Avslutning

Denne bloggen sovner nå stille inn etter et langt sykeleie. Årsaken er at jeg ikke lenger er fagreferent, men har gått over i ny stilling på UB som seksjonssjef for vår publikumsavdeling. Ideelt sett burde jeg jo fortsatt bloggen, bare endret tittelen. Men med tanke på arbeidsmengden det siste året prøver jeg å ikke gi meg selv flere oppgaver jeg ikke klarer å gjennomføre.

19 år som fagreferent er altså over. Det er en ganske vemodig setning å skrive. Jeg skifter ikke jobb fordi jeg er lei den gamle. Jeg skifter jobb fordi jeg tror jeg vil trives like godt i den nye stillinga. Og fordi jeg muligens har godt av å komme ut av komfortsonen - som det heter på selvhjelpskursene. (Ikke at jeg har prøvd noen slike, altså!. Hva tar du meg for!)

Fagreferentjobben har beveget seg ganske mange mil siden jeg startet opp i 1996. På den tiden var Internett helt nytt, og jeg husker at jeg var på kurs samme høst for å lære meg enkel html-koding for å kunne lage egne vevsider for biblioteket. Det var faktisk nyttig kunnskap, som jeg seinest for noen måneder siden hadde bruk for. Og det til tross for at jeg ikke skjønner meg så mye på IT. Eller EDB, som det het i gamle dager.

På den tiden var forøvrig hovedingrediensene i jobben min bestilling og klassifisering av bøker. Slikt har det nesten ikke blitt tid til de siste 5 årene. Og det er helt greit. Jeg mener (litt) bestemt at bokvalg bør foretas av brukerne, ikke av fagreferenter. Flere undersøkelser viser uansett at det meste av bøker som blir kjøpt inn til fagbibliotekene blir stående pent og jomfruelig på hylla, nesten urørt av menneskehender. Ja til brukerstyrte bokkjøp, med andre ord.

Klassifisering, på den annen side, skal man foreløpig ikke overlate til brukerne. Dette mener jeg er en oppgave for de som faktisk har utdanning innen dette, altså bibliotekarer. Kom ikke her og fortell meg at man trenger et par PhDer for å avgjøre hvilket emne en bok tilhører. Det man trenger er kunnskap om metadata og klassifikasjon. Det er det få fagreferenter som egentlig har. (No offence!)

Hva skal fagreferenten da gjøre? Jo, fagreferenten skal utvikle gode og ettertraktede bibliotektjenester (sammen med bibliotekarene, selvsagt). Fagreferenten skal tilbringe såpass mye tid sammen med brukerne (studenter, ansatte, institusjonen som helhet) at hun vet hvilke behov som UB må dekke. Gjerne før brukerne vet det selv. Stikkord er kunnskap om teknologi, markedsføring, vitenskap og læring.

Fagreferenten skal utvikle undervisningstilbud som styrker studentenes læring og som gjør dem bedre i stand til å møte kravene fra akademia. Fagreferenten skal gjøre overgangen fra videregående til høyere undervisning mindre smertefull for studentene, og kanskje forhindre at en eller to dropper ut av studiene og dermed ikke får tatt eksamen. Fagreferentene skal yte bedre service enn selveste dama i Shell-reklamen for et tiår eller to siden. Studentene skal vite hva fagreferenten kan hjelpe dem med. Da må fagreferenten være god på formidling.

Fagreferenten skal gjøre livet enklere for forskerne ved å guide dem til de beste kildene og forklare hvordan systematiske søk kan gjennomføres. Fagreferenten skal vise veien fram mot en ny akademisk verden der deling av kunnnskap blir normen, på bekostning av proprietære, internasjonale utgivere som i dag sitter med sugrørene sine godt plassert i pengebingen til de fleste høyere utdanningsinstitusjoner. Fagreferenten skal ordne og systematisere instiusjonens kunnskapsproduksjon og datagrunnlagene for denne kunnskapen, og aller helst tilgjengeliggjøre dette for hele verden. Forskerne skal vite hva fagreferenten kan hjelpe dem med. Da må fagreferenten være god på formidling.

Fagreferenten skal styrke institusjonens rykte, både innad og utad. De skal hjelpe institusjonen til å øke både studie- og publiseringspoengproduksjonen. Fagreferetnene skal synliggjøre UBs tjenester i institusjonens viktigste fora. De skal være 'out there' og 'in here'. Da skjønner vel alle at de ikke har tid til å sitte inne på kontoret sitt og pusle med Dewey og rydde i bokhylla. Ikke sant?

Verdens fineste jobb, sier nå jeg! Selv det å selge kaker i et bakeriutsalg blekner i lengden mot det å være fagreferent. Og nå skal jeg ikke være det lenger. Men det var artig så lenge det varte. Nå skal jeg lære meg noe nytt. Fint det også. Takk for meg!

Digital dieting. Please read this book!

I encourage you to read Digital Dieting if you are a teacher in higher education. Or work in a library and/or work with information literacy. Or if you're simply interested in the combination of technology and education. Tara Brabazon writes in a language that will appeal to you. I promise! (Sort of ...)

This blog is a sorry chapter in my online presence. What started out as good intentions, ended up with just that - good intentions. It's been two months since I last wrote anything useful. Which is not good enough, I tell myself. But the truth is, I probably won't do any better this year. My workdays are far too busy to allow much reading or writing. And in the evenings, I'm usually too exhausted to be creative. But fortunately, Christmas is perfect for reading, so I managed to finish this book - which I started early in the autumn.

Brabazon is a professor of education at Charles Sturt University in Australia. I've never seen her live, but there are plenty of material online from vodcasts, lectures and presentations, all showing her as passionate and deeply engaging teacher/speaker. She writes as she speaks - with fervour and passion, but clear and rational.

Digital Dieting wants us to stop and think about the technology we use in our teaching. Brabazon does not want us to stop using technology, but to limit it and make informed choices when we do use it. Some might say she exaggerates a bit. She rages against the iPad for instance, against our society of waste and devices we don't need, against PowerPoint, against bad teaching and lazy students, and not the least, against HE managers without the necessary competence.

One of her important messages is to maintain the quality of higher education on a level which produces the best possible students and citizens. Which means not dumbing down to make students’ lives easier. Which means maintaining a clear divide between education and leisure, between education and entertainment. Education should not be like Facebook, where everything is about mundane status updates and clicks and likes. Education must make students struggle, meet challenges, break barriers. That is when learning occurs. Students need to be told this. And teachers need to teach accordingly. I couldn't agree more!  

I don't necessarily agree with everything she writes, but that's not the point. Being technology friendly myself, the book has made me reconsider some aspects of my own information literacy teaching, and hopefully this will benefit the students.  

Brabazon, Tara (2013): Digital Dieting: From Information Obesity to Intellectual Fitness. Ashgate, Farnham.

 

If I could turn back time (I wouldn't)

During one of my sleepless nights I ended up in Twitterland with a few visits to the State of Facebook. Apart from the usual stuff, I noticed an article from the Times of San Diego, titled "The Hidden Costs of E-Books at University Libraries". This article has apparently been shared and liked and retweeted by thousands of people. Even librarians have liked and recommended it.

The article is written by Peter C. Herman, a professor of English Literature, and I applaud anyone who takes a critical interest in library services, especially from the ones we design our services for: students and academic staff.

The demise of inter-library loans
Herman points at many very important issues concerning e-books and I completely agree with some of his analysis. One of the main problematic issues about e-books is the way they affect interlibrary loans. Very few publishers/e-book vendors allow books to be accessed by people outside the paying/subscribing institution. This "effectively kills inter-library loan", as Herman quite correctly asserts. The end of inter library loans represents a real shift in the library world, and not for the better. As it is now, if a patron needs a book that we don't own at my library, we will borrow it from another library, be it from Oslo or Ottawa. Postage and packaging is not free of course, but we pay no fees to the lending libraries, and the patron does not pay anything at all. We provide literature where we can, that is our motto. With e-books, there are usually only two options. Borrow the printed version (if possible) or buy the e-book (if possible). 

Death by bundling
This last point leads us to another major challenge that Herman considers, and with which I also agree. Buying an e-book is not really a straightforward operation. (As purchasing a printed book is.) Many minor publishers don't sell e-books at all. But more problematic: Many major publishers refuse to sell single e-books, and present instead bundles or packages of e-books in an all-or-nothing-offer, in theory quite reasonably priced if we look at the average price per book. The problem is that this limits the libraries' freedom of choice immensely. If we buy some e-book packages from 3-4 publishers, there is usually no funds left for other publishers. I think it is important that librarians all over the world recognise this as a problem and take a stand against it. Next year, I will probably not buy the usual e-book packages from one of the major publishers, simply because I can't pick and choose the titles that will be best for my library patrons. Having said that, there are exceptions out there, and even though I don't like to mention any names in this connection, I must praise Cambridge University Press for (still) letting us buy single, high quality e-books.

Norway v. The United States
Before I continue, I will point out that I work at a Norwegian university library, and I know that our situation differs in many aspects from the American libraries. Still, mostly our experiences and practices are quite similar, I think.

One of the differences I see according to the article is the pricing of e-books. In my experience, e-books are usually not cheaper than printed books. This is probably because in Norway, VAT is added on e-books, but not on printed books. (Yes, I know - quite incredible!) Another reason might be that we buy multi user licenses for most of our e-books, thus avoiding one of Herman's problems. The extra costs are justified by the fact that these books don't need shelving or other physical handling. Just getting enough shelf space is quite a challenge in a modern library.

Herman also describes only two routes to e-books: PDA (patron driven acquisition) and subscription. At my library, we use both of these options, but also a third one, which is buying (single titles or packages) from publishers. These books can be annotated, printed, downloaded, and read on (almost) whichever reader you prefer. Clearly, the best option. Subscription of e-books are not really something we recommend, but we have tried it.

How was it for you, dear?
The first problem I have with Herman's article is the way he asserts that reading an e-book is a lesser experience than reading a printed book. He even compares it to the difference between watching a movie at home and watching it at a cinema. This is his personal opinion, but I beg to differ! He even claims that "recent studies prove beyond doubt" [my italics] that e-books discourage intense reading and deep learning. I suppose there are certain scientific studies that prove something beyond doubt, but this is certainly not the case concerning the reading of e-books. Some of these studies have weak conclusions and some are even  seriously flawed in that they compare the degree of learning from the two formats, not taking into consideration that most of the participants have a whole lifetime of experience with printed books, and sometimes only hours of experience reading e-books, which naturally will affect the outcome. My prediction is that these differences will even out when e-book reading becomes the norm. 

Copy right, copy left!
He then goes on to say that paper books "have no limitations". Really? Apart from the fact that they are only available for one person at the time, and that you need to visit a physical place to borrow and return it, and you can only keep it for a certain amount of time, and if you need it on a Sunday you can't have it because the library is closed, and if someone put it in the wrong place on the shelf, it is impossible to find, and if someone spills coffee on it, it might have to be binned and might not be replaced.

And then he argues that you cannot download the entire book from Ebrary. Well how much can you download from a printed book? In Norway, at least, there are actually rules for how much you are allowed to copy from a printed book. And guess what! It is 15 % or a whole chapter, and 30 % from older books. Not that different from Ebrary, you see! (And just to make it clear, Ebrary is NOT an optimal e-book platform.)

Back to life, back to reality!
Lastly, the article claims that e-books "threaten to destroy the very notion of a library". Which I think is a rather sad statement. Should libraries not change? Schools have changed, hospitals have changed, banks, and even pubs change to adjust to the time we live in. Why should libraries stay the same? Should we ignore technology? The internet? The needs from students and the research community? Should we go back to an all-paper collection? I think not. Unless we want to see our jobs become a thing of the past.

To all of you who liked Herman's article: I do understand why, but frankly, people: There is no way back!

Quite pretty, but we don't need them anymore.

Skal man alltid velge kvalitet? E-bøker nok en gang!

For å ta det viktigste først: Jeg er en sterk forkjemper av e-bøker. Det er ufattelig mange fordeler med bøker i elektronisk format. Jeg kan telle på en hånd de få papirbøkene jeg har kjøpt til meg selv de siste årene. (Til sammenlikning har jeg kjøpt rundt 60 bøker til Kindlen min de siste 4 årene.)

Også i biblioteksammenheng er fordelene med e-bøker store. De tar ikke plass i hylla, de forsvinner ikke like lett som papirbøkene, de samler/lager ikke støv, og de er aldri utlånt. (Ved UB i Tromsø har vi ikke utlånsordning på e-bøker, men "åpen" tilgang til alle våre brukere.)

Vi bestreber oss på kjøpe e-bøker av høy teknisk kvalitet. Det innebærer at bøkene skal være gode å lese, man bør kunne laste ned/skrive ut/kopiere hele eller deler av boka og det må være enkelt å få tilgang. Mange forlag tilbyr gode e-bokløsninger, f.eks. Springer, Wiley Blackwell og Cambridge University Press. Men hva gjør man når forlaget nekter å selge e-bøker enkeltvis og forlanger at vi må kjøpe en hel pakke med e-bøker? Det gjør for eksempel Oxford University Press (og flere andre forlag). Det skaper et lite dilemma for oss som skal kjøpe bøker til UB. Om man ønsker å kjøpe en bok direkte fra Oxford UP, som også har god teknisk kvalitet på e-bøkene sine, må man altså kjøpe en rekke andre bøker i tillegg, og dermed betale for bøker man egentlig ikke trenger (eller har råd til).

Alternativet er å kjøpe boka fra et nettsted som selger bøker fra mange forlag, men der den tekniske kvaliteten er lavere (altså en aggregator, som vi sier på biblioteket.) Ebrary er en slik leverandør av e-bøker. Dermed klør jeg meg i hodet og lurer på om tilgang betyr mer enn teknisk kvalitet. Innholdet er jo det samme. Spørsmålet er om våre brukere er like opptatt av teknisk kvalitet som vi på UB? I vår streben etter å prioritere kvalitet til enhver pris ender vi altså opp med å kjøpe haugevis av e-bøker vi ikke trenger, i stedet for å fire litt på kravene og heller kjøpe bøker fra Ebrary med god samvittighet. Er dette en typisk bibliotekar-greie? Perfeksjonisme i alle ledd? Ikke vet jeg.

Når jeg tenker meg grundig om (og det gjør jeg både titt og ofte) blir jeg i grunnen overbevist om at jeg heretter skal overse forlag som nekter å selge enkeltbøker direkte. Det er en forretningsmodell som tidsskriftforlagene tjente (og fortsatt tjener) grovt på. Kanskje på tide at vi reiser oss og sier nei takk til slike pakkeløsninger. 

Everyday is silent and grey?

I have just read the book Humor and Information literacy by Joshua Vossler and Scott Scheidlower. The book is directed at librarian teachers, and contains many good suggestions on how to make your lectures more appealing to students. It is easy to read and have lots of examples and reading it is not a complete waste of time. This little blog post is not about the book, however, it is about what seems to be the fundamental idea behind the book: Information literacy/library instruction/librarians is/are so boring we need to include a handful of jokes.This is exemplified by the following passage: "I cannot imagine that anyone who walks into a library instruction session expects an ideal performance. They are too busy dreading the coming hour of boredom". The authors cite someone else here, so this is not necessarily their viewopint.

I agree with the fact that some library instruction can be dreadfully boring. But so can chemistry, business or art history lectures. But I have yet to meet a lecturer in chemistry who thinks his subject is boring. What have we librarians done to get this reputation, and not least, to think these thoughts about the profession we have voluntarily chosen to work in for a longer or shorter part of our lives?

I don't find my work boring at all. I think I have a truly interesting job which I am very passionate about. I work with the dissemination of knowledge - what could be more exciting than that? When I teach information literacy I teach students how find, use and evaluate information. I try to make them think critically about what they read and write. I try to make them learn more and better. If I actually found these topics boring I should not be allowed to go near a classroom to teach.

My point here is not that I think students find our classes fantastically fascinating. I know they are bored. But they are bored in almost any classroom. I am frequently bored myself when attending lectures, usually because I'm too tired too pay attention. My point is that we as librarians must have another attitude to our job. We apparently need more confidence and more enthusiasm. Without these we shouldn't be teaching. It's as simple as that. An enthusiastic teacher can make anything interesting.

Back to the book: please don't hesitate to bring humour into your teaching, but not because what you're saying is intrinsically boring, but to make your lecture EVEN BETTER.

Vossler, Joshua and Scott Scheilower (2011): Humor and information literacy : practical techniques for library instruction. Santa Barabara: Libraries Unlimited.

Lesegruppa Belyst: September 2013

Etter en lang og fin sommer er aktiviteten på UB igjen på topp. I skrankeområdet vrimler det av studenter, vi kaster oss ut i både det ene og det andre prosjektet og vi kurser og underviser som aldri før. Til tross for, eller kanskje nettopp på grunn av, all denne travelheten er det viktig at vi tar oss tid til å bygge bibliotekkompetanse og diskutere relevante temaer med kollegaer. Ergo lesegruppa Belyst, som altså møtes en gang i måneden.

Høstens første artikkel var "First impressions and the reference encounter: The influence of affect and clothing in librarian approachability." Nå tror jeg ikke man skal begynne å innføre fargekoder for påkledning i skranken, men i det store og hele en meget nyttig artikkel som tar for seg viktige faktorer i ethvert serviceyrke. Hva kan vi bak skranken gjøre for å gjøre det lettere og mer ufarlig for låneren å ta kontakt med oss? Artikkelen viser oss at det i noen tilfeller er svært enkle virkemidler som skal til, for eksempel å bruke navneskilt, smile og få øyenkontakt med låneren. Å være opptatt med en bok eller noe som skjer på PCen virker negativt på brukeren.

Dessverre var det ikke så mange som hadde tid til å møte opp denne gangen, men diskusjonen gikk likevel friskt. Jeg sier dessverre fordi dette er et tema vi i liten grad diskuterer til vanlig her på UB, selv om all fornuft tilsier at det burde være svært sentralt. Vi har alle behov for å tenke over hvordan vi opptrer i skranken. Personlig er jeg avhengig av å få unna andre ting mens jeg sitter i skranken, for eksempel klassifisering og bokbestillinger, så til tider ser jeg ned i en bok eller på PC-skjermen. Ettersom mange av oss har flere arbeidsoppgaver enn man strengt tatt har tid til å gjennomføre er det lite sannsynlig at jeg vil slutte å klassifisere i skranken. Men alt med måte, kan man jo si. Jeg er nok ikke den eneste i bransjen som har hatt stabler med bøker foran meg i skranken. Dette er jeg blitt veldig bevisst på å unngå nå.

Det viktigste er imidlertid å se "ufarlig" ut. For de av oss som er befengt med medfødt BRF* krever det faktisk litt øvelse å skulle se smilende og vennlig ut hele tiden:) Men også det kan bli en vane ... I tillegg er det viktig å fange blikket til de lånerne som vandrer litt nølende forbi. Selv om de ikke har tenkt å spørre om noe gir det som regel et god følelse å vite at man blir "sett".

Bibliotekene har et usedvanlig godt rykte på seg, og man skal lete lenge etter noen som har mye å utsette på oss i bransjen. Det kan hende dette skyldes at vi er veldig gode på service. Det kan også skyldes helt andre ting. Mitt inntrykk er uansett at vi kan bli mye bedre i vår kundebehandling. Derfor håper jeg at dette temaet ikke er ferdigdiskutert.



*BRF = tullebegrep som betyr 'bitchy resting face', altså det å se sint/alvorlig/sur ut når man slapper av (eventuelt konsentrerer seg), selv om man ikke er det.

Bonnet, Jennifer L., & McAlexander, Benjamin. (2013). "First Impressions and the Reference Encounter: The Influence of Affect and Clothing on Librarian Approachability." The Journal of Academic Librarianship, 39(4), 335-346. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.acalib.2012.11.025

Lesegruppe: mai 2013

Lesegruppa hadde møte i mai også, men dessverre var jeg opptatt denne gangen også. Månedens tema var artikkelen "Six social-media skills every leader needs" av Roland Deiser og Sylvain Newton. Fra de som var til stede meldes det om bra diskusjon om bibliotekets forhold til sosiale medier.

Lesegruppa har forresten fått et ordentlig navn: Belyst

Håper jeg kan delta neste gang! Dette er en viktig og fin aktivitet på UB:)


Deiser, Roland og Sylvain Newton: "Six social-media skills every leader needs". McKinsey Quarterly, February 2013. http://www.mckinsey.com/insights/high_tech_telecoms_internet/six_social-media_skills_every_leader_needs [Lesedato 10.05.2013]