Det straumar på!

På tide å heise fagreferentbloggen min opp av dvalen. Det er mye som forsvinner når man tilbringer et helt år i permisjon. Hjernecellene er forhåpentligvis ikke blitt borte, bare litt på ferie. Men det meste faller på plass igjen litt etter litt. Er egentlig litt overraska over hva som fortsatt sitter i fingrene. Bibsys, for eksempel. Skulle tro jeg ikke hadde gjort annet det siste året enn å søke, bestille og klassifisere i Bibsys. Men slik blir det vel når man bruker et verktøy så og si hver dag i 16 år!

Interessant nok så er den første debatten som møter meg spørsmålet om vi i det hele tatt har bruk for universitetsbibliotekene. Debatten ble startet av professor i informatikk, Kai A. Olsen, og han gjør riktig i å sparke litt i gamle institusjoner. Det er nødvendig for at vi skal beholde evnen til å fornye oss og fortsatt være nyttige for samfunnet vi serverer tjenester til. Jeg skal ikke kommentere innlegget direkte, annet enn å spå at vi nok får lov til beholde UB ennå noen år framover.

Høstsemesteret er  full gang og til tross for god bemanning (= to kompetente bibliotekansatte) bak skranken i kjerneåpningstida er det til stadighet kø foran skranken. Mange har tilsynelatende bruk for oss. Og det er ikke bare trivielle spørsmål om bussruter og nærmeste toalett vi får. De aller fleste trenger hjelp til å finne litteratur, både i papirformat og digitale varianter.

Jeg tror imidlertid at de fleste som er innom biblioteket ikke oppsøker oss i skranken. De fleste lån går via en av utlånsautomatene. (Trur eg. Har ikke tallmateriale for å sammenlikne skranke- mot automatutlån.) Og svært mange er innom UB uten å låne noe som helst. Hva er det så de bruker biblioteket til? Det har vi ikke undersøkt grundig. Men tilfeldig observasjon fra tilfeldige skrankevakter sier meg at disse deler seg i to hovedgrupper.

Den første gruppen er de som kommer for å bruke PCene vi har tilgjengelig for publikum. For noen år siden utredet vi et eller annet (som vanlig) der man analyserte seg fram til at vi ikke trengte så mange PCer på UB lenger. Dette fordi man mente at de fleste studentene etter hvert ville ha egen laptop med seg. Det har ennå ikke vist seg å stemme. Heldigvis bygget vi ikke ned PC-tilbudet til brukerne den gang, for de rundt 30 maskinene som befinner seg på min avdeling er i bruk store deler av dagen. Det er ganske sannsynlig at de fleste studenter har egen PC, men det er nok mange grunner til at den forblir hjemme på hybelen.

Den andre, og største, gruppen er de som bruker UB som lesesal/møtested. Det sitter flust med studenter rundt omkring på UB. I fjor oppgraderte vi leseplassene og studieområdene fordi vi så at dette var et populært arbeidssted for våre brukere. De sitter i grupper og diskuterer eller trekker ut mot de mer tradisjonelle lesebåsene.

Etter mange års varskurop om bibliotekets undergang virker det som om vi har flere brukere enn noensinne. Det er altså på ingen måte slik at UB er et spøkelseshus for gamle bøker og tapte tradisjoner. (Foreløpig.) Det yrer av liv her. Og til tross for ekstremt dårlig og til dels meget selektiv hukommelse vil jeg påstå at det vrimler mer mellom reolene i dag enn for ti år siden. Og da snakker jeg ikke om bokmidd. (Om det er noe som heter det.)