Fell asleep on the plane from Trondheim to Tromsø, exhausted! In other words: it was a good conference. For the second time in history, the library at NTNU (+ friends) invited the world to EMTACL the first days of October. Emerging Technologies in Academic Libraries, in case you wondered.
The best thing about Emtacl, compared to some other library conferences, is that even though I'm basically a technical illiterate, I feel I am among like-minded people here. I've met so many brilliant and nice people, all seemingly interested in making libraries a wonderful place to work and study not just today, but in the foreseeable future.
A couple of talks, I must admit, was a bit too technical for me. Not that I mind. One can't always remain in the safety of what one knows. (Legendary library saying, invented just now!)
There were also talks where the presentation technique could be slightly improved. (Which I minded a bit, but which you can't avoid in a conference like this.)
I liked the futurology-inspired talks by Eirik Newth and Brian Kelly. They didn't really talk about the same things, but sparked similar ideas in me. Visionary without loosing touch with reality. The past and the present as ingredients in the stew that will become the future. A pleasure to listen to, besides.
Karen Coyle also needs a mention. It's actually the first time I've heard someone question the Alphabet in a library-related talk! And why not? That's what thinking differently means.
My own library has (finally) started to think about the way our own organization is structured and managed. Rudolf Mumenthaler's talk on innovation managment was therefore a natural stop on my way through the conference programme. I think he gave us many good points on how to bring innvoation into the library, and how necessary an innovation culture is within the organization.
Then I need to emphasize Andrew Whitworth, also known as the 'information obesity-man". (Check out his book from 2009.) If pressed, I'd have to say that this was my favourite talk of the conference. Not just because he talked about one of my own speicalities, information literacy, but because his presentation was really well done. (His prezi is available on the conference website, as are most of the others.)
Rune Martin Andersen also did a good job with presenting his project Bartebuss, a bus service app for Trondheim. The same must be said for Jens Vigen, the head librarian at Cern, whose enthusiasm was contagious. A very good keynote-choice.
Half the fun with Emtacl is of course mingling with the other delegates. The conference programme gave us generous breaks with plenty of time to discuss relevant (or less relevant) topics. And the food! So many lovely cakes and fruit smoothies. And the dip that was served in the break was quite obviously spiked with some sort of drug that made you want more and more ... After the conference dinner (which included brilliant entertainment from Skrømt) there was also a prominent delegation who refused to go to bed and continued all the important discussions in the bar. (There was some talk about Viggo Mortensen and John Simm. Wonder if they are library users?)
tirsdag 9. oktober 2012
tirsdag 28. august 2012
Det straumar på!
På tide å heise fagreferentbloggen min opp av dvalen. Det er mye som forsvinner når man tilbringer et helt år i permisjon. Hjernecellene er forhåpentligvis ikke blitt borte, bare litt på ferie. Men det meste faller på plass igjen litt etter litt. Er egentlig litt overraska over hva som fortsatt sitter i fingrene. Bibsys, for eksempel. Skulle tro jeg ikke hadde gjort annet det siste året enn å søke, bestille og klassifisere i Bibsys. Men slik blir det vel når man bruker et verktøy så og si hver dag i 16 år!
Interessant nok så er den første debatten som møter meg spørsmålet om vi i det hele tatt har bruk for universitetsbibliotekene. Debatten ble startet av professor i informatikk, Kai A. Olsen, og han gjør riktig i å sparke litt i gamle institusjoner. Det er nødvendig for at vi skal beholde evnen til å fornye oss og fortsatt være nyttige for samfunnet vi serverer tjenester til. Jeg skal ikke kommentere innlegget direkte, annet enn å spå at vi nok får lov til beholde UB ennå noen år framover.
Høstsemesteret er full gang og til tross for god bemanning (= to kompetente bibliotekansatte) bak skranken i kjerneåpningstida er det til stadighet kø foran skranken. Mange har tilsynelatende bruk for oss. Og det er ikke bare trivielle spørsmål om bussruter og nærmeste toalett vi får. De aller fleste trenger hjelp til å finne litteratur, både i papirformat og digitale varianter.
Jeg tror imidlertid at de fleste som er innom biblioteket ikke oppsøker oss i skranken. De fleste lån går via en av utlånsautomatene. (Trur eg. Har ikke tallmateriale for å sammenlikne skranke- mot automatutlån.) Og svært mange er innom UB uten å låne noe som helst. Hva er det så de bruker biblioteket til? Det har vi ikke undersøkt grundig. Men tilfeldig observasjon fra tilfeldige skrankevakter sier meg at disse deler seg i to hovedgrupper.
Den første gruppen er de som kommer for å bruke PCene vi har tilgjengelig for publikum. For noen år siden utredet vi et eller annet (som vanlig) der man analyserte seg fram til at vi ikke trengte så mange PCer på UB lenger. Dette fordi man mente at de fleste studentene etter hvert ville ha egen laptop med seg. Det har ennå ikke vist seg å stemme. Heldigvis bygget vi ikke ned PC-tilbudet til brukerne den gang, for de rundt 30 maskinene som befinner seg på min avdeling er i bruk store deler av dagen. Det er ganske sannsynlig at de fleste studenter har egen PC, men det er nok mange grunner til at den forblir hjemme på hybelen.
