Etter en lang og fin sommer er aktiviteten på UB igjen på topp. I skrankeområdet vrimler det av studenter, vi kaster oss ut i både det ene og det andre prosjektet og vi kurser og underviser som aldri før. Til tross for, eller kanskje nettopp på grunn av, all denne travelheten er det viktig at vi tar oss tid til å bygge bibliotekkompetanse og diskutere relevante temaer med kollegaer. Ergo lesegruppa Belyst, som altså møtes en gang i måneden.
Høstens første artikkel var "First impressions and the reference encounter: The influence of affect and clothing in librarian approachability." Nå tror jeg ikke man skal begynne å innføre fargekoder for påkledning i skranken, men i det store og hele en meget nyttig artikkel som tar for seg viktige faktorer i ethvert serviceyrke. Hva kan vi bak skranken gjøre for å gjøre det lettere og mer ufarlig for låneren å ta kontakt med oss? Artikkelen viser oss at det i noen tilfeller er svært enkle virkemidler som skal til, for eksempel å bruke navneskilt, smile og få øyenkontakt med låneren. Å være opptatt med en bok eller noe som skjer på PCen virker negativt på brukeren.
Dessverre var det ikke så mange som hadde tid til å møte opp denne gangen, men diskusjonen gikk likevel friskt. Jeg sier dessverre fordi dette er et tema vi i liten grad diskuterer til vanlig her på UB, selv om all fornuft tilsier at det burde være svært sentralt. Vi har alle behov for å tenke over hvordan vi opptrer i skranken. Personlig er jeg avhengig av å få unna andre ting mens jeg sitter i skranken, for eksempel klassifisering og bokbestillinger, så til tider ser jeg ned i en bok eller på PC-skjermen. Ettersom mange av oss har flere arbeidsoppgaver enn man strengt tatt har tid til å gjennomføre er det lite sannsynlig at jeg vil slutte å klassifisere i skranken. Men alt med måte, kan man jo si. Jeg er nok ikke den eneste i bransjen som har hatt stabler med bøker foran meg i skranken. Dette er jeg blitt veldig bevisst på å unngå nå.
Det viktigste er imidlertid å se "ufarlig" ut. For de av oss som er befengt med medfødt BRF* krever det faktisk litt øvelse å skulle se smilende og vennlig ut hele tiden:) Men også det kan bli en vane ... I tillegg er det viktig å fange blikket til de lånerne som vandrer litt nølende forbi. Selv om de ikke har tenkt å spørre om noe gir det som regel et god følelse å vite at man blir "sett".
Bibliotekene har et usedvanlig godt rykte på seg, og man skal lete lenge etter noen som har mye å utsette på oss i bransjen. Det kan hende dette skyldes at vi er veldig gode på service. Det kan også skyldes helt andre ting. Mitt inntrykk er uansett at vi kan bli mye bedre i vår kundebehandling. Derfor håper jeg at dette temaet ikke er ferdigdiskutert.
*BRF = tullebegrep som betyr 'bitchy resting face', altså det å se sint/alvorlig/sur ut når man slapper av (eventuelt konsentrerer seg), selv om man ikke er det.
Bonnet, Jennifer L., & McAlexander, Benjamin. (2013). "First Impressions and the Reference Encounter: The Influence of Affect and Clothing on Librarian Approachability." The Journal of Academic Librarianship, 39(4), 335-346. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.acalib.2012.11.025
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar