Lesegruppa: mars 2013

Lesegruppa vår har nå overlevd to møter, hvilket er dobbelt så mange som sist vi forsøkte. Suksess, med andre ord! Følgende artikkel ble diskutert denne runden:
Dempsey, Lorcan. (2012). "Thirteen Ways of Looking at Libraries, Discovery, and the Catalog: Scale, Workflow, Attention". Educause Review Online (December 10).

Her var det mye å ta tak i, og mangt som angår oss både i dag og i morgen. Fin diskusjon som sikkert kunne vart en hel time til om vi ville. (Alltid et godt tegn!) Om ikke annet gir artikkelen en god forklaring på en rekke begreper som svirrer rundt oss og som alle bibliotekansatte bør ha en viss forståelse av. Man bør for eksempel vite hva som menes med web scale og discovery-løsninger. Og man bør vite hva som menes med oustside-in og inside-out i biblioteksammenheng. Her får man en grei forklaring på hva som menes med disse ordene. Til syvende og sist vil jeg si at artikkelen særlig oppfordrer oss til følgende tiltak: Markedsføring! Det er vel absolutt ingen i vår bransje som mener mindre markedsføring av ressurser og tjeneseter er veien å gå. Likevel overtales vi bare svært sakte ... Det er så mange andre viktige saker som kommer i veien - vi må merke bøker, tenke på Dewey, sitte i møter, skrive rapporter ... I stedet bør vi snarest kaste oss ut i morgendagen. Mener nå jeg:-)

Lesegruppe: februar 2013

Lesesirkler er svært populært. De finnes i alle mulige varianter og alt fra motorsykkelhåndbøker til middelalderromanser leses og diskuteres med stor (eller litt mindre) iver. Også mange arbeidsplasser har gått i gang med lesesirkler. Her på UB Tromsø har vi forsøkt det en gang før (i løpet av mine 16 år på biblioteket), men det ble med forsøket. Nå har vi gitt oss selv en ny sjanse og startet opp en lesegruppe for bibliotekrelevant faglitteratur. Navn på lesegruppa er ennå ikke klart, men vi jobber med saken!

Vi møtes en gang i måneden - i arbeidstida, og i motsetning til vanlige lesesirkler er det verken vin eller kaker som er midtpunktet. Hva vi skal lese avgjøres ved "folkeavsteming" og første artikkel ut ble Andre Walsh: "Mobile Information Literacy: a preliminary outline of information behaviour in a mobile environment"

Artikkelen fra 2012 er basert på en liten kvalitativ undersøkelse (intervjuer med 5 personer).
Hovedtema er informasjonskompetanse, mobile teknologier og brukeratferd. Noen av funnene var:

• Søking foregår overalt og når som helst
• Søkene er korte og presise, kontekst- og gjerne stedsrelatert
• Mobilsøk brukes til søk som ikke krever analyse/evaluering
• Man vurderer kilden, heller enn informasjonen
• Mobilen fungerer som en forlengelse av vår hukommelse

Etter en kort presentasjon tok vi for oss en håndfull tema vi anser som relevant for vår institusjon. Vi diskuterte blant annet om dette har betydning for UBs undervisning, hvilke forventninger våre brukere har til biblioteket og hvordan våre ressurser fungrer på mobile enheter.

Hoverformålet med lesegruppa er å ha en felles arena der vi diskuterer bibliotekfaglig litteratur og dermed prøver å heve kompetansen til den enkelte og samtidig forbedre bibliotekets tjenester. I tillegg er det en mulighet til å treffe kolleger på tvers av avdelinger, hvilket ikke skjer altfor ofte hos oss.

Vi anser første treff som vellykket og er meget spente på om noen dukker opp til neste lesegruppe!

Rektorvalg ved UiT

Det skjer mye for tida ved Universitetet i Tromsø, og mye påvirker også hverdagen vår på UB. Vi har blant annet fått en splitter ny avdeling på UB: RESULT (Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi). Dette er et gledelig tilskudd til UB-staben, og vi gleder oss til å bli bedre kjent med avdelingen samt å utforske mulighetene til spennende samarbeidsprosjekter. Videre regner vi med at den forestående fusjonen med Høgskolen i Finnmark vil få betydning for oss på biblioteket også. I tilegg til dette står UB overfor en større intern omorganiseringsprosess som de fleste av oss ansatte har høye forventninger til. Puh! 2013 blir neppe et kjedelig år! 

Midt oppe i alt dette skal altså UiT velge ny ledelse. To rektorteam har kastet seg inn i kampen om denne prestisjetunge oppgaven. I utgangspunktet synes jeg valget blir lett for min egen del. Jeg skal derfor ikke gå så mye inn på de to teamenes valgprogram. Det jeg heller tenkte å fokusere på er hva et akademisk bibliotek egentlig forventer av institusjonens øverste ledelse.

Det er nemlig ikke så enkelt å sette ord på dette fant jeg ut straks jeg begynte å fundere på saken. Rektor og hans team befinner seg nemlig tilsynelatende langt unna det vi driver med her på biblioteket. Naturlig nok. Men indirekte er de med på å bestemme retningen UiT skal ta, og siden UB følger med i samme reisefølget som resten av UiT, betyr kanskje rektorteamets veivalg mer for oss enn vi egentlig tenker over. 

Synlighet

Så hva trenger vi? Det første som slår meg er synlighet. Vi "kjemper" fortsatt for en bedre plassering på UiTs vevsider. Men dette er i grunnen en bagatell. Enda viktigere er det at vi ikke blir "glemt" når nye enheter opprettes, eller nye fag startes opp. Når nye satsningsområder lanseres med brask og bram, håper vi alltid at noen husker på å involvere bibliotektjenester der dette er relevant. Og det er oftere relevant enn man kanskje skulle tro. Vi har sett en langsom forbedring de siste årene, og det hender faktisk at vår kompetanse vil bedt med i diverse råd og utvalg. Det er en slik synlighet vi ønsker. 

Open access

På UB er vi gode på teknologi og informasjon. Og ettersom bransjen har endret seg drastisk de siste tiårene har vi også blitt flinke til å fange opp ny utvikling innen særlig informasjonsteknologi. Vi har også vært flinke til å utvide, eller kanskje endre, det som anses å være våre kjerneoppgaver. Når teknologien overtar mange av de tradisjonelle bibliotekoppgavene og papirbøkene erstattes av datafiler, hva skal vi da fordrive tiden med? Pusse støv av gamle bokhyller? Vi er imidlertid de siste som klager over svunne tider. Vi finner nye områder å bruke vår mangfoldige kompetanse på. Et eksempel er arbeidet med open access, der UiT (ved hjelp av UB) er kommet ganske langt. Dette har blitt et naturlig satsningsområde fra vår side, fordi vi med selvsyn har sett den voldsomme prisøkningen på tidsskrift og en voksende grådighetskultur i deler av publiseringsbransjen, samtidig som store deler av verden stenges ute fra forskningsresultater de ikke har råd til å kjøpe tilgang til. Vi håper derfor UiT vil fortsette å fronte open access.

Informasjonskompetanse

Et annet område vi har satset mye på er informasjonskompetanse. Dette fryktelige ordet er nok ikke spesielt utbredt utenfor bibliotekkretser, men kort sagt dreier det seg om kildebruk, det dreier seg om å utvikle kritisk tenkning til informasjon, og det dreier seg om å tilegne seg skriveferdigheter i henhold til akademiske normer. Mens det har vært en stor økning i antall plagiatsaker ved UiO og mange andre universiteter og høgskoler, holder tallene for UiT seg stabile. Dette kan selvsagt skyldes mange årsaker, og vi på UB tror på ingen måte at det skyldes vår satsning på dette feltet, men kanskje er det en av dråpene som er med på å holde tallene nede. Vi har innsett at med den enorme mengden informasjon som er tilgjengelig ved hjelp av få tastetrykk er det ikke lenger spesielt nødvendig å lære studentene (og andre) hvordan man skal finne informasjon. Langt viktigere er det å hjelpe studentene til å kunne evaluere og bruke det de finner på en fruktbar og etisk riktig måte. Dette har UiT også tatt inn i sitt reglement, blant annet i Forskrift for studier, og vi håper at det nye rektorteamet også vil ha en aktiv holdning til viktigheten av at informasjonskompetanse integreres i alle fag, både via UBs mange introduksjonskurs og videre oppfølging av faglærere, gjerne i samarbeid med UB.

Læringsmiljø

En gang i tiden for ikke så altfor lenge siden hørte vi stadig stemmer som proklamerte at bibliotekene kommer til å bli spøkelseshus for gamle bøker med tjenester som ingen lenger har bruk for. Ja, disse stemmene høres fortsatt av og til. Men jeg inviterer herved begge rektorteamene på besøk på for eksempel KS-biblioteket en tilfeldig hverdag. Da vil de observere at det sitter folk overalt. De fleste er studenter, selv om vi også ønsker byens øvrige befolkning hjertelig velkommen til å bruke våre tjenester. Jeg vil faktisk påstå at det yrer av liv på UB for tida, mer enn for eksempel for 10 år siden. De låner fortsatt bøker. De skriver fortsatt ut pensumlistene og artikler og annet studiemateriale. Og det er fortsatt STOR pågang på de rundt 25 PCene vi stiller til rådighet på akkurat mitt bibliotek. (Og nei, de er ikke bare på Facebook og YouTube!) Men mest av alt virker det som om UB er blitt et yndet arbeidssted for dem, enten de ønsker fred og ro til å lese, eller plass til å diskutere og samarbeide med sine medstudenter. Dette mener vi er med på å gjøre UiT til et attraktivt studiested. 

Å tilby studentene gode ressurser, informasjonsfaglig veiledning og velegnete arbeidsplasser kan være med på å bidra til at kvaliteten på studenttilværelsen øker. Vi ønsker å være hjertet til UiT, et sted der alle kan føle seg velkommen til å benytte seg av våre tjenester, både digitalt og på campus. For tida foregår en mindre renovering på KS-biblioteket. Det har lenge vært nødvendig. For til tross for både studenters og ansattes stadig økende netttilværelse, betyr våre fysiske omgivelser fortsatt mye. Vi håper derfor at det framtidige rektorteam er enige med oss i at bibliotekets fysiske rom fortjener opprustning i takt med tiden.

Jeg ønsker begge teamene lykke til og oppfordrer samtidig alle på UiT til å bidra med sin stemme. Godt valg!

Internet Librarian International 2012

It's been a hectic autumn, with travels to London, Trondheim and Berlin. (Never finished my blogpost from Berlin. Must see what I can do about that!) When I went to Berlin, I was pretty sure that it would be my last travel this year. But as usual, going to seminars and conferences away from home often makes me feel inspired and more energetic, so before I knew it, I was on my way to London for the second time in less than two months.

Internet Librarian International is a conference I've been to 7 times now, being a speaker myself 4 of the times. This year, however, was just fun and learning and listening to others. It is a great conference to be at, with lots of time for networking if you want to. This is my very short summary of my two days at ILI 2012. (And I won't even mention all the hours spent at airports because of delayed flights!!!)

Keynotes first. The first keynote was a pre-recorded video. David Lankes had to cancel his journey because of health problems, and the video was seen as the best solution. It worked surprisingly well. Lankes is a great speaker and had no problem sharing his enthusiasm with us. The title of his presentations was "Stop lending, start sharing" and this was based on the idea that "the more you share, the more you have, whereas the more you lend, the less you have". I have a feeling, his presentation was especially directed at public libraries, but he had a lot of interesting thoughts for all of us.

The second keynote was held by the new Chief Executive of The British Library, Roly Keating. The title of his speak was "The journey to digital at the British Library". This was a presentation of all the great stuff the BL has been working on over the least few years, and I  must say I'm impressed. As a keynote presentation, I had however expected more edge and sparks perhaps. I didn't feel the topic inspired a lot of new thoughts and discussions.

Apart from these I managed to listen to an impressive 21 talks during these two days.(Not much time for shopping, in other words!) I would rate 13 of these presentations very good, with the rest being ok. No disastrously bad speakers this time, I'm glad to say. With three tracks, you always wonder if you chose the right ones. I think I did this time:)

Slightly to my surprise, the speaks I liked the most was very quick and not really pedagogical, but still inspiring. Maybe it was because I immediately knew this was stuff I could make use of when back at the University Library of Tromsø. I hesitate to mention names here, because I will certainly leave out others that truly deserves mentioning. But - Phil Bradley and Arthur Weiss (went to both his presentations!) really gave me a fun and useful glimpse of so many things I didn't know about. Similarly, Hugh Murphy and Karen Marie Øvern gave short, but enthusiastic presentations of very concrete projects they've been working on, and which can easily be adopted by other librarians.

Going to conferences, it is also very important to socialise and make new contacts, talk to people all over the world about their library practices and other important issues, be it vegetarianism or the  Channel Islands:) Thanks to Rurik, Brian, Dave, Ed, Hugh, Marie, Mary, Tony, Suzy, Kiera, Asgeir, Anne-Lena (apologies if your names are incorrectly written) and many more for absolutely lovely company at the Olympia (and at Wagamama and The Hand and Flower). Hope to see you again:) 

Emtacl 2012

Fell asleep on the plane from Trondheim to Tromsø, exhausted! In other words: it was a good conference. For the second time in history, the library at NTNU (+ friends) invited the world to EMTACL the first days of October. Emerging Technologies in Academic Libraries, in case you wondered.

The best thing about Emtacl, compared to some other library conferences, is that even though I'm basically a technical illiterate, I feel I am among like-minded people here. I've met so many brilliant and nice people, all seemingly interested in making libraries a wonderful place to work and study not just today, but in the foreseeable future.

A couple of talks, I must admit, was a bit too technical for me. Not that I mind. One can't always remain in the safety of what one knows. (Legendary library saying, invented just now!)

There were also talks where the presentation technique could be slightly improved. (Which I minded a bit, but which you can't avoid in a conference like this.)

I liked the futurology-inspired talks by Eirik Newth and Brian Kelly. They didn't really talk about the same things, but sparked similar ideas in me. Visionary without loosing touch with reality. The past and the present as ingredients in the stew that will become the future. A pleasure to listen to, besides.

Karen Coyle also needs a mention. It's actually the first time I've heard someone question the Alphabet in a library-related talk! And why not? That's what thinking differently means.

My own library has (finally) started to think about the way our own organization is structured and managed. Rudolf Mumenthaler's talk on innovation managment was therefore a natural stop on my way through the conference programme. I think he gave us many good points on how to bring innvoation into the library, and how necessary an innovation culture is within the organization.

Then I need to emphasize Andrew Whitworth, also known as the 'information obesity-man". (Check out his book from 2009.) If pressed, I'd have to say that this was my favourite talk of the conference. Not just because he talked about one of my own speicalities, information literacy, but because his presentation was really well done. (His prezi is available on the conference website, as are most of the others.)

Rune Martin Andersen also did a good job with presenting his project Bartebuss, a bus service app for Trondheim. The same must be said for Jens Vigen, the head librarian at Cern, whose enthusiasm was contagious. A very good keynote-choice.

Half the fun with Emtacl is of course mingling with the other delegates. The conference programme gave us generous breaks with plenty of time to discuss relevant (or less relevant) topics. And the food! So many lovely cakes and fruit smoothies. And the dip that was served in the break was quite obviously spiked with some sort of drug that made you want more and more ... After the conference dinner (which included brilliant entertainment from Skrømt) there was also a prominent delegation who refused to go to bed and continued all the important discussions in the bar. (There was some talk about Viggo Mortensen and John Simm. Wonder if they are library users?)

Det straumar på!

På tide å heise fagreferentbloggen min opp av dvalen. Det er mye som forsvinner når man tilbringer et helt år i permisjon. Hjernecellene er forhåpentligvis ikke blitt borte, bare litt på ferie. Men det meste faller på plass igjen litt etter litt. Er egentlig litt overraska over hva som fortsatt sitter i fingrene. Bibsys, for eksempel. Skulle tro jeg ikke hadde gjort annet det siste året enn å søke, bestille og klassifisere i Bibsys. Men slik blir det vel når man bruker et verktøy så og si hver dag i 16 år!

Interessant nok så er den første debatten som møter meg spørsmålet om vi i det hele tatt har bruk for universitetsbibliotekene. Debatten ble startet av professor i informatikk, Kai A. Olsen, og han gjør riktig i å sparke litt i gamle institusjoner. Det er nødvendig for at vi skal beholde evnen til å fornye oss og fortsatt være nyttige for samfunnet vi serverer tjenester til. Jeg skal ikke kommentere innlegget direkte, annet enn å spå at vi nok får lov til beholde UB ennå noen år framover.

Høstsemesteret er  full gang og til tross for god bemanning (= to kompetente bibliotekansatte) bak skranken i kjerneåpningstida er det til stadighet kø foran skranken. Mange har tilsynelatende bruk for oss. Og det er ikke bare trivielle spørsmål om bussruter og nærmeste toalett vi får. De aller fleste trenger hjelp til å finne litteratur, både i papirformat og digitale varianter.