Den andre, og største, gruppen er de som bruker UB som lesesal/møtested. Det sitter flust med studenter rundt omkring på UB. I fjor oppgraderte vi leseplassene og studieområdene fordi vi så at dette var et populært arbeidssted for våre brukere. De sitter i grupper og diskuterer eller trekker ut mot de mer tradisjonelle lesebåsene.
Etter mange års varskurop om bibliotekets undergang virker det som om vi har flere brukere enn noensinne. Det er altså på ingen måte slik at UB er et spøkelseshus for gamle bøker og tapte tradisjoner. (Foreløpig.) Det yrer av liv her. Og til tross for ekstremt dårlig og til dels meget selektiv hukommelse vil jeg påstå at det vrimler mer mellom reolene i dag enn for ti år siden. Og da snakker jeg ikke om bokmidd. (Om det er noe som heter det.)
Interessant nok så er den første debatten som møter meg spørsmålet om vi i det hele tatt har bruk for universitetsbibliotekene. Debatten ble startet av professor i informatikk, Kai A. Olsen, og han gjør riktig i å sparke litt i gamle institusjoner. Det er nødvendig for at vi skal beholde evnen til å fornye oss og fortsatt være nyttige for samfunnet vi serverer tjenester til. Jeg skal ikke kommentere innlegget direkte, annet enn å spå at vi nok får lov til beholde UB ennå noen år framover.
Høstsemesteret er full gang og til tross for god bemanning (= to kompetente bibliotekansatte) bak skranken i kjerneåpningstida er det til stadighet kø foran skranken. Mange har tilsynelatende bruk for oss. Og det er ikke bare trivielle spørsmål om bussruter og nærmeste toalett vi får. De aller fleste trenger hjelp til å finne litteratur, både i papirformat og digitale varianter.
Jeg tror imidlertid at de fleste som er innom biblioteket ikke oppsøker oss i skranken. De fleste lån går via en av utlånsautomatene. (Trur eg. Har ikke tallmateriale for å sammenlikne skranke- mot automatutlån.) Og svært mange er innom UB uten å låne noe som helst. Hva er det så de bruker biblioteket til? Det har vi ikke undersøkt grundig. Men tilfeldig observasjon fra tilfeldige skrankevakter sier meg at disse deler seg i to hovedgrupper.
Den første gruppen er de som kommer for å bruke PCene vi har tilgjengelig for publikum. For noen år siden utredet vi et eller annet (som vanlig) der man analyserte seg fram til at vi ikke trengte så mange PCer på UB lenger. Dette fordi man mente at de fleste studentene etter hvert ville ha egen laptop med seg. Det har ennå ikke vist seg å stemme. Heldigvis bygget vi ikke ned PC-tilbudet til brukerne den gang, for de rundt 30 maskinene som befinner seg på min avdeling er i bruk store deler av dagen. Det er ganske sannsynlig at de fleste studenter har egen PC, men det er nok mange grunner til at den forblir hjemme på hybelen.
Den andre, og største, gruppen er de som bruker UB som lesesal/møtested. Det sitter flust med studenter rundt omkring på UB. I fjor oppgraderte vi leseplassene og studieområdene fordi vi så at dette var et populært arbeidssted for våre brukere. De sitter i grupper og diskuterer eller trekker ut mot de mer tradisjonelle lesebåsene.
Etter mange års varskurop om bibliotekets undergang virker det som om vi har flere brukere enn noensinne. Det er altså på ingen måte slik at UB er et spøkelseshus for gamle bøker og tapte tradisjoner. (Foreløpig.) Det yrer av liv her. Og til tross for ekstremt dårlig og til dels meget selektiv hukommelse vil jeg påstå at det vrimler mer mellom reolene i dag enn for ti år siden. Og da snakker jeg ikke om bokmidd. (Om det er noe som heter det.)
tirsdag 6. september 2011
Ny bok: Informasjonskompetanse
Det siste året har en kollega, Vibeke Bårnes, og jeg jobbet jevnt og trutt med et bokprosjekt. I august ble "barnet" vårt sendt ut til landets bokhandlere, klar til å beskues av interesserte lesere. Boka heter Informasjonskompetanse: En håndbok i kildebruk og referanseteknikker og kom ut på Høyskoleforlaget.
Hovedmålgruppa for boka er studenter, men vi ser at den også kan ha stor verdi for f.eks. lærere, bibliotekansatte og andre som jobber med behandling av informasjon.
Vi har tatt utgangspunkt i den undervisninga vi har drevet på med ved Universitetsbiblioteket i Tromsø de siste 7-8 årene. Boka har derfor et mer praktisk enn teoretisk preg. Blant temaene vi tar opp kan vi blant annet nevne søketips, kildekritikk, plagiering, referanser og oppgaveskriving. (Fullstendig innholdsfortegnelse.)
Selve bokprosessen har vært overraskende smertefri. Fra UB fikk vi lov til å bruke ca. 40 arbeidsdager på skrivearbeidet. Resten har vi mer eller mindre gjort på fritida. Vibeke og jeg skrev hver våre deler, men har selvsagt kommet med innspill til hverandres kapitler og vi synes selv at resultatet har blitt både helhetlig og oversiktlig. Det aller verste i løpet av denne prosessen var korrekturlesingen, som kan tære på selv den mest tålmodige. Selvsagt blir man lei av å lese det samme gang etter gang, og selvsagt oppdager man ting som bør endres og forbedres ved hver eneste gjennomlesning :-) Heldigvis hadde vi en klar frist å forholde oss til, ettersom vi så det som vesentlig at boka skulle være i butikken ved semesterstart. Og det var den!
Foreløpig har vi ikke fått mange tilbakemeldinger, men vi går ut fra at det kommer etter hvert. Til å være første forsøk er vi ganske fornøyd, men det betyr ikke at det ikke finnes rom for forbedring. Ta gjerne kontakt med en av oss forfatterne om du har meninger om eller synspunkt på bokas tema og innhold. Førstkommende torsdag, 8. september, skal det være lanseringsfest på Akademisk Kvarter ved Universitetet i Tromsø. Alle er hjertelig velkommen dit!
Hovedmålgruppa for boka er studenter, men vi ser at den også kan ha stor verdi for f.eks. lærere, bibliotekansatte og andre som jobber med behandling av informasjon.
Vi har tatt utgangspunkt i den undervisninga vi har drevet på med ved Universitetsbiblioteket i Tromsø de siste 7-8 årene. Boka har derfor et mer praktisk enn teoretisk preg. Blant temaene vi tar opp kan vi blant annet nevne søketips, kildekritikk, plagiering, referanser og oppgaveskriving. (Fullstendig innholdsfortegnelse.)
Selve bokprosessen har vært overraskende smertefri. Fra UB fikk vi lov til å bruke ca. 40 arbeidsdager på skrivearbeidet. Resten har vi mer eller mindre gjort på fritida. Vibeke og jeg skrev hver våre deler, men har selvsagt kommet med innspill til hverandres kapitler og vi synes selv at resultatet har blitt både helhetlig og oversiktlig. Det aller verste i løpet av denne prosessen var korrekturlesingen, som kan tære på selv den mest tålmodige. Selvsagt blir man lei av å lese det samme gang etter gang, og selvsagt oppdager man ting som bør endres og forbedres ved hver eneste gjennomlesning :-) Heldigvis hadde vi en klar frist å forholde oss til, ettersom vi så det som vesentlig at boka skulle være i butikken ved semesterstart. Og det var den!
onsdag 3. august 2011
Pause!
Denne fagreferenten har fra i dag av permisjon i ett år. Permisjonstida skal tilbringes i York i Nord-England med en kopp te i den ene handa og en god roman i den andre handa. Trur eg. Dessverre har jeg ikke fått tillatelse til å gjøre noe arbeid for Universitetsbiblioteket i Tromsø i denne perioden (selv om jeg svært gjerne ville det). Derfor kommer denne bloggen mer eller mindre til å gå i dvale fram til neste høst. Om jeg klarer å holde meg unna bibliotekrelaterte saker i et helt år er en helt annen ting :)
Min andre blogg vil imidlertid blir fylt med små eller store uvesentligheter fra tilværelsens utholdelige letthet i York.
Takk til alle mine lesere. Snakkes om et år :)
Hilsen Mariann
Min andre blogg vil imidlertid blir fylt med små eller store uvesentligheter fra tilværelsens utholdelige letthet i York.
Takk til alle mine lesere. Snakkes om et år :)
Hilsen Mariann
tirsdag 2. august 2011
Nye bøker juli 2011
Litteratur:
1 Benedictus, Leo: The afterparty
2 Cochran, Peter: Byron and Bob
3 Fielding, Helen: Bridget Jones's diary
4 Herriman, George: George Herriman's Krazy + Ignatz in Tiger tea
5 Hodgkinson, Amanda: 22 Britannia road
6 Kelman, Stephen: Pigeon English
7 Lewis, M. G.: Tales of wonder
8 Oscar Wilde and modern culture
9 Robbins, Ruth: Oscar Wilde
Kunst:
1 Architectura
2 Bartoli, Damien: William Bouguereau
3 Corless, Kieron: Cannes
4 Coxon, Ann: Louise Bourgeois
5 Italian Baroque art
6 Marakatt-Labba, Britta: Broderade berättelser
7 Photography, anthropology and history
8 Sagrada familia
9 Schiele, Egon: Egon Schiele. Women
10 Valebrokk, Kåre: Kjell Nupen
fredag 1. juli 2011
Nye bøker: mai og juni 2011
Litteratur:
Språk:
Kunst:
Filmer:
1 Acosta Gómez, Luis A.: El lector y la obra
2 Armitage, Simon: Tyrannosaurus Rex versus the Corduroy Kid
3 Baldwin, Stanley P.: Vladimir Nabokov
4 Barnes, Julian: Pulse
5 Beasley-Murray, Tim: Mikhail Bakhtin and Walter Benjamin
6 Best gay love stories, 2005
7 Bewes, Timothy: The event of postcolonial shame
8 Birch, Carol: Jamrach's menagerie
9 Borlik, Todd A.: Ecocriticism and early modern English literature
10 Bradford, Richard: Graphic poetics
11 Bradley, Arthur: The new atheist novel
12 Burnett, Frances Hodgson: En liten prinsesse
13 The Cambridge history of English poetry
14 Chin, Justin: Attack of the man-eating lotus blossoms
15 Chin, Justin: Burden of ashes
16 Churchill, Caryl: Plays: four
17 Churchill, Caryl: Plays: three
18 Clark, Thomas A.: Om skog & vatn
19 Clark, Timothy: The Cambridge introduction to literature and the environme
20 A Companion to Romantic poetry
21 Cook, Elizabeth Heckendorn: Epistolary bodies
22 Cordell, Sigrid Anderson: Fictions of dissent
23 Coupland, Douglas: Generation A
24 Coupland, Douglas: Player one
25 Cross, Donna Woolfolk: Pave Johanna
26 Dhami, Narinder: Bindi-babes
27 Doctor Faustus
28 Encyclopedia of feminist literary theory
29 Exploring textual action (Vol. 2010:5 av: Acta Jutlandica Humanities series
30 Fantasy
31 Faubert, Michelle: Rhyming reason
32 Georg Lukács
33 Gordon, Lyndall: Lives like loaded guns
34 Guy, Josephine: The Routledge concise history of nineteenth-century litera
35 Hackett, Robin: Sapphic primitivism
36 Hadley, Tessa: The London train
37 Hamilton, Nigel: Biography
38 Hart, Matthew: Nations of nothing but poetry
39 Hebron, Stephen: Shelley's ghost
40 Hennig, Åsmund: Litterær forståelse
41 Horowitz, Helen Lefkowitz: Wild unrest
42 Hustvedt, Siri: The Summer Without Men
43 J.M. Coetzee's austerities
44 Jones, David Houston: Samuel Beckett and testimony
45 Kalotay, Daphne: Russisk vinter
46 Karasëv, L.V.: Flejta Gamleta
47 Kesey, Ken: Sometimes a great notion
48 Klakken, Linda: Den siste beatpoeten
49 Kognitiv poetik
50 Krauss, Nicole: Great house
51 Lawrence, Karen R.: Who's afraid of James Joyce?
52 Leclercq, Jean: Monks and love in twelfth-century France
53 Losen
54 Lyrik! (Vol. 21 av: Meddelanden från Avdelningen för nordisk litteratur, Nordi Helsingfors univer
55 Masquerade
56 McCabe, Patrick: The stray sod country
57 McWilliam, Candia: What to look for in winter
58 Miller, W. Jason: Langston Hughes and American lynching culture
59 Morrison, Blake: The last weekend
60 Nayar, Pramod K.: Postcolonialism
61 New Irish short stories
62 O'Brien, Edna: Saints and sinners
63 O'Hagan, Andrew: The life and opinions of Maf the Dog, and of his friend Ma
64 Oates, Joyce Carol: Give me your heart
65 Olsen, Per: Livet bliver ikke genudsendt
66 Orringer, Julie: The invisible bridge
67 Pahuus, Mogens: Litteratur og billedkunst
68 Perry, Imani: Prophets of the hood
69 Picoult, Jodi: Åstedet
70 Pullman, Philip: Once upon a time in the North
71 Queer stories for boys
72 Retorikkens aktualitet
73 Richards, David Adams: The friends of Meager Fortune
74 Ro, Sigmund: Rebeller i paradis
75 Rushdie, Salman: Luka og livets flamme
76 Russell, Karen: Swamplandia!
77 Sansom, C.J.: Åpenbaring
78 Saunders, Max: Self impression
79 Segnit, Nat: Pub walks in Underhill country
80 The Seventeenth-century literature handbook
81 Sewell, Kitty: Mørke skyer
82 Shakespeare and his authors
83 Sherborne, Michael: H.G. Wells
84 Shuttleworth, Sally: The mind of the child
85 Sion, Ronald T.: Aldous Huxley and the search for meaning
86 Stevens, Chevy: Fortsatt savnet
87 Szalay, David: Spring
88 Tearne, Roma: The swimmer
89 Ted Hughes and the classics
90 Thomas, Scarlett: Vårt tragiske univers
91 Tower, Wells: Alt plyndra, alt brent
92 Travers, P.L.: Mary Poppins
93 Vardy, Alan D.: Constructing Coleridge
94 Volpone
95 White, Edmund: A boy's own story
96 Winder, Robert: The final act of Mr Shakespeare
97 Winter, Kathleen: Annabel
98 Woodward, Gerard: Nourishment
99 Wyld, Evie: After the fire, a still small voice
100 Zubiaurre, María Teresa: El espacio en la novela realista
101 Auel, Jean M.: De hellige hulers land
102 Baker, Nicholson: The anthologist
103 Ben Hur
104 Brontë, Charlotte: Tales of the islanders
105 Byatt, A.S.: Barnas bok
106 Cain, Chelsea: Mørketid
107 Casey, Jane: De savnede
108 Chevalier, Tracy: Englefall
109 Chin, Justin: Harmless medicine
110 Crummey, Michael: Galore
111 Currie, Ron: Alt betyr noe!
112 Ellmann, Maud: The nets of modernism
113 Freud, Esther: Lucky break
114 Gillespie, Stuart: English translation and classical reception
115 Hall, Radclyffe: A saturday life
116 Healy, Dermot: Long time, no see
117 Hensher, Philip: King of the badgers
118 Hunt, Samantha: The seas
119 Hustvedt, Siri: The Summer Without Men
120 Identity parade
121 The Isherwood century
122 MacIntyre, Linden: The bishop's man
123 Mandal, Jay: The loss of innocence
124 Mason, Zachary: The lost books of the Odyssey
125 Real stories, imagined realities
126 Den Sorte pil
127 Tóibín, Colm: Love in a dark time
128 Walcott, Derek: White egrets
129 Wolfreys, Julian: Literature, in theory
Språk:
1 Corpus-based approaches to English language teaching
2 Eighteenth-century English
3 Trudgill, Peter: International English
4 Börjars, Kersti: Introducing English grammar
5 Hitchings, Henry: The language wars
Kunst:
1 Adamson, Glenn: Thinking through craft
2 Bleken, Håkon: Håkon Bleken
3 Bobrovnitskaya, I.A.: Sakrale skatter fra Kreml-museene i Moskva
4 The Body in early modern Italy
5 Calderòn, Yamile: From his point of view I am an A4 person
6 Carl, Peter: On certain possibilities for the irrational embellishment
7 Carpenter, Rhys: The esthetic basis of Greek art of the fifth and fourth ce
8 Carus, Carl Gustav: Nine letters on landscape painting
9 The Courtyard house
10 Dalí, Salvador: L'alliberament dels dits
11 De Waal, Edmund: The hare with amber eyes
12 Designing for the 21st century
13 Dramaturgia festiva y cultura nobiliaria en el Siglo de Or
14 Engelstad, Arne: Film
15 Fonseca Hidalgo, José Andres: Narrative tendencies in Latin American fiction cinema (199
16 Fredheim, Arnt Normann: 7th Lane
17 Geriljabroderi
18 Gilly, Friedrich: Essays on architecture, 1796-1799
19 Gruben, Gottfried: Klassische Bauforschung
20 Grønvold, Ulf: Arne Henriksen
21 Harrison, Colin: The Pre-Raphaelites and Italy
22 Harshav, Benjamin: The Moscow Yiddish Theater
23 Himmel og hav
24 Horrigan, Patrick E.: Widescreen dreams
25 Hovet, Vilborg Stubseid: Den illustrerte boka
26 Håkon Arnestad Bjærke
27 Ibáñez, Marthe Kvarteig de: Lys fra fjellene
28 Kjærlighetens strand : Kjærlighetens strand
29 Lange, Marit: Kitty Lange Kielland (1843-1914)
30 Learning mind
31 Leuthold, Steven M.: Cross-cultural issues in art
32 Made in Norway
33 Mann, William J.: Behind the screen
34 Messner, Michael A.: Out of play
35 Miralles, Roger: Barcelona
36 Munch by Warhol : Munch by Warhol
37 Nygaard, Bjørn Terje: Bjørn Terje Nygaard
38 Olsson, Tommy: Gift
39 The Optic of Walter Benjamin
40 Our fragile heritage
41 Preserve then show
42 Promises of the past
43 Riegl, Alois: The origins of Baroque art in Rome
44 Rijksmuseum : Netherlandish art in the Rijksmuseum 1700-1800
45 Ross, Leslie: Art and architecture of the world's religions
46 The Routledge companion to research in the arts
47 Rubin, Michael: Den lille digitalvideo-boken
48 Sorek, Susan: The emperor's needles
49 Storn, Willibald: Det sorte øye
50 Surreal friends
51 Svendal, Sigrid Øvreås: Amerikansk påvirkning på norsk scene- og populærdans i per
52 Traba, Marta: Mirar en América
53 Travel, space, architecture
54 Urban, Florian: Neo-historical East Berlin
55 Welton, Jude: Henri Matisse
56 Whyman, Rose: The Stanislavsky system of acting
57 Andersen, Stian: Turboneger
58 Bale, Kjersti: Estetikk
59 Congdon, Kristin G.: Twentieth century United States photographers
60 Doherty, Tiarna: Looking at paintings
61 Gerskovic, Evgenija: Vysokij stalinskij stil'
62 Godfrey, Tony: Painting today
63 Hollis, Edward: The secret lives of buildings
64 Mancoff, Debra N.: Icons of beauty
65 Miró, Joan: Epistolari català
66 Peder Balke
67 Penn, Irving: Irving Penn
68 Pevsner, Nikolaus: Visual planning and the picturesque
69 Pudovkin, V.I.: Selected essays
70 Sander, August: August Sander
71 Serpentine Gallery Manifesto Marathon
72 Silver, Kenneth E.: Chaos and classicism
73 Slotfeldt, Irmelin: Irmelin Slotfeldt
74 Street and studio
75 Sylvester, David: Henry Moore
76 Umland, Anne: Picasso guitars
77 Wolf, Christa: Malerfreunde
Filmer:
1 Agatha Christie Poirot special collection
2 Doktoren mister en pasient ; Hvem skrev til Louise? ; Herc (Vol. 4 av: Agatha Christie Poirot
3 Døden i flyet ; Stylesmysteriet ; Mord etter alfabetet (Vol. 3 av: Agatha Christie Poirot colle
4 Thomsen, Ingrid Reed: Chr. Skredsvig (1854-1924)
5 En Frusen dröm
6 [uten bindtittel] (Vol. 1 av: The Harold Lloyd comedy collection
7 [uten bindtittel] (Vol. 3 av: The Harold Lloyd comedy collection
8 [uten bindtittel] (Vol. 2 av: The Harold Lloyd comedy collection
9 [uten bindtittel] (Vol. 4 av: The Harold Lloyd comedy collection
10 Kort møte
mandag 20. juni 2011
Olav H. Hauge; Dagbok, band 4
Ein epoke er over. Eg har vore på ei 3726-siders reise gjennom livet til diktaren Olav. H. Hauge. Det har vore ei særs interessant reise. Forvitneleg, for å seie det med eit ord Hauge er glad i. Dagbøkene hans strekk seg frå 1924-1994. For meg starta det med eit besøk i Ulvik, der han budde heile livet. Då eg kom heim tok eg tilfeldigvis til å lese band 5 av dagbøkene hans, og dermed blei eg hekta. Rett og slett. Slik eg blei av dikta til Shelley då eg var 20 år.
I band 4 (1971-1982) skjer det store ting i livet hans. Han er no ein etablert diktar. Og ikkje minst, han finn kjærleiken og giftar seg med Bodil Cappelen. Vi blir tatt med gjennom 70-tallet med astralkropper, ånder, psykotronikk og astrologi. Sjølv var han løve - "ikkje skralt teikn" skriv han. (s. 158) Vi får eit bilete av tida, av rådande litterære strøymingar og ikkje minst Hauge sine tankar og idear om både kvardagen og kunsten, gjerne i ei og same setning.
Eg har hatt det strålande i lag med Hauge denne tida. Eg kjem til å sakne han. På tide å finne ein ny diktar i livet mitt, trur eg.
Glimt frå band 4:
Sukk, så poetisk:
"Dagane er alt på fart gjenom ein naken blåsande vinter - ikkje snjo, det er Vårherre slutta å laga, det er for mykje arbeid å slå yrjande mengder av seks-kanta krystallar." (s.11)
"Ordi. Fuglar! Men eg vilde alltid ha snor i dei, torde ikkje lata dei fjuka fritt." (s. 37)
"Snø, eg ser ut i myrkningi på kvite greiner kryss i kryss, og myrkret attum, djupt, gåtefullt, dunmjukt, ei kvit still verd, so lett, so lett, rom for tankar, draumar å leike seg, som ikorn." (s.
221)
"Me ser so mange gåtor, so mange skuggor. Helst når det er myrkt, dei skrimslar fram attum jarnristene i myrkret." (s. 542)
Om kvinnene:
"Og desse brevi! Kva skal eg gjera med desse kvinnfolki? Som er so flittige til å skriva. Kan umogleg vera meg dei brur seg um. Eller, fan vite." (s.22)
"Radt et kjærleiksbrev frå Edel! Eg lyt skriva med det same. Ho er like varm som fyrr. Dei kvinnfolki!" (s. 133)
"Anders har vore veik; nervone. Men det kan retta seg no han er gift." (s. 660)
Om å skrive dagbok:
"Skrive dagbok? So ettertidi kan sjå kor tanketom og fatig ein var?" (s. 97)
Filosofi og sånn:
"Korleis lærer du å symja? Ved å lese un symjekunsten eller ved å kava på i vatnet? Eg berre spør." (s. 108)
"Dei ropar på nytenkjing. Det er viktigare å vega det som er tenkt, enn å ropa på ny galenskap ..." (s. 439)
Bodil:
"Bodil Cappelen har ringt, vilde koma. Eg var ikkje heime. Veit ikkje um eg skal skriva? Nei, eg skriv ikkje, bed ingen koma. Kjem det folk, tek eg imot dei; eg bed ingen. Det må ho skyna." (s. 118)
6. juni 1974:
"Eg har ikkje set henne fyrr, men hor har skrive til meg i fire år, mange underlege brev. No er ho 44 år. Framleis vakker. Men ho såg ut som um nokon hadde gjort henne vondt. ... Bodil og eg sat i ei krå, dei andre tykte visst det var underleg, for Jarbjørg sa høgt ifrå at eg fekk snakka litt med dei hine som var der." (s. 190)
27. november 1974:
"Bodil skriv at ho skil seg. Ho vil flytta til meg. Ja, dette vart ei uventa vending. Eg undrar meg ikkje på at ho skil seg, når ho lever som ho lever. Men veit ho um eg kan ta henne?" (s. 215)
Joli 1974:
"Eg tenkjer mykje på Bodil, - i glede, men òg med sorg. Ho er mi, segjer ho. Og eg har so lite å bjoda." (s. 227)
"Bodil, ho er i tankane mine kvar tid no." (s. 228)
17. februar 1975:
"Skrive til Bodil. Vil ho flytta hit, fær ho koma. ... Vert eg for umogleg å vera saman med, fær ho reisa att. Eg set det til henne. Verre enn gale kan det ikkje gå med oss." (s. 249)
28. april 1975:
"Bodil kom for godt i dag."
1. februar 1977:
"Ikkje ein tanke i dag? Jau, eg tenkjer på Bodil! Gjeng ikkje rett her når ho ikkje er her. No er det tvo år sidan ho flytte hit. På tid å tenkja på å gifta oss." (s. 364)
27. januar 1978:
"Til Voss til sorenskrivaren. Vart vigde av Nygaard kl. 1 i dag. Vitne var Oddmund og Kårhild. Det var ikkje lange pina." (s. 424)
6. oktober 1980:
"Det er ikkje det å vera åleine som gjer meg noko. Men me har grott so i hop på desse 5 åri, 5 1/2 vert det, at me ikkje kan vera frå kvarandre." (s. 593)
Om si eige dikting:
"Kvifor som mange har skrive rosande um versi mine, er ei gåte for meg. Sjølv synest eg dei rett noe er gode på ein måte, relativt gode, vel å merka, men eg har tykt dei har so lite å segja andre! Dei er på ein måte gode nok for meg, og dei er òg laga for meg, har ikkje noko anna ærend." (s. 296)
"Ei setning skal vera eit stup frå eit springbrett. Hovudet fyre. Flott boge. Kald dukk, ikkje mykje sprut! Men du må koma uppatt." (s. 354)
Om Svolvær, 10. august 1978:
"Ein del ranabåtar. Elles plast, plast. Halvrotne fiskehjeller minner um fisketidi. No ventar dei på olja. Forfall, forfall, nedgang. Elles forunderlege fjellformasjonar på alle sidor. Turistlivet er mykje godt slutt." (s. 447)
Folk flest:
"Kvifor er norske avisor so skrale? Fordi de driv forretning, og må trykkja stoff som folk flest likar. Kvifor er norske bokutsal skrale? Fordi dei vil tena mest mogleg, og det som folk flest vil ha, er skrot." (s. 516)
Om moderne oppfinningar:
"Etter kuleblyanten og skrivemaskina kom, kan ingen skriva. Det beste er skrive med fjørpenn." (s. 698)
Om band 1
Om band 2
Om band 3
Om band 5
I band 4 (1971-1982) skjer det store ting i livet hans. Han er no ein etablert diktar. Og ikkje minst, han finn kjærleiken og giftar seg med Bodil Cappelen. Vi blir tatt med gjennom 70-tallet med astralkropper, ånder, psykotronikk og astrologi. Sjølv var han løve - "ikkje skralt teikn" skriv han. (s. 158) Vi får eit bilete av tida, av rådande litterære strøymingar og ikkje minst Hauge sine tankar og idear om både kvardagen og kunsten, gjerne i ei og same setning.
Eg har hatt det strålande i lag med Hauge denne tida. Eg kjem til å sakne han. På tide å finne ein ny diktar i livet mitt, trur eg.
Glimt frå band 4:
Sukk, så poetisk:
"Dagane er alt på fart gjenom ein naken blåsande vinter - ikkje snjo, det er Vårherre slutta å laga, det er for mykje arbeid å slå yrjande mengder av seks-kanta krystallar." (s.11)
"Ordi. Fuglar! Men eg vilde alltid ha snor i dei, torde ikkje lata dei fjuka fritt." (s. 37)
"Snø, eg ser ut i myrkningi på kvite greiner kryss i kryss, og myrkret attum, djupt, gåtefullt, dunmjukt, ei kvit still verd, so lett, so lett, rom for tankar, draumar å leike seg, som ikorn." (s.
221)
"Me ser so mange gåtor, so mange skuggor. Helst når det er myrkt, dei skrimslar fram attum jarnristene i myrkret." (s. 542)
Om kvinnene:
"Og desse brevi! Kva skal eg gjera med desse kvinnfolki? Som er so flittige til å skriva. Kan umogleg vera meg dei brur seg um. Eller, fan vite." (s.22)
"Radt et kjærleiksbrev frå Edel! Eg lyt skriva med det same. Ho er like varm som fyrr. Dei kvinnfolki!" (s. 133)
"Anders har vore veik; nervone. Men det kan retta seg no han er gift." (s. 660)
Om å skrive dagbok:
"Skrive dagbok? So ettertidi kan sjå kor tanketom og fatig ein var?" (s. 97)
Filosofi og sånn:
"Korleis lærer du å symja? Ved å lese un symjekunsten eller ved å kava på i vatnet? Eg berre spør." (s. 108)
"Dei ropar på nytenkjing. Det er viktigare å vega det som er tenkt, enn å ropa på ny galenskap ..." (s. 439)
Bodil:
"Bodil Cappelen har ringt, vilde koma. Eg var ikkje heime. Veit ikkje um eg skal skriva? Nei, eg skriv ikkje, bed ingen koma. Kjem det folk, tek eg imot dei; eg bed ingen. Det må ho skyna." (s. 118)
6. juni 1974:
"Eg har ikkje set henne fyrr, men hor har skrive til meg i fire år, mange underlege brev. No er ho 44 år. Framleis vakker. Men ho såg ut som um nokon hadde gjort henne vondt. ... Bodil og eg sat i ei krå, dei andre tykte visst det var underleg, for Jarbjørg sa høgt ifrå at eg fekk snakka litt med dei hine som var der." (s. 190)
27. november 1974:
"Bodil skriv at ho skil seg. Ho vil flytta til meg. Ja, dette vart ei uventa vending. Eg undrar meg ikkje på at ho skil seg, når ho lever som ho lever. Men veit ho um eg kan ta henne?" (s. 215)
Joli 1974:
"Eg tenkjer mykje på Bodil, - i glede, men òg med sorg. Ho er mi, segjer ho. Og eg har so lite å bjoda." (s. 227)
"Bodil, ho er i tankane mine kvar tid no." (s. 228)
17. februar 1975:
"Skrive til Bodil. Vil ho flytta hit, fær ho koma. ... Vert eg for umogleg å vera saman med, fær ho reisa att. Eg set det til henne. Verre enn gale kan det ikkje gå med oss." (s. 249)
28. april 1975:
"Bodil kom for godt i dag."
1. februar 1977:
"Ikkje ein tanke i dag? Jau, eg tenkjer på Bodil! Gjeng ikkje rett her når ho ikkje er her. No er det tvo år sidan ho flytte hit. På tid å tenkja på å gifta oss." (s. 364)
27. januar 1978:
"Til Voss til sorenskrivaren. Vart vigde av Nygaard kl. 1 i dag. Vitne var Oddmund og Kårhild. Det var ikkje lange pina." (s. 424)
6. oktober 1980:
"Det er ikkje det å vera åleine som gjer meg noko. Men me har grott so i hop på desse 5 åri, 5 1/2 vert det, at me ikkje kan vera frå kvarandre." (s. 593)
Om si eige dikting:
"Kvifor som mange har skrive rosande um versi mine, er ei gåte for meg. Sjølv synest eg dei rett noe er gode på ein måte, relativt gode, vel å merka, men eg har tykt dei har so lite å segja andre! Dei er på ein måte gode nok for meg, og dei er òg laga for meg, har ikkje noko anna ærend." (s. 296)
"Ei setning skal vera eit stup frå eit springbrett. Hovudet fyre. Flott boge. Kald dukk, ikkje mykje sprut! Men du må koma uppatt." (s. 354)
Om Svolvær, 10. august 1978:
"Ein del ranabåtar. Elles plast, plast. Halvrotne fiskehjeller minner um fisketidi. No ventar dei på olja. Forfall, forfall, nedgang. Elles forunderlege fjellformasjonar på alle sidor. Turistlivet er mykje godt slutt." (s. 447)
Folk flest:
"Kvifor er norske avisor so skrale? Fordi de driv forretning, og må trykkja stoff som folk flest likar. Kvifor er norske bokutsal skrale? Fordi dei vil tena mest mogleg, og det som folk flest vil ha, er skrot." (s. 516)
Om moderne oppfinningar:
"Etter kuleblyanten og skrivemaskina kom, kan ingen skriva. Det beste er skrive med fjørpenn." (s. 698)
Om band 1
Om band 2
Om band 3
Om band 5
Abonner på:
Innlegg (Atom)