Sosiale teknologier og sånn!

Etter en lang og strålende påskeferie er man tilbake på jobb, og hauger av bøker og e-poster og dokumenter forventer oppmerksomhet. I dag svirrer tankene mine rundt sosiale teknologier i bibliotek. Grunnen til dette er at jeg om ca 2 uker skal ha en liten presentasjon om dette på konferansen EMTACL10 i Trondheim. Sosiale teknologier og web 2.0-trenden har i løpet av få år blitt en del av hverdagen til de aller fleste. Se bare på den enorme populariteten til Facebook! Mange bibliotek fanget tidlig opp trenden, og UB i Tromsø gjennomførte våren 2008 opplæringsprogrammet 23 ting. (Vil du vite hva dette gikk ut på kan du sjekke den 'sovende' bloggen 23 ting i Tromsø.) Men fortsatt er holdningene i bransjen litt avventende. Fortsatt er hovedspørsmålet: What's in it for us? Og - ikke minst - hvordan skal vi få tid til alt dette?

Både på Arctic frontiers 2010 og seminaret Technology in teaching tidligere i år merket jeg at dette var en kjent problemstilling også ved fakultetene. Mer opplæring og informasjon ble også etterlyst. Mitt tips er å kaste seg ut i det. Ett av kjennetegnene ved web 2.0 er at dette er 'teknologier' som er så enkle at selv den minst datakyndige klarer ganske mye. Selv prøver jeg stadig nye ting. Men blir det såpass vanskelig at jeg må sette meg ned og lese instruksjoner hopper jeg lett videre til noe annet. Det er for eksempel derfor jeg bruker Google sitt bloggverktøy og ikke Wordpress, som visstnok er bedre, men som ikke var like selvinstruerende.

Hva bruker jeg web 2.0 til på jobb? For meg dreier det hele seg om kommunikasjon og informasjon. UB har en egen Facebook-side (KS-biblioteket.) Det betyr ikke at vi når alle våre brukere der. Eller at det er vår hovedkanal for kommunikasjon. Men det er en av flere måter å spre nyheter og informasjon på. Flere av mine kolleger blogger i tillegg om stort og smått som skjer på biblioteket, andre jobber aktivt med å holde vevsidene oppdaterte og relevante.

Men det er ikke bare for å spre informasjon at web 2.0 er nyttig for meg. Av alle de 'nye' teknologiene jeg har tatt i bruk de siste 5 årene er det RSS som føles mest nyttig for meg som bibliotekansatt. Ved hjelp av RSS 'abonnerer' jeg på nyheter fra blogger, fagtidsskrift, aviser osv. Hver morgen sjekker jeg dagens RSS-feeds (beklager engelsken - mitt vokabular på dette feltet er noe begrenset!). Dette er blitt ren rutine hos meg, og tar ikke så mye tid. Jeg blar meg fort gjennom listen og noterer meg det som ser interessant ut. Nå skal det sies at jeg har en tendens til å skrive ut de beste artiklene og legge dem i en haug på kontoret med planer om å lese dem når jeg får tid. Hvilket betyr at haugen vokser fortere enn jeg klarer å lese :-) Tid er nemlig en mangelvare - for de fleste av oss. Og så langt har ikke web 2.0-teknologiene vært spesielt tidsbesparende. Men - RSS har for eksempel gitt meg en helt annen og bedre mulighet til å følge med på hva som skjer i fagfeltet - og akkurat denne delen sparer meg for mye arbeid. (Du finner en kortfattet introduksjon til RSS her.)

I anledning min presentasjon litt senere i måneden har jeg, i samarbeid med Karen Buset ved NTNU, nettopp gjort en liten brukerundersøkelse om bibliotekansattes holdninger til og bruk av sosiale teknologier. Den vil forhåpentligvis peke på interessante aspekter ved bruk av 2.0-teknologier i bibliotek. Mer om dette i et senere blogginnlegg håper jeg. Nå er det imidlertid nok blogging for i dag. Her skal det jobbes!

Den internasjonale poesidagen 21. mars

Trenger verden poesi? Har diktere noen som helst betydning for samfunnet? Hva er vitsen med lyrikk? Nei, jeg vet ikke svaret på dette. Men poesi faller inn i samme kategori som bildekunst, musikk, teater, ja kanskje også sjokolade. Nytelser vi strengt tatt ikke trenger for å overleve, men som vi kanskje trenger for å leve.

Poesi er imidlertid ikke spesielt populært. Diktanalyse pleide å være den minst populære stiloppgaven på skolen. Og du finner svært få diktsamlinger på bestselgerlistene. Likevel florerer det av diktere der ute. Svært mange dikter for skrivebordskuffa (eller en mer digital utgave av skrivebordskuffa). De fleste av disse diktene bør nok forbli der de er. Men noen av de beste finner veien mellom to permer. Og en gang i blant blir man nasjonal helt på grunn av sitt lyriske uttrykk. Det skjer ikke så ofte nå som før, innbiller jeg meg. Det er kanskje så mange andre helter å velge blant i vår moderne medieflom.

”Poets are the unacknowledged legislators of the world” skrev min venn Shelley på begynnelsen av 1800-tallet. Det var tider det! Poetenes tidsalder kan man kalle den litterære epoken som går under navnet romantikken. Skal man trekke fram de mest sentrale forfatterne fra denne tiden vil folk flest streve med å komme på andre romanforfattere enn Jane Austen og Mary Shelley. Navn som Blake, Wordsworth, Byron, Shelley og Keats er de som umiddelbart nevnes. De er alle sammen poeter. Alle sammen berømte. De tre siste døde mens de ennå var unge og lovende. Om Byron sies det blant annet at han ble berømt over natten, da en av hans diktsamlinger, Childe Harold’s Pilgrimage, ble publisert. Og noen av dem levde virkelig et jet-set-liv, slik dagens kjendiser gjør. (I følge sladrepressen!) De ble invitert i selskap til rike og/eller innflytelsesrike, de deltok på veldedighetsarrangement, noen, spesielt Shelley, involverte seg i politiske saker og verdens urettferdighet. Kort sagt. De var datidens rockestjerner! Hvor mange diktere figurerer jevnlig i tabloidavisene og ukebladene i dag? Jeg kommer ikke på noen i farta. Selv om vi selvsagt har hatt, og har, store diktere i moderne tid også. Olav. H. Hauge var en av disse som ble nasjonalt kjent, utelukkende på grunn av sin diktning. Han trengte ikke å delta i et reality-show på TV! Han traff et eller annet hos de store diktlesende massene. Det samme har Arild Nyquist og Jan Erik Vold oppnådd. Og Rolf Jacobsen. Og Haldis Moren Vesaas. Og før disse Wildenvey, Wergeland og Welhaven. Jo da, det diktes i Norge. Både før og nå. Og av og til bobler det opp en poet med stor medieoppmerksomhet, for eksempel Bertrand Besigye som ble verdenskjent i Norge med diktdebuten Og du dør så langsomt at du tror du lever. En fabelaktig tittel. Men hans senere lyrikk har ikke fått fullt så mye oppmerksomhet.

Det store problemet med lyrikken, i følge ’folk flest’, er at mange dikt er så vanskelige å forstå. Det ligger så mye symbolikk i hvert ord at tolkningen blir komplisert. Jeg er helt enig i dette. Noen dikt er vanskelige. Men slett ikke alle. Og det er ikke alle dikt man trenger å forstå heller. Noen ganger kan klangen, lyden av ordene, være nok til å gi deg en opplevelse av noe, en assosiasjon til andre tider, følelser eller hendelser.

21. mars feirer vi FNs internasjonale poesidag. Jeg forslår at du benytter sjansen til å lese minst ett dikt denne dagen. Og kanskje lese flere dikt en gang i blant? Kanskje lære deg et dikt utenat? (Utallige kvinner opp gjennom historien har latt seg sjarmere i senk av lyrikklesende menn. Eller er det bare meg? Vet imidlertid ikke om det fungerer andre veien…) Finn en favorittdikter og bli kjent med henne/han. Lev livet lyrisk!

Storbritannias hoffpoet (Poet Laureate), Carol Ann Duffy, publiserte denne uken et dikt til ære for David Beckham. Fotball og poesi er altså ingen umulig kombinasjon:

Achilles (for David Beckham)

Myth's river- where his mother dipped him, fished him, a slippery

golden boyflowed on, his name on its lips. Without him, it was

prophesised,

they would not take Troy.

Women hid him, concealed him in girls' sarongs; days of sweetmeats,

spices, silver songs...

but when Odysseus came,

with an athlete's build, a sword and a shield, he followed him to the

battlefield, the crowd's roar,

and it was sport, not war,

his charmed foot on the ball...

but then his heel, his heel, his heel...

(Publisert i The Mirror, 17.03.10)

Bokanbefaling: The Hacienda: how not to run a club

Jeg skal med en gang presisere at denne boka i stor grad er for spesielt interesserte. Du tilhører denne gruppen om du har et nært forhold til New Order og/eller Manchester (særlig Madchester-perioden). Men om du har tenkt å kaste deg ut i utelivsbransjen er det nok også ett og annet å lære fra denne boka. Som undertittelen sier: boka handler om alt du kan gjøre feil når du skal drive en nattklubb. Og believe me - eierne av The Hacienda gjorde det meste feil. Likevel endte klubben opp med å bli en av Englands mest berømte utesteder, og var utrolig populær i noen år.

Boka er skrevet av Peter Hook, bassisten i New Order, som før det var med på å danne Joy Division. En viktig person i britisk musikkhistorie med andre ord. I boka mer enn antyder han at The Hacienda holdt seg flytende økonomisk (såvidt) takket være en jevn strøm av inntekter fra platesalget til Joy Division/New Order. Hook ble etterhvert involvert på eiersiden av bedriften, uten at det hjalp noe særlig!

Vi følger Haciendas 'rise and fall', år for år, fra den spede oppstarten på tidlig 80-tall via storhetstida og skandalene på slutten av 80-tallet til siste åpningsdag i 1997. På mange måter er kanskje historien symptomatisk for 80-tallets stormannsgalskap og overflod, men ideen bak klubben er både idealistisk og velment. Men man trenger ikke være økonom for å riste sjokkert på hodet over mangelen på styring og alle de hårreisende avgjørelsene som ble tatt underveis.

For meg er dette et dokument over en viktig del av Manchesters musikk- og klubbhistorie. (Sett med Peter Hook sine øyne riktignok, og ettersom han var mer eller mindre dopet/beruset i denne perioden får man kanskje ta en del med en klype salt!) Likefullt absolutt verdt å lese. Selv besøkte jeg aldri The Hacienda. I dag er det et leilighetskompleks der klubben var. Peter Hook har siden den gang blitt edru (sies det) og har startet opp en ny klubb, The Factory. Verden går framover :-)

Lån boka på UB:
Hook, Peter. The Hacienda : how not to run a club. Simon & Schuster, 2009.

Kortvarig glede og plaster på såret

Det er ikke så lenge siden vi fikk ordnet abonnement på databasen Bibliography of the History of Art. Nå har vi dessverre fått melding om at vi fra og med 1. april ikke lenger har tilgang til denne. Det skyldes ikke forhold som vi på UB er herre over.

Som en slags trøst, inntil vi vet mer om skjebnen til BHA, kan vi opplyse deg om at vi nå har tilgang til flere nye, interessante databaser for kunstinteresserte:
ARTbibliographies Modern (Modern and contemporary art, photography and design)
og
DAAI: Design and Applied Arts Index (The practice, theory and history of design, crafts, architecture and advertising)

I tillegg har vi også fått tilgang til BHI: British Humanities Index .
(Du kan søke i alle disse databasene samtidig ved å gå til denne siden. Fra før av har vi i tillegg en handfull andre kunstrelaterte databaser.)

Alle disse er tilgjengelig for alle studenter og ansatte ved UiT. Vil du bruke disse utenfor campus må du være logget på VPN.

Information literacy meets library 2.0 og litt om Google-generasjonen

Å lese bibliotekfaglig litteratur er en viktig og nødvendig del av jobben til alle bibliotekansatte. Synes jeg. Dessverre blir det ofte nedprioritert, og for å være helt ærlig, foretrekker jeg en god roman på sengekanten framfor en rapport om biblioteksystemer. Men av og til får jeg lest litt jobbrelevant litteratur. Nå i helga startet jeg på boka Information Literacy meets Library 2.0, redigert av Peter Godwin og Jo Parker. Foreløpig har jeg bare lest introduksjonen, men den virker absolutt lovende og nyttig. Med andre ord - jeg gleder meg (og kommer) til å lese resten. Boka kom ut i 2008, og i en digital verden i stadig endring er kanskje mye av stoffet allerede i ferd med å bli foreldet, men jeg satser på at den fortsatt har mye å bidra med.

Et av delkapitlene i introduksjonen tar for seg ''Google-generasjonen', altså unge mennesker som er vokst opp med, og har et naturlig forhold til, internett og digitale hjelpemidler. Svært mange av dagens studenter tilhører denne generasjonen. Det er derfor viktig at både vi på biblioteket og øvrig personale på universitetet setter oss inn brukeratferd og søke- og studiemønster til denne gruppen. En gruppe som selvsagt ikke er så homogen som vi liker å tro. Våre studenters digitale kompetanse er svært variabel, og det er ikke gitt at man er ekspert på å bruke informasjonen riktig, selv om man behersker de forskjellige verktøyene som er i bruk for å finne den. Som jeg har sagt til mine studenter i informasjonskompetansetimene: Selv om jeg behersker å bruke både hammer og sag, er det ikke gitt at jeg er i stand til å snekre sammen en brukbar sofa!

På side 5-6 i boka ramses det opp en rekke kjennetegn ved 'Google-generasjonen'. Jeg tar meg den frihet å oversette dem til norsk og ramse dem opp her:

• De bruker internett og teknologi på en tilsynelatende naturlig og uanstrengt måte.
• De forventer enkle søkegrensesnitt, som f.eks. hos Google og Amazon, som gir øyeblikkelige resultater.
• Bibliotekets databaser må være tilgjengelig i deres læringsplattform, eller der de foretrekker å jobbe.
• De synes bibliotekets databaser er for vanskelige, og har ingen interesse i å lære boolsk søking.
• De liker samarbeid, teamarbeid og sosiale nettverk.
• De navigerer nettet ved hjelp av prøving og feiling, og overser manualer og hjelpetekster.
• Deres research er egenstyrt og ofte ikke-lineær, ettersom de tenker/er vant til hypertekst. Dette fordi de er vokst opp med PCer og videospill.
• Multitasking er en livsstil og vi lever i en tilstand av konstant halv-oppmerksonhet.
• De tror at det som er skrevet ned og tilgjengelig på internett må være korrekt.
• De forholder seg til mikroinnhold: enkeltsanger, foto og blogg-tekster, og er enten forvirret over, eller uvitende om, de etiske sidene knyttet til innholdet de benytter seg av.
• De vil heller klippe og lime innhold, enn å lese og forstå det de finner.

Grov forenkling selvsagt, men likevel noe å ha i bakholdet når vi bygger opp nye undervisningsopplegg, eller tilrettelegger informasjon til brukerne våre. [PS: Oversetting er vanskelig! Jeg anbefaler originalen til de som ikke skjønner punktene over!]

Information literacy meets Library 2.0. Edited by Peter Godwin and Jo Parker. London : Facet, 2008. ISBN 978-1-85604-637-4 (ib.)

The World Shakespeare Bibliography online

Månedens database: The World Shakespeare Bibliography online

Denne databasen ble bestilt inn i fjor etter ønske fra en av våre lånere. Den er en fantastisk kilde til litteratur for Shakespeare-interesserte. Du finner referanser til Shakespeare-relaterte artikler, samt teateroppsetninger og anmeldelser fra perioden 1960 og fram til i dag. Databasen oppdateres fire ganger per år, så nytt materiale kommer stadig til. Vil du for eksempel ha informasjon om en spesiell oppsetning av Richard III, produsert av Michael Grandage, er det en enkel sak å søke fram både hvem som var skuespillere og hvilke anmeldelser stykket fikk. Her er også enkelte norske oppsetninger inkludert. Du får imidlertid ikke tilgang til selve artiklene i fulltekst, så de må bestilles på vanlig måte via Bibsys/biblioteket.

Databasen er tilgjengelig for alle UBTs brukere. Er du student eller ansatt på UiT har du også tilgang hjemmefra via VPN. Ønsker du hjelp/mer informasjon er det bare å ta kontakt.

Hail to thee, blithe Spirit!

Tidlig 1800-tall er min absolutte favorittperiode - historisk og litterært. Dette er perioden Jane Austen skriver om, det er perioden for Napoleons storhetstid - og fall, det er Frankensteins tid, for ikke å glemme Norges løsrivelse fra Danmark og starten på vår vei mot uavhengighet. Det var en tid da poeter ble berømt over natten, deltok på veldedighetsarrangement og holdt opplesninger i større eller mindre forsamlinger, før de døde altfor unge - omtrent som popstjerner i dag.

Romantikken er benevnelsen som brukes om tiden fra ca. 1790 til 1830. Eller deromkring. The Guardian kjører for tiden en serie om de britiske romantiske poetene. Her får du en kort introduksjon til de mest kjente dikterne og noen lyriske smakebiter. Blant annet skriver Germaine Greer noen ord om Lord Byron. Anbefales! Min favoritt er Shelley. Hva med deg?