Jeg tror imidlertid at de fleste som er innom biblioteket ikke oppsøker oss i skranken. De fleste lån går via en av utlånsautomatene. (Trur eg. Har ikke tallmateriale for å sammenlikne skranke- mot automatutlån.) Og svært mange er innom UB uten å låne noe som helst. Hva er det så de bruker biblioteket til? Det har vi ikke undersøkt grundig. Men tilfeldig observasjon fra tilfeldige skrankevakter sier meg at disse deler seg i to hovedgrupper.

Den første gruppen er de som kommer for å bruke PCene vi har tilgjengelig for publikum. For noen år siden utredet vi et eller annet (som vanlig) der man analyserte seg fram til at vi ikke trengte så mange PCer på UB lenger. Dette fordi man mente at de fleste studentene etter hvert ville ha egen laptop med seg. Det har ennå ikke vist seg å stemme. Heldigvis bygget vi ikke ned PC-tilbudet til brukerne den gang, for de rundt 30 maskinene som befinner seg på min avdeling er i bruk store deler av dagen. Det er ganske sannsynlig at de fleste studenter har egen PC, men det er nok mange grunner til at den forblir hjemme på hybelen.

Den andre, og største, gruppen er de som bruker UB som lesesal/møtested. Det sitter flust med studenter rundt omkring på UB. I fjor oppgraderte vi leseplassene og studieområdene fordi vi så at dette var et populært arbeidssted for våre brukere. De sitter i grupper og diskuterer eller trekker ut mot de mer tradisjonelle lesebåsene.

Etter mange års varskurop om bibliotekets undergang virker det som om vi har flere brukere enn noensinne. Det er altså på ingen måte slik at UB er et spøkelseshus for gamle bøker og tapte tradisjoner. (Foreløpig.) Det yrer av liv her. Og til tross for ekstremt dårlig og til dels meget selektiv hukommelse vil jeg påstå at det vrimler mer mellom reolene i dag enn for ti år siden. Og da snakker jeg ikke om bokmidd. (Om det er noe som heter det.) 

Ny bok: Informasjonskompetanse

Det siste året har en kollega, Vibeke Bårnes, og jeg jobbet jevnt og trutt med et bokprosjekt. I august ble "barnet" vårt sendt ut til landets bokhandlere, klar til å beskues av interesserte lesere. Boka heter Informasjonskompetanse: En håndbok i kildebruk og referanseteknikker og kom ut på Høyskoleforlaget.

Hovedmålgruppa for boka er studenter, men vi ser at den også kan ha stor verdi for f.eks. lærere, bibliotekansatte og andre som jobber med behandling av informasjon.

Vi har tatt utgangspunkt i den undervisninga vi har drevet på med ved Universitetsbiblioteket i Tromsø de siste 7-8 årene. Boka har derfor et mer praktisk enn teoretisk preg. Blant temaene vi tar opp kan vi blant annet nevne søketips, kildekritikk, plagiering, referanser og oppgaveskriving. (Fullstendig innholdsfortegnelse.)

Selve bokprosessen har vært overraskende smertefri. Fra UB fikk vi lov til å bruke ca. 40 arbeidsdager på skrivearbeidet. Resten har vi mer eller mindre gjort på fritida. Vibeke og jeg skrev hver våre deler, men har selvsagt kommet med innspill til hverandres kapitler og vi synes selv at resultatet har blitt både helhetlig og oversiktlig. Det aller verste i løpet av denne prosessen var korrekturlesingen, som kan tære på selv den mest tålmodige. Selvsagt blir man lei av å lese det samme gang etter gang, og selvsagt oppdager man ting som bør endres og forbedres ved hver eneste gjennomlesning :-) Heldigvis hadde vi en klar frist å forholde oss til, ettersom vi så det som vesentlig at boka skulle være i butikken ved semesterstart. Og det var den!

Foreløpig har vi ikke fått mange tilbakemeldinger, men vi går ut fra at det kommer etter hvert. Til å være første forsøk er vi ganske fornøyd, men det betyr ikke at det ikke finnes rom for forbedring. Ta gjerne kontakt med en av oss forfatterne om du har meninger om eller synspunkt på bokas tema og innhold. Førstkommende torsdag, 8. september, skal det være lanseringsfest på Akademisk Kvarter ved Universitetet i Tromsø. Alle er hjertelig velkommen dit!