Two conferences in Britain in a fortnight is hard work, especially with Easter and a few days back in Norway in between. But I am far from complaining. Both conferences were really good, and Britain is after all my favourite country to visit.
The reson for attending LILAC (Librarians’ Information Literacy Annual Conference) this year was that I gave a poster presentation together with my colleague, Torstein Låg. The presentation went well, I think, with quite a few attendants coming over to talk to us.
This was my first LILAC. For some strange reason, I've never been before, but I'll certainly do my best to come back. Since information literacy is one of my key fields of interest, this is really a useful conference. In adition to all the good talks, meeting so many like-minded people is really a value in itself. I particularly liked the focus on building up library competence in pedagogy, an issue which is not prioritised a lot where I work.
When looking at my notes, I see I attended 16 talks and presentations these 2.5 days. And almost all of them were interesting and well presented. I've struggled hard to pick out just a handful.
The first keynote speaker was Steve Wheeler who did an excellent job at getting our attention giving us an outline of what he called Learning 2.0: Digital pedagogy. Much of what he said about knowledge, libraries and transliteracy felt very relevant, but I wished for more depth in his presentation. (Which I suppose I can get my reading his texts.) (Video of the keynote will apparently be published on the LILAC web site.)
Lauren Smith's talk on critical information literacy was also very interesting, and I truly believe it is essential to adress the aspect of critical thinking to a much bigger extent than now when we teach students information literacy.
Andrew Walsh and Nicola Howorth gave an inspiring talk on their project '9 research things' directed at PhD-reasearchers. (I think.) Would very much have liked to try something similar back home! The same can be said for the induction activity 'Murder in the library', introduced to us by Olivia Else from the University of York. Maybe a bit too ambitious for a small university like mine, but absolutely worth having a look at.
Finally I have to mention Sheila Webber who gave (at least) two talks plus a poster presentation. Her enthusiasm made me very happy to be among the audience. I especially liked her talk about deep critical information behaviour. I found a lot of what she said about the library's interaction with users very to the point and relevant, for instance stop telling useres how easy everything is when we teach searching library resources etc.
The last name I want to mention is Lucy Collins, because she, and quite a few others, stressed the importance of us librarians taking some sort of graduate certificate in university teaching and learning. I think this is essential to raise the level of our IL teaching to a more theory based reflection on what it means to be information literate for today's students (and researchers).
There were a handful of other presenters I also liked a lot, and the fact that the list is longer than I have time to write about, is a good sign of the quality of LILAC 2013. I probably must bribe someone to get to visit LILAC 2014, but I will try anyway. (Or maybe I should write that it was an awful conference to make sure no one else from Tromsø wants to go there next year!)
onsdag 17. april 2013
fredag 12. april 2013
Lesegruppa: April 2013
Månedens artikkel var Meadow & Meadows "Search query quality and web scale discovery: A qualitative and quantitative analysis" fra 2012. (Prøv å si denne tittelen kjapt noen ganger!)
Selv måtte jeg ofre meg for skranketjeneste, så jeg kunne ikke delta på selv, men det rapporteres om godt oppmøte og god diskusjon og innledning ved kollega Torstein Låg.
Artikkelen analyserer søkestrenger i Summons ved Montana State university og ser på om implementering av nytt discovery-system har innvirkning på kvaliteten på brukernes søk. Temaet er svært viktig, synes jeg. Det er nødvendig for oss å forstå brukernes atferd i biblioteket og hvordan våre ressurser utnyttes, for å kunne utvikle våre tjenester på best mulig måte. Selve artikkelen var nok litt for overflatisk til at jerg vil beskrive den som spesielt nyttig, men den funket tydeligvis bra som grunnlag for videre diskusjon.
Meadow, K. og J. Meadow (2012). "Search query quality and web scale discovery: A qualitative and quantitative analysis". College & Undergraduate Libraries 19(2-4): 163-175.
DOI:10.1080/10691316.2012.693434
Selv måtte jeg ofre meg for skranketjeneste, så jeg kunne ikke delta på selv, men det rapporteres om godt oppmøte og god diskusjon og innledning ved kollega Torstein Låg.
Artikkelen analyserer søkestrenger i Summons ved Montana State university og ser på om implementering av nytt discovery-system har innvirkning på kvaliteten på brukernes søk. Temaet er svært viktig, synes jeg. Det er nødvendig for oss å forstå brukernes atferd i biblioteket og hvordan våre ressurser utnyttes, for å kunne utvikle våre tjenester på best mulig måte. Selve artikkelen var nok litt for overflatisk til at jerg vil beskrive den som spesielt nyttig, men den funket tydeligvis bra som grunnlag for videre diskusjon.
Meadow, K. og J. Meadow (2012). "Search query quality and web scale discovery: A qualitative and quantitative analysis". College & Undergraduate Libraries 19(2-4): 163-175.
DOI:10.1080/10691316.2012.693434
mandag 18. mars 2013
Hvor dynamiske og endringsvillige er bibliotekene?
Det stormer forsiktig under den speilblanke UB-overflaten. Årsaken: Etter en lang prosess og utredning om intern omorganisering er det flere og flere av de ansatte som ser behov for at UB som organisasjon må endre seg i takt med tidens skiftende behov og forventninger til våre tjenester. Alle vi ansatte har fått mulighet til å ytre vår mening om en slik prosess. Noen få av de som sendte inn innlegg ønsket å bevare tingenes tilstand. De fleste som hadde gjort seg opp en mening ønsket imidlertid endring, inkludert meg selv. Hovedpoenget er at vi ønsker oss bedre muligheter til samarbeid og kommunikasjon for å kunne yte best mulig service til våre brukere på UiT. For å få til dette synes jeg det er logisk at de som jobber med de samme oppgavene også tilhører samme avdeling og forholder seg til samme leder. Per i dag er vi for eksempel 11 fagansvarlige ved UB, fordelt på 3 avdelinger, med tilhørende avdelingsledere og formelle og uformelle 'fagreferentledere' . Noen av oss treffes av og til på tvers av avdelingene, men andre ser vi bare på julefesten, og knapt nok det. (For de uinnvidde kan jeg nevne at alle tre avdelingene ligger på campus, ikke spesielt mange meter unna hverandre.) Det sier seg selv at dette føles noe arkaisk og ikke spesielt effektivt.
Jeg ser følgende årsaker til at en endring er nødvendig:
Ytre faktorer:
Digitale tilstander:
En svært stor del av våre (økonomiske) ressurser går med til digitale tjenester. Dette kommer til å øke. Det er ingen som helst grunn til å tro at den digitale utviklingen vil snu eller stoppe opp i uoverskuelig framtid. Det er dermed her vi må bruke våre personalressurser. Det er også grunn til å tro at flere av oppgavene vi bedriver i dag vil falle bort med økt digitalisering av tjenester. Her tenker jeg spesielt på oppgaver som har med den trykte boka å gjøre – katalogisering, merking, klassifisering. Nye modeller for bestilling (PDA) vil også kunne forskyve noe av dette arbeidet fra UB til brukeren. Vi må derfor dreie vårt arbeidsfokus til det området som trenger det, altså formidling og administrering av de digitale tjenestene.
Nye undervisningsformer:
I kampen om studentene har fleksibilisering av utdanning seilt opp som et stort satsningsområde ved UiT. Det betyr at UB må sørge for at også studenter som ikke befinner seg på campus skal få et adekvat bibliotektilbud. For å få dette til trenger vi økt kompetanse på nett-pedagogikk og teknologi. Om man i tillegg regner med at flertallet av våre brukere kun benytter seg av våre digitale tjenester, og sjelden eller aldri besøker våre fysiske fasiliteter, krever dette også nytenkning omkring hvordan vi presenterer oss for resten av UiT.
En ny type brukere?
Et absolutt usikkert moment, men vi bruker lite tid på å sette oss inn i brukeratferd. Vi vet lite om hva brukere ønsker av UB og hva de faktisk gjør når de er her. Det vi faktisk kan observere er at det er mye folk på biblioteket, men vi kan ikke si noe om det er UB som lesesal eller UB som PC-stue eller UB som bibliotek som er det viktigste for dem. Vi møter også en generasjon som er vokst opp med Google og som betrakter livet på nett som forholdsvis ‘enkelt’. Er våre nettressurser tilpasset denne brukergruppen. Er vår egen nettside tilpasset UB som mer enn fysiske bygninger? (Svaret er nei!)
Økonomi?
Ingen vil påstå at UBs økonomi i dag legger begrensninger på vår utvikling. Det er imidlertid ikke gitt at vi ikke før eller senere vil måtte leve med reduserte budsjetter. I diskusjonen som da eventuelt følger har UB en jobb å gjøre med å rettferdiggjøre sin eksistens. Hvor godt kjenner UiTs ansatte og studenter våre tjenester? Og hvor godt kjenner UBs ansatte UiT? Begge deler krever betydelig innsats fra vår side. Vi må i mye større grad jobbe med synliggjøring av UB utad i institusjonen, og for å gjøre dette på en god måte må vi ha mye større kunnskap om UiT som institusjon. Flere av oss må følge med på hva som skjer i styrer og utvalg ved UiT, hvilke saker som blir diskutert, hvilke emner som er populære, hvilke strategier som legges og hvilke satsningsområder som planlegges. Skal vi kunne rettferdiggjøre våre forslag til budsjetter må vi kunne overbevise om at UB er en “aktiv samarbeidspartner” på UiT (som det heter i vår visjon). Da må vi framstå som en samlet og kompetent organisasjon.
Indre faktorer:
Ledelse:
Vi har en uryddig ledelsesstruktur med formelle og uformelle småledere på hvert nes med meget variert ansvarsfordeling. Mange ledere betyr vanskeligheter med å oppnå konsensus og det betyr vanskeligheter med å framstå som en samlet organisasjon. Slik det er i dag opererer vi som flere separate enheter. Den noe “byråkratiske” holdningen til forespørsler og initiativ virker også dempende på personalets vilje til prøve nye ting. Dette er et resultat av at mange hoder i flere ledd skal foreta beslutninger på saker som noen ganger kunne vært foretatt på individuelt nivå. Det er også viktig å skille mellom det å lede og det å utføre detalj-jobber. En leder skal sørge for at maskineriet virker og skal ikke selv være maskinen. Når UB skal rekruttere ledere bør det være lederegenskapene/-kompetansen som blir tillagt mest vekt, ikke fagkombinasjonen.
Organsiasjonsstruktur
UBs struktur er mer eller mindre basert på modulene i Bibsys, hvilket sikkert var helt genialt i 1984, men som nå ikke lenger er riktig. Våre avdelinger er basert på fag og ikke funksjon. I en tid da det var sett på som vesentlig å være nær den fysiske boka kunne man til en viss grad forsvare å ha parallelle avdelinger på campus der enkelte faggrupper sto i fokus. I dag er dette lite effektivt og fruktbart og oppleves som mer til hinder for enn oppfordring til utvikling på UB. Det er ingen vesensforskjell i det utlåns-, katalog- eller fagreferentarbeid som utføres i forhold til for eksempel lingvistikk eller biologi, til tross for at fagene og fagkulturene er forskjellige. Det foregår dessuten en god del tverrfaglig og tverrfakultetlig samarbeid som UB som organisasjon ikke er god nok til å håndtere. For å bygge opp merkevaren UB på en helhetlig måte, trenger vi en mer helhetlig struktur, der de som jobber med de samme oppgavene snakker sammen bedre enn i dag, og der ansvar og beslutningsmyndighet er forenklet og tydelig.
Kommunikasjon:
Dagens struktur på UB er dårlig tilrettelagt for god og rask kommunikasjon. Jo flere ledd informasjonen skal gjennom, jo større er sjansen for at vi ender opp med ‘hviskeleken’, altså at det opprinnelige budskapet forvrenges eller i beste fall misforstås. Med et personale som er spredt på 7 forskjellige bygninger burde det for lengst vært diskutert hvordan få til best mulig kommunikasjon. Det er vesentlig å ha som premiss at det ikke skal være nødvendig å være i samme rom som noen for å få fatt i den man trenger å vite. Forbedring av internwebsidene og økt brukt av raske kommunikasjonsformer, for eksempel chat, er ønsket.
Konklusjon:
For å kunne møte disse utfordringene på best mulig måte er det nødvendig at vi foretar visse endringer i vår organisasjonsstruktur. Jeg kan vanskelig se at det å fortsette som før, eventuelt bare med mindre justeringer, vil kunne medføre den styrkingen av UB som vi trenger framover. Jeg ser derfor en funksjonsbasert organisasjon som det beste utgangspunktet for videre arbeid.
Det jeg spesielt håper skal komme ut av denne prosessen er en opprensking i en noe overgrodd organisasjon. På samme måte som man beskjærer bærbusker for å slippe til lys og luft for å fremme vekst og fruktbarhet og hindre soppsykdommer og annet grums, mener jeg man må foreta grep (beskjæringer!) i vår struktur som vil løfte hele organisasjonen.
Jeg ser følgende årsaker til at en endring er nødvendig:
Ytre faktorer:
Digitale tilstander:
En svært stor del av våre (økonomiske) ressurser går med til digitale tjenester. Dette kommer til å øke. Det er ingen som helst grunn til å tro at den digitale utviklingen vil snu eller stoppe opp i uoverskuelig framtid. Det er dermed her vi må bruke våre personalressurser. Det er også grunn til å tro at flere av oppgavene vi bedriver i dag vil falle bort med økt digitalisering av tjenester. Her tenker jeg spesielt på oppgaver som har med den trykte boka å gjøre – katalogisering, merking, klassifisering. Nye modeller for bestilling (PDA) vil også kunne forskyve noe av dette arbeidet fra UB til brukeren. Vi må derfor dreie vårt arbeidsfokus til det området som trenger det, altså formidling og administrering av de digitale tjenestene.
Nye undervisningsformer:
I kampen om studentene har fleksibilisering av utdanning seilt opp som et stort satsningsområde ved UiT. Det betyr at UB må sørge for at også studenter som ikke befinner seg på campus skal få et adekvat bibliotektilbud. For å få dette til trenger vi økt kompetanse på nett-pedagogikk og teknologi. Om man i tillegg regner med at flertallet av våre brukere kun benytter seg av våre digitale tjenester, og sjelden eller aldri besøker våre fysiske fasiliteter, krever dette også nytenkning omkring hvordan vi presenterer oss for resten av UiT.
En ny type brukere?
Et absolutt usikkert moment, men vi bruker lite tid på å sette oss inn i brukeratferd. Vi vet lite om hva brukere ønsker av UB og hva de faktisk gjør når de er her. Det vi faktisk kan observere er at det er mye folk på biblioteket, men vi kan ikke si noe om det er UB som lesesal eller UB som PC-stue eller UB som bibliotek som er det viktigste for dem. Vi møter også en generasjon som er vokst opp med Google og som betrakter livet på nett som forholdsvis ‘enkelt’. Er våre nettressurser tilpasset denne brukergruppen. Er vår egen nettside tilpasset UB som mer enn fysiske bygninger? (Svaret er nei!)
Økonomi?
Ingen vil påstå at UBs økonomi i dag legger begrensninger på vår utvikling. Det er imidlertid ikke gitt at vi ikke før eller senere vil måtte leve med reduserte budsjetter. I diskusjonen som da eventuelt følger har UB en jobb å gjøre med å rettferdiggjøre sin eksistens. Hvor godt kjenner UiTs ansatte og studenter våre tjenester? Og hvor godt kjenner UBs ansatte UiT? Begge deler krever betydelig innsats fra vår side. Vi må i mye større grad jobbe med synliggjøring av UB utad i institusjonen, og for å gjøre dette på en god måte må vi ha mye større kunnskap om UiT som institusjon. Flere av oss må følge med på hva som skjer i styrer og utvalg ved UiT, hvilke saker som blir diskutert, hvilke emner som er populære, hvilke strategier som legges og hvilke satsningsområder som planlegges. Skal vi kunne rettferdiggjøre våre forslag til budsjetter må vi kunne overbevise om at UB er en “aktiv samarbeidspartner” på UiT (som det heter i vår visjon). Da må vi framstå som en samlet og kompetent organisasjon.
Indre faktorer:
Ledelse:
Vi har en uryddig ledelsesstruktur med formelle og uformelle småledere på hvert nes med meget variert ansvarsfordeling. Mange ledere betyr vanskeligheter med å oppnå konsensus og det betyr vanskeligheter med å framstå som en samlet organisasjon. Slik det er i dag opererer vi som flere separate enheter. Den noe “byråkratiske” holdningen til forespørsler og initiativ virker også dempende på personalets vilje til prøve nye ting. Dette er et resultat av at mange hoder i flere ledd skal foreta beslutninger på saker som noen ganger kunne vært foretatt på individuelt nivå. Det er også viktig å skille mellom det å lede og det å utføre detalj-jobber. En leder skal sørge for at maskineriet virker og skal ikke selv være maskinen. Når UB skal rekruttere ledere bør det være lederegenskapene/-kompetansen som blir tillagt mest vekt, ikke fagkombinasjonen.
Organsiasjonsstruktur
UBs struktur er mer eller mindre basert på modulene i Bibsys, hvilket sikkert var helt genialt i 1984, men som nå ikke lenger er riktig. Våre avdelinger er basert på fag og ikke funksjon. I en tid da det var sett på som vesentlig å være nær den fysiske boka kunne man til en viss grad forsvare å ha parallelle avdelinger på campus der enkelte faggrupper sto i fokus. I dag er dette lite effektivt og fruktbart og oppleves som mer til hinder for enn oppfordring til utvikling på UB. Det er ingen vesensforskjell i det utlåns-, katalog- eller fagreferentarbeid som utføres i forhold til for eksempel lingvistikk eller biologi, til tross for at fagene og fagkulturene er forskjellige. Det foregår dessuten en god del tverrfaglig og tverrfakultetlig samarbeid som UB som organisasjon ikke er god nok til å håndtere. For å bygge opp merkevaren UB på en helhetlig måte, trenger vi en mer helhetlig struktur, der de som jobber med de samme oppgavene snakker sammen bedre enn i dag, og der ansvar og beslutningsmyndighet er forenklet og tydelig.
Kommunikasjon:
Dagens struktur på UB er dårlig tilrettelagt for god og rask kommunikasjon. Jo flere ledd informasjonen skal gjennom, jo større er sjansen for at vi ender opp med ‘hviskeleken’, altså at det opprinnelige budskapet forvrenges eller i beste fall misforstås. Med et personale som er spredt på 7 forskjellige bygninger burde det for lengst vært diskutert hvordan få til best mulig kommunikasjon. Det er vesentlig å ha som premiss at det ikke skal være nødvendig å være i samme rom som noen for å få fatt i den man trenger å vite. Forbedring av internwebsidene og økt brukt av raske kommunikasjonsformer, for eksempel chat, er ønsket.
Konklusjon:
For å kunne møte disse utfordringene på best mulig måte er det nødvendig at vi foretar visse endringer i vår organisasjonsstruktur. Jeg kan vanskelig se at det å fortsette som før, eventuelt bare med mindre justeringer, vil kunne medføre den styrkingen av UB som vi trenger framover. Jeg ser derfor en funksjonsbasert organisasjon som det beste utgangspunktet for videre arbeid.
Det jeg spesielt håper skal komme ut av denne prosessen er en opprensking i en noe overgrodd organisasjon. På samme måte som man beskjærer bærbusker for å slippe til lys og luft for å fremme vekst og fruktbarhet og hindre soppsykdommer og annet grums, mener jeg man må foreta grep (beskjæringer!) i vår struktur som vil løfte hele organisasjonen.
mandag 11. mars 2013
Lesegruppa: mars 2013
Lesegruppa vår har nå overlevd to møter, hvilket er dobbelt så mange som sist vi forsøkte. Suksess, med andre ord! Følgende artikkel ble diskutert denne runden:
Dempsey, Lorcan. (2012). "Thirteen Ways of Looking at Libraries, Discovery, and the Catalog: Scale, Workflow, Attention". Educause Review Online (December 10).
Her var det mye å ta tak i, og mangt som angår oss både i dag og i morgen. Fin diskusjon som sikkert kunne vart en hel time til om vi ville. (Alltid et godt tegn!) Om ikke annet gir artikkelen en god forklaring på en rekke begreper som svirrer rundt oss og som alle bibliotekansatte bør ha en viss forståelse av. Man bør for eksempel vite hva som menes med web scale og discovery-løsninger. Og man bør vite hva som menes med oustside-in og inside-out i biblioteksammenheng. Her får man en grei forklaring på hva som menes med disse ordene. Til syvende og sist vil jeg si at artikkelen særlig oppfordrer oss til følgende tiltak: Markedsføring! Det er vel absolutt ingen i vår bransje som mener mindre markedsføring av ressurser og tjeneseter er veien å gå. Likevel overtales vi bare svært sakte ... Det er så mange andre viktige saker som kommer i veien - vi må merke bøker, tenke på Dewey, sitte i møter, skrive rapporter ... I stedet bør vi snarest kaste oss ut i morgendagen. Mener nå jeg:-)
Dempsey, Lorcan. (2012). "Thirteen Ways of Looking at Libraries, Discovery, and the Catalog: Scale, Workflow, Attention". Educause Review Online (December 10).
Her var det mye å ta tak i, og mangt som angår oss både i dag og i morgen. Fin diskusjon som sikkert kunne vart en hel time til om vi ville. (Alltid et godt tegn!) Om ikke annet gir artikkelen en god forklaring på en rekke begreper som svirrer rundt oss og som alle bibliotekansatte bør ha en viss forståelse av. Man bør for eksempel vite hva som menes med web scale og discovery-løsninger. Og man bør vite hva som menes med oustside-in og inside-out i biblioteksammenheng. Her får man en grei forklaring på hva som menes med disse ordene. Til syvende og sist vil jeg si at artikkelen særlig oppfordrer oss til følgende tiltak: Markedsføring! Det er vel absolutt ingen i vår bransje som mener mindre markedsføring av ressurser og tjeneseter er veien å gå. Likevel overtales vi bare svært sakte ... Det er så mange andre viktige saker som kommer i veien - vi må merke bøker, tenke på Dewey, sitte i møter, skrive rapporter ... I stedet bør vi snarest kaste oss ut i morgendagen. Mener nå jeg:-)
torsdag 28. februar 2013
Lesegruppe: februar 2013
Lesesirkler er svært populært. De finnes i alle mulige varianter og alt fra motorsykkelhåndbøker til middelalderromanser leses og diskuteres med stor (eller litt mindre) iver. Også mange arbeidsplasser har gått i gang med lesesirkler. Her på UB Tromsø har vi forsøkt det en gang før (i løpet av mine 16 år på biblioteket), men det ble med forsøket. Nå har vi gitt oss selv en ny sjanse og startet opp en lesegruppe for bibliotekrelevant faglitteratur. Navn på lesegruppa er ennå ikke klart, men vi jobber med saken!
Vi møtes en gang i måneden - i arbeidstida, og i motsetning til vanlige lesesirkler er det verken vin eller kaker som er midtpunktet. Hva vi skal lese avgjøres ved "folkeavsteming" og første artikkel ut ble Andre Walsh: "Mobile Information Literacy: a preliminary outline of information behaviour in a mobile environment"
Artikkelen fra 2012 er basert på en liten kvalitativ undersøkelse (intervjuer med 5 personer).
Hovedtema er informasjonskompetanse, mobile teknologier og brukeratferd. Noen av funnene var:
Etter en kort presentasjon tok vi for oss en håndfull tema vi anser som relevant for vår institusjon. Vi diskuterte blant annet om dette har betydning for UBs undervisning, hvilke forventninger våre brukere har til biblioteket og hvordan våre ressurser fungrer på mobile enheter.
Hoverformålet med lesegruppa er å ha en felles arena der vi diskuterer bibliotekfaglig litteratur og dermed prøver å heve kompetansen til den enkelte og samtidig forbedre bibliotekets tjenester. I tillegg er det en mulighet til å treffe kolleger på tvers av avdelinger, hvilket ikke skjer altfor ofte hos oss.
Vi anser første treff som vellykket og er meget spente på om noen dukker opp til neste lesegruppe!
Vi møtes en gang i måneden - i arbeidstida, og i motsetning til vanlige lesesirkler er det verken vin eller kaker som er midtpunktet. Hva vi skal lese avgjøres ved "folkeavsteming" og første artikkel ut ble Andre Walsh: "Mobile Information Literacy: a preliminary outline of information behaviour in a mobile environment"
Artikkelen fra 2012 er basert på en liten kvalitativ undersøkelse (intervjuer med 5 personer).
