Selvsagt burde jeg blogget direkte fra konferansen. Men når sterke krefter vil dra meg med på Cardinal for å teste ut diverse leskedrikker har jeg ikke for vane å si nei. Dessuten var dette mitt første (men ikke siste) besøk i Stavanger og da kan man ikke mure seg for lenge inne på hotelrommet! Fin by. I alle fall det lille jeg fikk sett. Sol hadde de også fikset til oss. Og med på kjøpet fikk vi en fin tur til Utstein kloster, inkludert musikalsk underholdning.
Festmiddagen foregikk på Utstein Kloster Hotell, og kan vel karakteriseres som en kulinarisk flopp, selv om stemningen ved bordene var upåklagelig! Det sies at det ble servert understekt lammelår. Ikke vet jeg. Jeg så ikke et eneste lår! Lenge før maten rakk fram til mitt bord var klagene fra de andre blitt så sterke at hele middagen ble avbrutt, og kjøkkenet erstattet de små søte lammene med biff. Greit nok. Jeg er ingen fan av lam. Dessuten var fiskesuppen vi fikk til forrett så god at jeg godt kunne levd lenge på den. Til dessert var det karamellpudding. En av de absolutt få desserter jeg aldri har skjønt poenget med. Spiste bare halvparten. Hvilket i seg selv burde føre til bekymring, ettersom jeg ALLTID har plass til dessert. Var nok ikke helt i toppform, nei!
Vel tilbakevendt fra årets Fagreferentkonferanse i Stavanger prøver jeg nå å nøste sammen inntrykkene jeg sitter igjen med. Men uansett hvor mye jeg prøver å fokusere på alle presentasjonene er det åpningsforedraget til Bernt Hagtvet som trenger seg fram. Hans fyrverkeri av en forelesning med provokasjoner i øst og vest var en fornøyelse å høre på. Ikke at han snakket så mye om bibliotek. Det gjorde absolutt ingenting. Et bibliotek har ingen egenverdi. Det har kun verdi i forhold til det samfunnet det er en del av. Det være seg universitetet eller samfunnet generelt. Derfor er det ikke dumt at vi av og til blir minnet på virkeligheten. I dette tilfellet fikk vi en bit av virkeligheten slik Hagtvet ser den. Det trenger ikke nødvendigvis være det sammen som min eller din virkelighet. Men noen av poengene han fyrte løs med traff nok mange på hjemmebane. Håper jeg. Han snakket blant annet om vårt samfunns grenseløse narsisSisme, misforstått folkelighet, og snillismen som sosialdemokratiets vrangside - og motsetning.
Konferansen dreide seg i stor grad om to temaer: informasjonskompetanse og fagreferentens rolle. Det første temaet er jo stadig mer aktuelt, og vi i bibliotekbransjen etterstreber å tilrettelegge et best mulig undervisingstilbud på dette feltet. Til det kreves både formidlingsteknikk, pedagogisk innsikt og kunnskap om emnet.
Fagreferentens rolle sånn rent generelt er et tema jeg strengt tatt begynner å bli litt lei nå. (Hint til Universitetsbiblioteket i Agder som skal arrangere neste konferanse!) Kan det være at vi til tider ender opp med å bli vel navlebeskuende? Spiller det for eksempel noen rolle hvilken tittel vi har? Det som betyr noe er at vi skal gjøre en best mulig jobb overfor våre brukere. Og er det noe galt med å være "bare" universitetsbibliotekar? Trenger vi å aspirere mot førstebibliotekartittelen? Blir biblioteket bedre om vi fyller opp med førstebibliotekarer? Mange interessante tanker kom i alle fall fram i løpet av disse tre dagene.
Siste dag oppsto en slags halleluja-stemning i retro-ånd. Det ble sagt at bibliotekene må endre sin ensidige digitale satsing og sørge for at alt av papirtidsskrifter og -bøker blir bevart og lagret for all evighet. Det virket ikke som om forsamlingen var helt klar for e-bøker heller. Merkelig nok. Selv skjønner jeg ikke noe, og trodde strengt tatt at bibliotekbransjen var mer framsynt enn dette.
Men kort oppsummert var dette en utmerket konferanse. Nesten alle foredragene ble etterfulgt av en lang rekke spørsmål og kommentarer fra salen. Hvilket antakelig betyr at deltakerene var både våkne og interesserte. Stjerne i boka til Universitetsbiblioteket i Stavanger som hadde satt sammen et godt og rikholdig faglig og sosialt program. Men en ting til slutt: Hotellet!!! Radisson Atlantic var et utrolig dyrt hotell og det var absolutt ingenting ved dette hotellet som gjorde det verdt prisen vi måtte betale. Slitt og helt alminnelig og ingenting å samle på. Og frokosten på Rica Park var bedre!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar