I siste nummer av Bibliotekforum (nr. 5/6-2010) kan ein lese følgjande:
"Dei [UBiT] vurderer ikkje mindre enn å hive ut dei kommersielle, og svært dyre, portalane (ved dei norske universiteta handlar det om systemet Metalib) og erstatte dei med "ope" og gratis løysingar som Google Scholar eller liknande." (s. 32)
Vidare står det at "om teoriane til Strøm om søkjemotorane sine føremoner slår til, skal det ikkje ta lang tid før UBiT er på lufta med ny søkjeportal. Og det blir sannsynlegvis Google Scholar." (s. 33)
Dette heier eg på! Så langt har ikkje dei dyre portalane (hos oss i Tromsø dreier det seg om Metalib-portalen Ofelas) klart å vise at dei er verdt pengane. Då kan vi like godt satse på andre løysingar og bruke budsjetta på meir fornuftige måtar.
onsdag 23. juni 2010
torsdag 17. juni 2010
BHA
1. april i år mistet vi tilgangen til databasen Bibliography of the History of Art. Heldigvis har The Getty Research Institute overtatt BHA og tilbyr den GRATIS via sine vevsider.
BHA dekker årene 1990-2007. I tillegg er IBA (International Bibliography of the History of Art, 2008-2009) inkludert. I løpet av året vil også RILA (Répertoire de la litterature de l’art, 1975-1989) bli lagt til.
Dette er med andre ord gode nyheter for alle som er interessert i kunstvitenskap, og for oss på Universitetsbiblioteket som kan bruke pengene på andre ressurser til glede for kunstviterne ved UiT.
BHA dekker årene 1990-2007. I tillegg er IBA (International Bibliography of the History of Art, 2008-2009) inkludert. I løpet av året vil også RILA (Répertoire de la litterature de l’art, 1975-1989) bli lagt til.
Dette er med andre ord gode nyheter for alle som er interessert i kunstvitenskap, og for oss på Universitetsbiblioteket som kan bruke pengene på andre ressurser til glede for kunstviterne ved UiT.
tirsdag 15. juni 2010
Tralletrilling
For tiden er det hektisk aktivitet på KS-biblioteket. Vi er i ferd med å flytte 1400 meter tidsskrift til PJ-biblioteket. Noen har kanskje lagt merke til rekker av bibliotekarer som triller boktraller i korridorene. Det er litt av en jobb. På 2 dager har vi så langt flyttet A, M og N. Det høres kanskje lite ut, men utgjør et sted mellom 3-400 meter tidsskrift. Jeg tør ikke tenke på hvor mange kilo det dreier seg om!
Grunnen til at vi har tatt fatt på denne jobben er akutt plassmangel. Derfor må tidsskriftene (utelukkende avsluttede abonnement, samt eldre årganger) vike plassen for bøker. Vi vet at store deler av tidsskriftsamlinga vår allerede finnes elektronisk og dermed ikke behøver å fylle opp viktig hylleplass. Vi regner med å være ferdig i løpet av neste uke.
Neste steg blir så å flytte rundt på bøkene. Slik det ser ut per i dag vil antakelig kunst og språk/lingvisitkk få helt ny plassering i 2. etasje. I 3 etasje blir det også en del forskyvninger. Dette er imidlertid en jobb som ikke vil settes i gang før etter ferien. I mellomtiden beklager vi forstyrrelsene og håper at UB blir et enda bedre bibliotek etter dette.
Grunnen til at vi har tatt fatt på denne jobben er akutt plassmangel. Derfor må tidsskriftene (utelukkende avsluttede abonnement, samt eldre årganger) vike plassen for bøker. Vi vet at store deler av tidsskriftsamlinga vår allerede finnes elektronisk og dermed ikke behøver å fylle opp viktig hylleplass. Vi regner med å være ferdig i løpet av neste uke.
Neste steg blir så å flytte rundt på bøkene. Slik det ser ut per i dag vil antakelig kunst og språk/lingvisitkk få helt ny plassering i 2. etasje. I 3 etasje blir det også en del forskyvninger. Dette er imidlertid en jobb som ikke vil settes i gang før etter ferien. I mellomtiden beklager vi forstyrrelsene og håper at UB blir et enda bedre bibliotek etter dette.
onsdag 9. juni 2010
The Prodigal Tongue
Er du interessert i språk og språkendring? Da vil jeg anbefale denne boken av Mark Abley. Den fulle tittelen er The Prodigal Tongue: Dispatches from the Future of English. Boka er en svært interessant og fascinerende gjennomgang av hvordan det engelske språket har spredt seg over hele verden, og om hvordan det hele tiden endres og påvirkes på sin ferd. Du trenger absolutt ikke være lingvist for å glede deg over boka. Den er lettlest og morsom, og har begge beina godt festet i virkeligheten. (Altså ingen overdådige teoretiske utredninger!) Abley forklarer for eksempel hvordan japansk ungdomskultur har tatt opp en del engelske ord, som miruku (milk) og rabu hoteru (love hotel). Tenk japansk - tenk r/l-problematikk - og ordene 'makes sense'! Les anmeldelse i The Telegraph.co.uk eller les utdrag i Google books. Du finner boka på UB, KS-biblioteket, 802-0-06 Abl. Enjoy!
fredag 4. juni 2010
Fagreferentkonferansen 2010
Selvsagt burde jeg blogget direkte fra konferansen. Men når sterke krefter vil dra meg med på Cardinal for å teste ut diverse leskedrikker har jeg ikke for vane å si nei. Dessuten var dette mitt første (men ikke siste) besøk i Stavanger og da kan man ikke mure seg for lenge inne på hotelrommet! Fin by. I alle fall det lille jeg fikk sett. Sol hadde de også fikset til oss. Og med på kjøpet fikk vi en fin tur til Utstein kloster, inkludert musikalsk underholdning.
Festmiddagen foregikk på Utstein Kloster Hotell, og kan vel karakteriseres som en kulinarisk flopp, selv om stemningen ved bordene var upåklagelig! Det sies at det ble servert understekt lammelår. Ikke vet jeg. Jeg så ikke et eneste lår! Lenge før maten rakk fram til mitt bord var klagene fra de andre blitt så sterke at hele middagen ble avbrutt, og kjøkkenet erstattet de små søte lammene med biff. Greit nok. Jeg er ingen fan av lam. Dessuten var fiskesuppen vi fikk til forrett så god at jeg godt kunne levd lenge på den. Til dessert var det karamellpudding. En av de absolutt få desserter jeg aldri har skjønt poenget med. Spiste bare halvparten. Hvilket i seg selv burde føre til bekymring, ettersom jeg ALLTID har plass til dessert. Var nok ikke helt i toppform, nei!
Vel tilbakevendt fra årets Fagreferentkonferanse i Stavanger prøver jeg nå å nøste sammen inntrykkene jeg sitter igjen med. Men uansett hvor mye jeg prøver å fokusere på alle presentasjonene er det åpningsforedraget til Bernt Hagtvet som trenger seg fram. Hans fyrverkeri av en forelesning med provokasjoner i øst og vest var en fornøyelse å høre på. Ikke at han snakket så mye om bibliotek. Det gjorde absolutt ingenting. Et bibliotek har ingen egenverdi. Det har kun verdi i forhold til det samfunnet det er en del av. Det være seg universitetet eller samfunnet generelt. Derfor er det ikke dumt at vi av og til blir minnet på virkeligheten. I dette tilfellet fikk vi en bit av virkeligheten slik Hagtvet ser den. Det trenger ikke nødvendigvis være det sammen som min eller din virkelighet. Men noen av poengene han fyrte løs med traff nok mange på hjemmebane. Håper jeg. Han snakket blant annet om vårt samfunns grenseløse narsisSisme, misforstått folkelighet, og snillismen som sosialdemokratiets vrangside - og motsetning.
Konferansen dreide seg i stor grad om to temaer: informasjonskompetanse og fagreferentens rolle. Det første temaet er jo stadig mer aktuelt, og vi i bibliotekbransjen etterstreber å tilrettelegge et best mulig undervisingstilbud på dette feltet. Til det kreves både formidlingsteknikk, pedagogisk innsikt og kunnskap om emnet.
Fagreferentens rolle sånn rent generelt er et tema jeg strengt tatt begynner å bli litt lei nå. (Hint til Universitetsbiblioteket i Agder som skal arrangere neste konferanse!) Kan det være at vi til tider ender opp med å bli vel navlebeskuende? Spiller det for eksempel noen rolle hvilken tittel vi har? Det som betyr noe er at vi skal gjøre en best mulig jobb overfor våre brukere. Og er det noe galt med å være "bare" universitetsbibliotekar? Trenger vi å aspirere mot førstebibliotekartittelen? Blir biblioteket bedre om vi fyller opp med førstebibliotekarer? Mange interessante tanker kom i alle fall fram i løpet av disse tre dagene.
Siste dag oppsto en slags halleluja-stemning i retro-ånd. Det ble sagt at bibliotekene må endre sin ensidige digitale satsing og sørge for at alt av papirtidsskrifter og -bøker blir bevart og lagret for all evighet. Det virket ikke som om forsamlingen var helt klar for e-bøker heller. Merkelig nok. Selv skjønner jeg ikke noe, og trodde strengt tatt at bibliotekbransjen var mer framsynt enn dette.
Men kort oppsummert var dette en utmerket konferanse. Nesten alle foredragene ble etterfulgt av en lang rekke spørsmål og kommentarer fra salen. Hvilket antakelig betyr at deltakerene var både våkne og interesserte. Stjerne i boka til Universitetsbiblioteket i Stavanger som hadde satt sammen et godt og rikholdig faglig og sosialt program. Men en ting til slutt: Hotellet!!! Radisson Atlantic var et utrolig dyrt hotell og det var absolutt ingenting ved dette hotellet som gjorde det verdt prisen vi måtte betale. Slitt og helt alminnelig og ingenting å samle på. Og frokosten på Rica Park var bedre!
Festmiddagen foregikk på Utstein Kloster Hotell, og kan vel karakteriseres som en kulinarisk flopp, selv om stemningen ved bordene var upåklagelig! Det sies at det ble servert understekt lammelår. Ikke vet jeg. Jeg så ikke et eneste lår! Lenge før maten rakk fram til mitt bord var klagene fra de andre blitt så sterke at hele middagen ble avbrutt, og kjøkkenet erstattet de små søte lammene med biff. Greit nok. Jeg er ingen fan av lam. Dessuten var fiskesuppen vi fikk til forrett så god at jeg godt kunne levd lenge på den. Til dessert var det karamellpudding. En av de absolutt få desserter jeg aldri har skjønt poenget med. Spiste bare halvparten. Hvilket i seg selv burde føre til bekymring, ettersom jeg ALLTID har plass til dessert. Var nok ikke helt i toppform, nei!
Vel tilbakevendt fra årets Fagreferentkonferanse i Stavanger prøver jeg nå å nøste sammen inntrykkene jeg sitter igjen med. Men uansett hvor mye jeg prøver å fokusere på alle presentasjonene er det åpningsforedraget til Bernt Hagtvet som trenger seg fram. Hans fyrverkeri av en forelesning med provokasjoner i øst og vest var en fornøyelse å høre på. Ikke at han snakket så mye om bibliotek. Det gjorde absolutt ingenting. Et bibliotek har ingen egenverdi. Det har kun verdi i forhold til det samfunnet det er en del av. Det være seg universitetet eller samfunnet generelt. Derfor er det ikke dumt at vi av og til blir minnet på virkeligheten. I dette tilfellet fikk vi en bit av virkeligheten slik Hagtvet ser den. Det trenger ikke nødvendigvis være det sammen som min eller din virkelighet. Men noen av poengene han fyrte løs med traff nok mange på hjemmebane. Håper jeg. Han snakket blant annet om vårt samfunns grenseløse narsisSisme, misforstått folkelighet, og snillismen som sosialdemokratiets vrangside - og motsetning.
Konferansen dreide seg i stor grad om to temaer: informasjonskompetanse og fagreferentens rolle. Det første temaet er jo stadig mer aktuelt, og vi i bibliotekbransjen etterstreber å tilrettelegge et best mulig undervisingstilbud på dette feltet. Til det kreves både formidlingsteknikk, pedagogisk innsikt og kunnskap om emnet.
Fagreferentens rolle sånn rent generelt er et tema jeg strengt tatt begynner å bli litt lei nå. (Hint til Universitetsbiblioteket i Agder som skal arrangere neste konferanse!) Kan det være at vi til tider ender opp med å bli vel navlebeskuende? Spiller det for eksempel noen rolle hvilken tittel vi har? Det som betyr noe er at vi skal gjøre en best mulig jobb overfor våre brukere. Og er det noe galt med å være "bare" universitetsbibliotekar? Trenger vi å aspirere mot førstebibliotekartittelen? Blir biblioteket bedre om vi fyller opp med førstebibliotekarer? Mange interessante tanker kom i alle fall fram i løpet av disse tre dagene.
Siste dag oppsto en slags halleluja-stemning i retro-ånd. Det ble sagt at bibliotekene må endre sin ensidige digitale satsing og sørge for at alt av papirtidsskrifter og -bøker blir bevart og lagret for all evighet. Det virket ikke som om forsamlingen var helt klar for e-bøker heller. Merkelig nok. Selv skjønner jeg ikke noe, og trodde strengt tatt at bibliotekbransjen var mer framsynt enn dette.
Men kort oppsummert var dette en utmerket konferanse. Nesten alle foredragene ble etterfulgt av en lang rekke spørsmål og kommentarer fra salen. Hvilket antakelig betyr at deltakerene var både våkne og interesserte. Stjerne i boka til Universitetsbiblioteket i Stavanger som hadde satt sammen et godt og rikholdig faglig og sosialt program. Men en ting til slutt: Hotellet!!! Radisson Atlantic var et utrolig dyrt hotell og det var absolutt ingenting ved dette hotellet som gjorde det verdt prisen vi måtte betale. Slitt og helt alminnelig og ingenting å samle på. Og frokosten på Rica Park var bedre!
Abonner på:
Innlegg (Atom)