Hovedtema er informasjonskompetanse, mobile teknologier og brukeratferd. Noen av funnene var:
- Søking foregår overalt og når som helst
- Søkene er korte og presise, kontekst- og gjerne stedsrelatert
- Mobilsøk brukes til søk som ikke krever analyse/evaluering
- Man vurderer kilden, heller enn informasjonen
- Mobilen fungerer som en forlengelse av vår hukommelse
Etter en kort presentasjon tok vi for oss en håndfull tema vi anser som relevant for vår institusjon. Vi diskuterte blant annet om dette har betydning for UBs undervisning, hvilke forventninger våre brukere har til biblioteket og hvordan våre ressurser fungrer på mobile enheter.
Hoverformålet med lesegruppa er å ha en felles arena der vi diskuterer bibliotekfaglig litteratur og dermed prøver å heve kompetansen til den enkelte og samtidig forbedre bibliotekets tjenester. I tillegg er det en mulighet til å treffe kolleger på tvers av avdelinger, hvilket ikke skjer altfor ofte hos oss.
Vi anser første treff som vellykket og er meget spente på om noen dukker opp til neste lesegruppe!
mandag 4. februar 2013
Rektorvalg ved UiT
Det skjer mye for tida ved Universitetet i Tromsø, og mye påvirker også hverdagen vår på UB. Vi har blant annet fått en splitter ny avdeling på UB: RESULT (Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi). Dette er et gledelig tilskudd til UB-staben, og vi gleder oss til å bli bedre kjent med avdelingen samt å utforske mulighetene til spennende samarbeidsprosjekter. Videre regner vi med at den forestående fusjonen med Høgskolen i Finnmark vil få betydning for oss på biblioteket også. I tilegg til dette står UB overfor en større intern omorganiseringsprosess som de fleste av oss ansatte har høye forventninger til. Puh! 2013 blir neppe et kjedelig år!
Midt oppe i alt dette skal altså UiT velge ny ledelse. To rektorteam har kastet seg inn i kampen om denne prestisjetunge oppgaven. I utgangspunktet synes jeg valget blir lett for min egen del. Jeg skal derfor ikke gå så mye inn på de to teamenes valgprogram. Det jeg heller tenkte å fokusere på er hva et akademisk bibliotek egentlig forventer av institusjonens øverste ledelse.
Det er nemlig ikke så enkelt å sette ord på dette fant jeg ut straks jeg begynte å fundere på saken. Rektor og hans team befinner seg nemlig tilsynelatende langt unna det vi driver med her på biblioteket. Naturlig nok. Men indirekte er de med på å bestemme retningen UiT skal ta, og siden UB følger med i samme reisefølget som resten av UiT, betyr kanskje rektorteamets veivalg mer for oss enn vi egentlig tenker over.
Å tilby studentene gode ressurser, informasjonsfaglig veiledning og velegnete arbeidsplasser kan være med på å bidra til at kvaliteten på studenttilværelsen øker. Vi ønsker å være hjertet til UiT, et sted der alle kan føle seg velkommen til å benytte seg av våre tjenester, både digitalt og på campus. For tida foregår en mindre renovering på KS-biblioteket. Det har lenge vært nødvendig. For til tross for både studenters og ansattes stadig økende netttilværelse, betyr våre fysiske omgivelser fortsatt mye. Vi håper derfor at det framtidige rektorteam er enige med oss i at bibliotekets fysiske rom fortjener opprustning i takt med tiden.
Jeg ønsker begge teamene lykke til og oppfordrer samtidig alle på UiT til å bidra med sin stemme. Godt valg!
Midt oppe i alt dette skal altså UiT velge ny ledelse. To rektorteam har kastet seg inn i kampen om denne prestisjetunge oppgaven. I utgangspunktet synes jeg valget blir lett for min egen del. Jeg skal derfor ikke gå så mye inn på de to teamenes valgprogram. Det jeg heller tenkte å fokusere på er hva et akademisk bibliotek egentlig forventer av institusjonens øverste ledelse.
Det er nemlig ikke så enkelt å sette ord på dette fant jeg ut straks jeg begynte å fundere på saken. Rektor og hans team befinner seg nemlig tilsynelatende langt unna det vi driver med her på biblioteket. Naturlig nok. Men indirekte er de med på å bestemme retningen UiT skal ta, og siden UB følger med i samme reisefølget som resten av UiT, betyr kanskje rektorteamets veivalg mer for oss enn vi egentlig tenker over.
Synlighet
Så hva trenger vi? Det første som slår meg er synlighet. Vi "kjemper" fortsatt for en bedre plassering på UiTs vevsider. Men dette er i grunnen en bagatell. Enda viktigere er det at vi ikke blir "glemt" når nye enheter opprettes, eller nye fag startes opp. Når nye satsningsområder lanseres med brask og bram, håper vi alltid at noen husker på å involvere bibliotektjenester der dette er relevant. Og det er oftere relevant enn man kanskje skulle tro. Vi har sett en langsom forbedring de siste årene, og det hender faktisk at vår kompetanse vil bedt med i diverse råd og utvalg. Det er en slik synlighet vi ønsker.Open access
På UB er vi gode på teknologi og informasjon. Og ettersom bransjen har endret seg drastisk de siste tiårene har vi også blitt flinke til å fange opp ny utvikling innen særlig informasjonsteknologi. Vi har også vært flinke til å utvide, eller kanskje endre, det som anses å være våre kjerneoppgaver. Når teknologien overtar mange av de tradisjonelle bibliotekoppgavene og papirbøkene erstattes av datafiler, hva skal vi da fordrive tiden med? Pusse støv av gamle bokhyller? Vi er imidlertid de siste som klager over svunne tider. Vi finner nye områder å bruke vår mangfoldige kompetanse på. Et eksempel er arbeidet med open access, der UiT (ved hjelp av UB) er kommet ganske langt. Dette har blitt et naturlig satsningsområde fra vår side, fordi vi med selvsyn har sett den voldsomme prisøkningen på tidsskrift og en voksende grådighetskultur i deler av publiseringsbransjen, samtidig som store deler av verden stenges ute fra forskningsresultater de ikke har råd til å kjøpe tilgang til. Vi håper derfor UiT vil fortsette å fronte open access.Informasjonskompetanse
Et annet område vi har satset mye på er informasjonskompetanse. Dette fryktelige ordet er nok ikke spesielt utbredt utenfor bibliotekkretser, men kort sagt dreier det seg om kildebruk, det dreier seg om å utvikle kritisk tenkning til informasjon, og det dreier seg om å tilegne seg skriveferdigheter i henhold til akademiske normer. Mens det har vært en stor økning i antall plagiatsaker ved UiO og mange andre universiteter og høgskoler, holder tallene for UiT seg stabile. Dette kan selvsagt skyldes mange årsaker, og vi på UB tror på ingen måte at det skyldes vår satsning på dette feltet, men kanskje er det en av dråpene som er med på å holde tallene nede. Vi har innsett at med den enorme mengden informasjon som er tilgjengelig ved hjelp av få tastetrykk er det ikke lenger spesielt nødvendig å lære studentene (og andre) hvordan man skal finne informasjon. Langt viktigere er det å hjelpe studentene til å kunne evaluere og bruke det de finner på en fruktbar og etisk riktig måte. Dette har UiT også tatt inn i sitt reglement, blant annet i Forskrift for studier, og vi håper at det nye rektorteamet også vil ha en aktiv holdning til viktigheten av at informasjonskompetanse integreres i alle fag, både via UBs mange introduksjonskurs og videre oppfølging av faglærere, gjerne i samarbeid med UB.Læringsmiljø
En gang i tiden for ikke så altfor lenge siden hørte vi stadig stemmer som proklamerte at bibliotekene kommer til å bli spøkelseshus for gamle bøker med tjenester som ingen lenger har bruk for. Ja, disse stemmene høres fortsatt av og til. Men jeg inviterer herved begge rektorteamene på besøk på for eksempel KS-biblioteket en tilfeldig hverdag. Da vil de observere at det sitter folk overalt. De fleste er studenter, selv om vi også ønsker byens øvrige befolkning hjertelig velkommen til å bruke våre tjenester. Jeg vil faktisk påstå at det yrer av liv på UB for tida, mer enn for eksempel for 10 år siden. De låner fortsatt bøker. De skriver fortsatt ut pensumlistene og artikler og annet studiemateriale. Og det er fortsatt STOR pågang på de rundt 25 PCene vi stiller til rådighet på akkurat mitt bibliotek. (Og nei, de er ikke bare på Facebook og YouTube!) Men mest av alt virker det som om UB er blitt et yndet arbeidssted for dem, enten de ønsker fred og ro til å lese, eller plass til å diskutere og samarbeide med sine medstudenter. Dette mener vi er med på å gjøre UiT til et attraktivt studiested.Å tilby studentene gode ressurser, informasjonsfaglig veiledning og velegnete arbeidsplasser kan være med på å bidra til at kvaliteten på studenttilværelsen øker. Vi ønsker å være hjertet til UiT, et sted der alle kan føle seg velkommen til å benytte seg av våre tjenester, både digitalt og på campus. For tida foregår en mindre renovering på KS-biblioteket. Det har lenge vært nødvendig. For til tross for både studenters og ansattes stadig økende netttilværelse, betyr våre fysiske omgivelser fortsatt mye. Vi håper derfor at det framtidige rektorteam er enige med oss i at bibliotekets fysiske rom fortjener opprustning i takt med tiden.
Jeg ønsker begge teamene lykke til og oppfordrer samtidig alle på UiT til å bidra med sin stemme. Godt valg!
tirsdag 6. november 2012
Internet Librarian International 2012
It's been a hectic autumn, with travels to London, Trondheim and Berlin. (Never finished my blogpost from Berlin. Must see what I can do about that!) When I went to Berlin, I was pretty sure that it would be my last travel this year. But as usual, going to seminars and conferences away from home often makes me feel inspired and more energetic, so before I knew it, I was on my way to London for the second time in less than two months.
Internet Librarian International is a conference I've been to 7 times now, being a speaker myself 4 of the times. This year, however, was just fun and learning and listening to others. It is a great conference to be at, with lots of time for networking if you want to. This is my very short summary of my two days at ILI 2012. (And I won't even mention all the hours spent at airports because of delayed flights!!!)
Keynotes first. The first keynote was a pre-recorded video. David Lankes had to cancel his journey because of health problems, and the video was seen as the best solution. It worked surprisingly well. Lankes is a great speaker and had no problem sharing his enthusiasm with us. The title of his presentations was "Stop lending, start sharing" and this was based on the idea that "the more you share, the more you have, whereas the more you lend, the less you have". I have a feeling, his presentation was especially directed at public libraries, but he had a lot of interesting thoughts for all of us.
The second keynote was held by the new Chief Executive of The British Library, Roly Keating. The title of his speak was "The journey to digital at the British Library". This was a presentation of all the great stuff the BL has been working on over the least few years, and I must say I'm impressed. As a keynote presentation, I had however expected more edge and sparks perhaps. I didn't feel the topic inspired a lot of new thoughts and discussions.
Apart from these I managed to listen to an impressive 21 talks during these two days.(Not much time for shopping, in other words!) I would rate 13 of these presentations very good, with the rest being ok. No disastrously bad speakers this time, I'm glad to say. With three tracks, you always wonder if you chose the right ones. I think I did this time:)
Slightly to my surprise, the speaks I liked the most was very quick and not really pedagogical, but still inspiring. Maybe it was because I immediately knew this was stuff I could make use of when back at the University Library of Tromsø. I hesitate to mention names here, because I will certainly leave out others that truly deserves mentioning. But - Phil Bradley and Arthur Weiss (went to both his presentations!) really gave me a fun and useful glimpse of so many things I didn't know about. Similarly, Hugh Murphy and Karen Marie Øvern gave short, but enthusiastic presentations of very concrete projects they've been working on, and which can easily be adopted by other librarians.
Going to conferences, it is also very important to socialise and make new contacts, talk to people all over the world about their library practices and other important issues, be it vegetarianism or the Channel Islands:) Thanks to Rurik, Brian, Dave, Ed, Hugh, Marie, Mary, Tony, Suzy, Kiera, Asgeir, Anne-Lena (apologies if your names are incorrectly written) and many more for absolutely lovely company at the Olympia (and at Wagamama and The Hand and Flower). Hope to see you again:)
Internet Librarian International is a conference I've been to 7 times now, being a speaker myself 4 of the times. This year, however, was just fun and learning and listening to others. It is a great conference to be at, with lots of time for networking if you want to. This is my very short summary of my two days at ILI 2012. (And I won't even mention all the hours spent at airports because of delayed flights!!!)
Keynotes first. The first keynote was a pre-recorded video. David Lankes had to cancel his journey because of health problems, and the video was seen as the best solution. It worked surprisingly well. Lankes is a great speaker and had no problem sharing his enthusiasm with us. The title of his presentations was "Stop lending, start sharing" and this was based on the idea that "the more you share, the more you have, whereas the more you lend, the less you have". I have a feeling, his presentation was especially directed at public libraries, but he had a lot of interesting thoughts for all of us.
The second keynote was held by the new Chief Executive of The British Library, Roly Keating. The title of his speak was "The journey to digital at the British Library". This was a presentation of all the great stuff the BL has been working on over the least few years, and I must say I'm impressed. As a keynote presentation, I had however expected more edge and sparks perhaps. I didn't feel the topic inspired a lot of new thoughts and discussions.
Apart from these I managed to listen to an impressive 21 talks during these two days.(Not much time for shopping, in other words!) I would rate 13 of these presentations very good, with the rest being ok. No disastrously bad speakers this time, I'm glad to say. With three tracks, you always wonder if you chose the right ones. I think I did this time:)
Slightly to my surprise, the speaks I liked the most was very quick and not really pedagogical, but still inspiring. Maybe it was because I immediately knew this was stuff I could make use of when back at the University Library of Tromsø. I hesitate to mention names here, because I will certainly leave out others that truly deserves mentioning. But - Phil Bradley and Arthur Weiss (went to both his presentations!) really gave me a fun and useful glimpse of so many things I didn't know about. Similarly, Hugh Murphy and Karen Marie Øvern gave short, but enthusiastic presentations of very concrete projects they've been working on, and which can easily be adopted by other librarians.
Going to conferences, it is also very important to socialise and make new contacts, talk to people all over the world about their library practices and other important issues, be it vegetarianism or the Channel Islands:) Thanks to Rurik, Brian, Dave, Ed, Hugh, Marie, Mary, Tony, Suzy, Kiera, Asgeir, Anne-Lena (apologies if your names are incorrectly written) and many more for absolutely lovely company at the Olympia (and at Wagamama and The Hand and Flower). Hope to see you again:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)