (ved hjelp av UB) er kommet ganske langt. Dette har blitt et naturlig satsningsområde fra vår side, fordi vi med selvsyn har sett den voldsomme prisøkningen på tidsskrift og en voksende grådighetskultur i deler av publiseringsbransjen, samtidig som store deler av verden stenges ute fra forskningsresultater de ikke har råd til å kjøpe tilgang til. Vi håper derfor UiT vil fortsette å fronte open access.

Informasjonskompetanse

Et annet område vi har satset mye på er informasjonskompetanse. Dette fryktelige ordet er nok ikke spesielt utbredt utenfor bibliotekkretser, men kort sagt dreier det seg om kildebruk, det dreier seg om å utvikle kritisk tenkning til informasjon, og det dreier seg om å tilegne seg skriveferdigheter i henhold til akademiske normer. Mens det har vært en stor økning i antall plagiatsaker ved UiO og mange andre universiteter og høgskoler, holder tallene for UiT seg stabile. Dette kan selvsagt skyldes mange årsaker, og vi på UB tror på ingen måte at det skyldes vår satsning på dette feltet, men kanskje er det en av dråpene som er med på å holde tallene nede. Vi har innsett at med den enorme mengden informasjon som er tilgjengelig ved hjelp av få tastetrykk er det ikke lenger spesielt nødvendig å lære studentene (og andre) hvordan man skal finne informasjon. Langt viktigere er det å hjelpe studentene til å kunne evaluere og bruke det de finner på en fruktbar og etisk riktig måte. Dette har UiT også tatt inn i sitt reglement, blant annet i Forskrift for studier, og vi håper at det nye rektorteamet også vil ha en aktiv holdning til viktigheten av at informasjonskompetanse integreres i alle fag, både via UBs mange introduksjonskurs og videre oppfølging av faglærere, gjerne i samarbeid med UB.

Læringsmiljø

En gang i tiden for ikke så altfor lenge siden hørte vi stadig stemmer som proklamerte at bibliotekene kommer til å bli spøkelseshus for gamle bøker med tjenester som ingen lenger har bruk for. Ja, disse stemmene høres fortsatt av og til. Men jeg inviterer herved begge rektorteamene på besøk på for eksempel KS-biblioteket en tilfeldig hverdag. Da vil de observere at det sitter folk overalt. De fleste er studenter, selv om vi også ønsker byens øvrige befolkning hjertelig velkommen til å bruke våre tjenester. Jeg vil faktisk påstå at det yrer av liv på UB for tida, mer enn for eksempel for 10 år siden. De låner fortsatt bøker. De skriver fortsatt ut pensumlistene og artikler og annet studiemateriale. Og det er fortsatt STOR pågang på de rundt 25 PCene vi stiller til rådighet på akkurat mitt bibliotek. (Og nei, de er ikke bare på Facebook og YouTube!) Men mest av alt virker det som om UB er blitt et yndet arbeidssted for dem, enten de ønsker fred og ro til å lese, eller plass til å diskutere og samarbeide med sine medstudenter. Dette mener vi er med på å gjøre UiT til et attraktivt studiested. 

Å tilby studentene gode ressurser, informasjonsfaglig veiledning og velegnete arbeidsplasser kan være med på å bidra til at kvaliteten på studenttilværelsen øker. Vi ønsker å være hjertet til UiT, et sted der alle kan føle seg velkommen til å benytte seg av våre tjenester, både digitalt og på campus. For tida foregår en mindre renovering på KS-biblioteket. Det har lenge vært nødvendig. For til tross for både studenters og ansattes stadig økende netttilværelse, betyr våre fysiske omgivelser fortsatt mye. Vi håper derfor at det framtidige rektorteam er enige med oss i at bibliotekets fysiske rom fortjener opprustning i takt med tiden.

Jeg ønsker begge teamene lykke til og oppfordrer samtidig alle på UiT til å bidra med sin stemme. Godt valg!