For å ta det viktigste først: Jeg er en sterk forkjemper av e-bøker. Det er ufattelig mange fordeler med bøker i elektronisk format. Jeg kan telle på en hånd de få papirbøkene jeg har kjøpt til meg selv de siste årene. (Til sammenlikning har jeg kjøpt rundt 60 bøker til Kindlen min de siste 4 årene.)
Også i biblioteksammenheng er fordelene med e-bøker store. De tar ikke plass i hylla, de forsvinner ikke like lett som papirbøkene, de samler/lager ikke støv, og de er aldri utlånt. (Ved UB i Tromsø har vi ikke utlånsordning på e-bøker, men "åpen" tilgang til alle våre brukere.)
Vi bestreber oss på kjøpe e-bøker av høy teknisk kvalitet. Det innebærer at bøkene skal være gode å lese, man bør kunne laste ned/skrive ut/kopiere hele eller deler av boka og det må være enkelt å få tilgang. Mange forlag tilbyr gode e-bokløsninger, f.eks. Springer, Wiley Blackwell og Cambridge University Press. Men hva gjør man når forlaget nekter å selge e-bøker enkeltvis og forlanger at vi må kjøpe en hel pakke med e-bøker? Det gjør for eksempel Oxford University Press (og flere andre forlag). Det skaper et lite dilemma for oss som skal kjøpe bøker til UB. Om man ønsker å kjøpe en bok direkte fra Oxford UP, som også har god teknisk kvalitet på e-bøkene sine, må man altså kjøpe en rekke andre bøker i tillegg, og dermed betale for bøker man egentlig ikke trenger (eller har råd til).
Alternativet er å kjøpe boka fra et nettsted som selger bøker fra mange forlag, men der den tekniske kvaliteten er lavere (altså en aggregator, som vi sier på biblioteket.) Ebrary er en slik leverandør av e-bøker. Dermed klør jeg meg i hodet og lurer på om tilgang betyr mer enn teknisk kvalitet. Innholdet er jo det samme. Spørsmålet er om våre brukere er like opptatt av teknisk kvalitet som vi på UB? I vår streben etter å prioritere kvalitet til enhver pris ender vi altså opp med å kjøpe haugevis av e-bøker vi ikke trenger, i stedet for å fire litt på kravene og heller kjøpe bøker fra Ebrary med god samvittighet. Er dette en typisk bibliotekar-greie? Perfeksjonisme i alle ledd? Ikke vet jeg.
Når jeg tenker meg grundig om (og det gjør jeg både titt og ofte) blir jeg i grunnen overbevist om at jeg heretter skal overse forlag som nekter å selge enkeltbøker direkte. Det er en forretningsmodell som tidsskriftforlagene tjente (og fortsatt tjener) grovt på. Kanskje på tide at vi reiser oss og sier nei takk til slike pakkeløsninger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar